2. Ulik egenkapital, ulik fordeling av lån og lik eierbrøk i boligen
Mange par ønsker å eie likt, selv om de har ulik egenkapital. De ønsker også å bidra likt ved kjøpet av boligen. Det er ikke noe i veien for dette, den parten som har mindre i egenkapital vil da rett og slett bare ha en større del av lånet.
Eksempel: Dere har kjøpt en bolig som, inkludert alle omkostninger, koster kr. 6 000 000. Den ene av dere (Part A) har en egenkapital på kr. 1 400 000, og den andre (Part B) har en egenkapital på kr. 200 000. Den resterende delen av boligen finansieres ved låneopptak på kr. 4 400 000. For at begge parter skal bidra likt til kjøpet av boligen, må begge bidra med kr. 3 000 000 ved anskaffelsen. Dette løses ved at de tar ansvar for den delen av lånet som mangler for at deres bidrag skal være 3 000 000. For Part As del, så vil dens andel av lånet være kr. 1 600 000, og for Parts Bs del vil andelen av lånet være kr. 2 800 000. på det viset har de bidratt likt til finansieringen av boligen.
Ulik egenkapital, ulik fordelingSpesifikasjon | Part A | Part B | Totalt |
Egenkapital (kr) | kr 1 400 000 | kr 200 000 | kr 1 600 000 |
Lån (kr) | kr 1 600 000 | kr 2 800 000 | kr 4 400 000 |
Totalt | kr 3 000 000 | kr 3 000 000 | kr 6 000 000 |
Fordeling av lån | 36% | 64% | |
Noen velger å løse dette ved å ta hvert sitt separate lån, og andre velger å løse det ved å ha ett felles lån, men betale inn i henhold til hver sin andel av lånet. Begge deler er gode løsninger, men om dere velger å skjevfordele ett felles lån, er det viktig at det fremkommer av en kontrakt at dere har en ulik intern fordeling av lånet.
En slik løsning vil også gi en helt korrekt avkastning for investeringen hver av partene har gjort. Det kan være problematisk dersom den som da skal betale mer av lånet nå ender opp med å ha langt dårligere råd enn den som har en lavere andel av gjelden. Men for mange er dette en meget god løsning.