Chat med oss eller spør Nova Kundeservice Privat

Ordforklaringer og bankuttrykk i forbindelse med boligkjøp

Ordliste

Her får du en oversikt over vanlige ord og uttrykk som brukes i forbindelse med boligkjøp.

Aksjeleilighet

Du kjøper en aksje i boligaksjeselskap. Boligaksjeselskapet eier igjen for eksempel en boligblokk. Man får bruksrett til leiligheten gjennom at vedtektene bestemmer at aksjen i aksjeselskapet ikke kan selges uten at «retten til boligen» selges med den spesifikke aksjen. Aksjeleiligheter ligner mye på borettslag, og er en etablert og trygg eierform. Det er ikke lenger lov å stifte nye boligaksjeselskaper, men eierformen henger igjen noen steder. Andelen av fellesgjelden pluss kjøpesummen utgjør leilighetens verdi.

NB! Selv om en ekte aksjeleilighet er en veletablert og trygg eierform bør man være obs på at det skal være en klar binding mellom aksje og retten til bolig i vedtektene. Er det ikke en klar binding så er det ikke en ekte aksjeleilighet og man bør holde seg langt unna!.

Annuitetslån

Et lån som nedbetales med like store terminbeløp, helt til lånet er betalt tilbake. I starten er avdragsdelen liten, mens rentedelen er stor. Etter hvert stiger avdragsdelen og rentedelen blir mindre. Dermed er summen konstant så lenge renten ikke endrer seg. 

Avdrag

Hver måned betaler du et terminbeløp som består av avdrag, renter og termingebyr. Avdraget er den delen av tilbakebetalingen som reduserer selve lånebeløpet ditt.   

Borettslag

Dette er et andelslag som gir andelseierne bruksrett til en av boligene. Du er andelseier, leier en leilighet av borettslaget og er i tillegg medeier i borettslaget. Vær obs på eventuelle særregler når det gjelder oppussing, forkjøpsrett og fellesgjeld. 

Bud

Bekreftelse på at du vil kjøpe boligen til en pris du oppgir. Første bud må være skriftlig, mens eventuelle bud i ettertid kan gis per telefon til megler. Bud er bindende til akseptfristen går ut. Det vil si at du ikke kan trekke tilbake budet eller angre deg når bud først er gitt.  

Dokumentavgift 

En pålagt avgift du må betale til staten når du overtar som eier av en eiendom (selveier) og tinglyser dette i et offentlig register. Avgiften er på 2,5 prosent av kjøpesummen og det er kjøper som betaler denne avgiften. 

Vær obs på at kjøpesummen som fremgår i ditt finansieringsbevis også skal dekke dokumentavgiften og andre omkostninger. 

Etableringsgebyr

En engangssum du må betale for å få opprettet et lån. Hvis du har BSU i Nordea slipper du å betale etableringsgebyr. 

Fellesgjeld

Leilighetens andel av borettslagets gjeld. Gjelden fordeles på hver boenhet og kommer i tillegg til kjøpesummen. Fellesgjelden nedbetales gjennom husleien. 

Når du skal kjøpe en bolig som har fellesgjeld skal finansieringsbeviset ditt kunne dekke kjøpesum og fellesgjeld. 

Finansieringsbevis (Lånebevis\lånetilsagn)

En bekreftelse fra banken som sier hvor mye du kan kjøpe for. Det sier hvor mye du vil få i lån innenfor et avtalt beløp og hvor mye du har i egenkapital. Dette er viktig å ha før du blir med i en budrunde. Et finansieringsbevis varer i 3 måneder, er gratis og uforpliktende. 

Forkjøpsrett

Medlemmer i et borettslag har første rett til å kjøpe boligen i samme borettslaget, tilsvarende høyeste bud som er kommet inn. Det er ikke alle borettslag som har denne ordningen. 

Heftelse

En form for avtale som setter en begrensning eller forbud, som for eksempel at du ikke kan bygge på boligen din eller bruke eiendommen til andre formål en det som står oppført. Slike avtaler er tinglyst, det vil si at de er oppført i et offentlig register, også kalt grunnboken. 

Heftelser kan være positive og negative og knyttet både til person og eiendom. Eksempelvis kan en ”fiskerett” være en positiv heftelse knyttet til personen som eier eiendommen. Mens tillatelse til å kjøre på veien som går over naboens eiendom, er knyttet til eiendommen. En heftelse kan også omtales som en servitutt. 

Hjemmelshaver

Den/de som står som eier(e) av fast eiendom i grunnboken.

Kausjon/kausjonist

Kausjon stilles ofte som tilleggssikkerhet for lån der det er høy belåning i forhold til verdi på boligen. En kausjonist er en som garanterer for at du kan betale tilbake hele eller deler av lånet ditt. Hvis du ikke klarer å betjene lånet ditt, er det kausjonisten som overtar dine forpliktelser i henhold til egen avtale med banken. 

Kausjon blir nesten ikke brukt lenger, det mange mener når de bruker ordet kausjon er faktisk realkausjon. Se under for forklaring av realkausjon.  

Realkausjonist

Har du for lite egenkapital til å kjøpe den boligen du ønsker, så kan en realkausjonist stille opp for deg med tilleggssikkerhet for lånet ditt. Banken krever da at realkausjonisten stiller noe konkret av betydelig verdi som sikkerhet for lånet du får. Som oftest er dette gjennom pant i fast eiendom, som for eksempel bolig, hytte osv. En realkausjonist garanterer for at du kan betale tilbake den delen av lånet ditt som han/hun har stilt sikkerhet for. 

