Priskutt på populære indeksfond

Det er inspirerende å se hvordan sparing i fond engasjerer stadig flere nordmenn. Mange har fått øynene opp for at langsiktig sparing handler mer om tid enn store innskudd. Men å få mest mulig ut av sparepengene krever mer enn bare tålmodighet – det handler om å spare smart. Likevel er det ikke alltid lett å vite hva det betyr i praksis. Skal du sette deg inn i aksjemarkedet og følge med på kursene hver dag?   

– Ikke nødvendigvis. For det finnes en enklere vei til langsiktig sparing: passive fond – også kalt indeksfond, sier Eger. 

Og for mange er det nettopp enkeltheten som gjør indeksfond attraktive. 

Det er fortsatt mange som tror at fondssparing er komplisert og kostbart.  

– Det er en seiglivet myte som vi nå ønsker å knuse en gang for alle. Ved å redusere kostnadene på noen av våre mest populære indeksfond, tar vi et viktig skritt for å gjøre det enda enklere og mer lønnsomt for folk å komme i gang med fondssparing, sier Eger.  

^{Endringen er i gang: Flere unge og voksne trosser nå myter om fondssparing og velger indeksfond som en vei til langsiktig sparing.} 

Han legger til:

– Mange har penger kun stående på konto som kan tape seg i verdi på grunn av inflasjon. Med et priskutt fra 0,4 % og 0,25 % ned til 0,19 % i årlige kostnader, ved investering i disse indeksfondene hos Nordea, fjerner vi en barriere for dem som har vært usikre på om fondssparing er noe for dem.  

Merk at selv om prisendringen gjør disse fondene mer attraktive, fører investeringer i fond med seg en viss risiko, og historisk avkastning er ikke en garanti for fremtidig avkastning.  

I takt med økt interesse for personlig økonomi, ser man en klar trend i hvordan folk flest velger å spare:  

– Vi ser en økende trend at både unge og voksne retter oppmerksomhet mot fond som spareform, særlig når det er snakk om å bygge økonomisk trygghet på lang sikt. Indeksfond er en god inngang til investeringsverdenen for de fleste – du slipper å ta stilling til hvilke aksjer du skal satse på, og du trenger heller ikke følge markedet fra dag til dag. I stedet kan du velge en fast spareavtale, hvor pengene investeres jevnt og trutt, uten ytterligere involvering, forklarer Eger.

^{Indeksfond er favoritten hos mange: Indeksfond gjør det enkelt for folk flest å komme i gang med sparing og investering.} 

En av de smarte tingene med langsiktig sparing i fond er det Albert Einstein skal ha kalt «den sterkeste kraften i verden» – nemlig renters rente-effekten. La oss si at du får litt vekst på sparepengene dine det første året. Neste år får du ikke bare vekst på de opprinnelige pengene, men også på gevinsten fra året før. Over tid kan dette føre til at sparepengene vokser langt raskere enn du først hadde sett for deg – spesielt hvis du lar dem stå i flere år. Effekten er ikke så synlig i starten, men etter noen år begynner den å merkes.  

^{Vil motivere flere: Som spareansvarlig i Nordea er Nicolay Eger stolt over å kunne tilby kundene indeksfond med betydelig lavere kostnader. Han vil motivere flere til å se verdien i langsiktig sparing.}

– For en 30-åring som setter av 3000 kroner i måneden, kan prisendringen og rentes rente-effekten bety forskjellen på å nå millionen noen år tidligere, forklarer Eger.  

Tobarnspappa, Øystein Wolf (50), som vi møtte i en tidligere artikkel, har spart i fond i flere år – selv med relativt små beløp hver måned. Hans filosofi er enkel: «Litt er bedre enn ingenting».  

– Jeg setter av en fast sum hver måned som jeg i hodet mitt tenker at ikke finnes. Målet er å spare langsiktig og prøve å la pengene ligge lengst mulig. En dag kan de brukes til større ting – bolig, bil eller noe ungene trenger – men ikke til hverdagsutgifter.  

^{Automatisk sparing: Øystein Wolf fra Nesoddtangen setter opp et fast trekk i måneden i stedet for å vente til månedsslutt for å se hva som blir igjen til sparing.}

Når Eger får spørsmål om sparing til barn, anbefaler han ofte indeksfond.  

– Sparing til barn er typisk langsiktig – pengene skal kanskje stå i 10, 15 eller 20 år før de brukes. Da er det viktig å velge en spareform som både har potensial for god avkastning og som ikke spises opp av høye kostnader. Her kommer indeksfond inn som et smart valg for foreldre som vil spare over tid. Disse fondene har lave gebyrer som betyr at mer av avkastningen blir igjen til barnet.  

^{Gaven som vokser med årene: For mange foreldre kan sparing i indeksfond være en meningsfull julegave – en investering som vokser med barna.} 

Passive fond, som indeksfond, har én hovedoppgave: å etterligne utviklingen til en bestemt aksjeindeks som for eksempel Oslo Børs Hovedindeks. Det innebærer at fondet investerer bredt, i flere selskaper samtidig, og speiler hele markedet fremfor å forsøke å slå det.  

– Det er derfor vi kaller det «passiv» forvaltning. Det handler ikke om at fondet er passivt i betydningen «gjør ingenting», men at det følger markedet fremfor å forsøke å slå det, forklarer Eger.  

^{Et godt sparevalg starter ofte med en samtale: Det kan lønne seg å snakke med en rådgiver i banken –  men også høre hvordan familie og venner sparer.}

Han tror mange som vurderer å starte med fondssparing, lar seg stoppe av usikkerhet eller følelsen av at man må ha forkunnskaper. Men i følge Eger selv handler det ikke om å være ekspert fra dag én:  

– Det viktigste er å ta det første steget –  og tenke langsiktig. Start i det små, og still oss gjerne spørsmål underveis. Det er faktisk det som ofte skiller de som lykkes med sparing fra de som aldri kommer helt i gang. Sett av en fast sum i måneden, og la tiden gjøre jobben for deg, avslutter han.  

Merk at innholdet på denne siden er ment som generell informasjon til deg som leser. Ingenting på denne siden skal forstås som et personlig investeringsråd og skal heller ikke danne grunnlag for en investeringsbeslutning. Nordea anbefaler at du leser prospekt og nøkkelinformasjon for et produkt og kontakter en profesjonell rådgiver for en rådgivningssamtale før du tar en investeringsbeslutning.

Historisk avkastning gir ingen garanti for fremtiden. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.