Eksempel: 

Du mangler kr. 300.000,- i egenkapital for å kjøpe en leilighet til kr. 2.500.000,-. Foreldrene dine stiller opp som realkausjonister med sin hytte som tilleggssikkerhet for ditt lån. Banken tar da pant i hytta til dine foreldre på kr. 300.000,- for å dekke opp for manglende egenkapital. Ansvaret foreldrene dine har tatt på seg begrenser seg til de kr. 300.000,- pluss eventuelle påløpte renter og gebyrer ved lånet.

Medlåntaker

En medlåntaker vil være nødvendig dersom du mangler betjeningsevne for å få det lånet du søker om. Dette kan være nødvendig selv om du har råd til både lån og andre utgifter. Bankene er lovpålagt av myndighetene å påse at kunder tåler en renteøkning på 5 % -poeng. Sammen med medlåntaker kan dere stille sterkere fordi dere blir to om lånet, det er to inntekter som tas hensikt til når banken beregner betjeningsevne i forhold til lånet. Medlåntakeren blir solidarisk ansvarlig for lånet og har dermed et like stort ansvar for at lånet blir betalt tilbake som deg. Det å bli medlåntaker innebærer et vesentlig større ansvar enn å kun bli realkausjonist fordi man blir ansvarlig for hele lånet.

Pant

Sikkerhet i eiendom som garanterer at banken får tilbakebetalt lånet. Det utstedes en panterett  (pantobligasjon) som viser at en slik avtale er inngått. 

Renter

Renter er hva det koster å ha et lån, og oppgis alltid i prosent. Man skiller mellom nominell og effektiv rente. 

Nominell vs effektiv rente

Nominell rente er den renten man må betale i året for å låne penger. Det er en prosentmessig størrelse som ganges med lånet. Betaler man for eksempel 3 % i årlig nominell rente på et lån som er på kr. 1.000.000,- vil man betale kr. 30.000,- i årlig nominelle renteutgifter. Sjekk alltid hva den effektive renten er.

Effektiv rente er den totale kostnaden du faktisk betaler for lånet i prosent. Effektiv rente er altså den nominelle renten pluss gebyrer. Betaler man for eksempel 3 % i årlig nominell rente på et lån som er på kr. 1.000.000,- i tillegg til kr. 5.000,- i årlige gebyrer så vil de totale kostnadene beløpe seg til kr. 35.000,- og den effektive renten blir dermed 3,5% (35.000/1.000.000).

Les mer om nominell og effektiv renteÅpnes i nytt vindu.

Sameie

Når to eller flere personer eier en bolig eller eiendom sammen. 

Selveierbolig

Betegnelse på selveierleiligheter, eneboliger, rekkehus, hytter og gårdsbruk med eget gårdsnummer, bruksnummer og seksjonsnummer i grunnboken. Grunnboken er et offentlig register som viser hvem som eier eiendommene og eventuelle heftelser. Husk at det påløper dokumentavgift ved kjøp av selveierbolig på 2,5 %.

Serielån

Et serielån er et lån med variable terminbeløp, hvor avdragene er de samme hver gang. Rentedelen synker etter hvert som lånet blir nedbetalt, og dermed vil terminbeløpet bli mindre og mindre. 

Solgt ’som den er’

Boligen selges som den er med de feil og mangler som synes. I dette tilfellet har selger begrenset ansvar for feil og mangler, men må likevel gi korrekte opplysninger om boligen.

Terminbeløp

Hver måned må du betale avdrag, renter og termingebyr. Terminbeløpet er summen av dette, som du betaler hver måned.   

Termingebyr/månedsgebyr

Et gebyr i forbindelse med hver betaling. 

Tinglysning

Alle dokumenter som går ut på å stifte, forandre, overdra, anerkjenne eller oppheve en rettighet i fast eiendom skal tinglyses. Opplysningene registreres i grunnboken. Formålet med tinglysning er å skape et rettsvern for rettigheter i fast eiendom. 

Tinglysningsgebyr

En avgift du må betale til staten for å registrere dokumenter/avtaler. Eksempel: Når du har kjøpt en selveierbolig må du betale gebyr for tinglysning av skjøte og panterett/pantobligasjon. Det er et gebyr per dokument. Spør banken / megler om du er usikker!  

Oversikt over stegene i boligprosessen

Steg 1:
Hva bør jeg tenke på når jeg skal kjøpe bolig?

Går du med tanker og drømmer om å skaffe deg ny bolig? Har du oversikt over økonomien din, hva du tjener og hvor mye utgifter du har?

Gå til steg 1

Steg 2:
Hvor mye kan jeg låne?

Hvor mye du kan låne avhenger blant annet av hvor mye du har i egenkapital. Kanskje du har spart i mange år, eller har du mulighet til å få hjelp av dine nærmeste?

Gå til steg 2

Steg 3:
Hva er lurt å tenke på før jeg låner?

Det finnes flere typer boliglån. Dette gjør det mulig å skreddersy lånet slik at det passer din økonomi og livsstil.
 

Gå til steg 3

Steg 4:
Hvordan søker jeg om finansieringsbevis og boliglån?

Det er enkelt å fylle ut en søknad via nettet. Vil du heller kontakte oss, er det best å avtale tid på forhånd.

Gå til steg 4

Steg 5:
Visning, bud og bekreftelse på finansiering

Her gir vi deg noen tips i forhold til visning og bud, og forskjellen mellom de ulike eierformene.
 

Gå til steg 5

Steg 6:
Hva skjer etter jeg har fått lånet og kjøpt bolig?

Det er nå låneavtalen trer i kraft og du kan begynne på en ny fase i livet. Men når starter nedbetalingen og hva skjer hvis du mister inntekten din?

Gå til steg 6