Slik kan Kjersti ta igjen mannen – krone for krone

— Jeg kan se konturene av fremtiden, og dette er bare begynnelsen på et liv med stadig større forskjeller mellom oss, sier folkehelsekoordinatoren fra Kongsberg, Kjersti Hovland Rennestraum. 

Hun ser utover den nyinnkjøpte eiendommen deres. Huset som er fra 80-tallet lot de stort sett stå — det var hagen som måtte totalrenoveres. Prosessen endte på vel 500.000 kroner, en sum de tok selv da samboeren Martin Rui kunne legge ut. 

Økonomisk ubalanse: Kjersti strever med å oppnå samme økonomiske trygghet som samboeren Martin.

— Det hender jeg tenker at vi stiller likt fordi vi tjener like mye, men det gjør vi jo absolutt ikke. Jeg vil jo bli økonomisk uavhengig av mannen min.  Jeg er jo ikke det nå, og jeg ønsker minst mulig forskjell mellom oss, sier hun.

Men først, og for å ha sagt det: Kjersti er flink. Kjempeflink. Hun har fylt BSUen, hun sparer i fond, shopping driver hun lite med, og kjøp av lunsj på jobb er ganske utenkelig. Likevel er det altså denne ene forskjellen på henne og mannen som har forfulgt henne snart ti år inn i forholdet.

— Vi lever jo tilsynelatende veldig likestilt, betaler 50/50 på utgifter, tjener omtrent det samme og eier like mye av huset, sier hun. 

Om fjorten dager skal de gifte seg. De sparer like mye, men stresset som følger med sparingen er heller forskjellig. Han har jo rett og slett noe hun ikke har…Og hva er så egentlig det? Jo, det mannen Martin Rui har, er mer oppsparte midler.

Men hvordan ble det snakk om så store beløp? “Hemmeligheten” ligger i en avgjørelse Martin tok allerede som 16-åring. Og den er like enkel som den er genial: Han begynte å spare i aksjefond tidlig— og lenge før Kjersti. 

For ja, ifølge Nordeas investeringsrådgiver Benjamin Aune, er altså at pengene får stå investert i aksjer eller fond over mange år en kjent suksessoppskrift. Aune og hans kollegaer hjelper daglig kunder som ønsker å komme i gang med fondssparing, uavhengig av hvor mye de har å investere. 

Første steg mot smartere sparing: Aune opplever at mange tar kontakt med banken for råd og veiledning, enten det er snakk om kortsiktige eller langsiktige sparemål. 

— Skal du ha mulighet til å tjene godt på sparing, er det lurt å vurdere aksjefond, sier han og forklarer:

— For Martin sin del vil det økonomiske forspranget sannsynligvis også være selvforsterkende. "Selvforsterkelsen" skyldes aksjefondenes magiske “renters rente”-effekt, og nå gjelder det å følge med, for er det én ting du skal ta med deg fra denne artikkelen, så er det nettopp det: Renters rente-effekt. Det betyr at du hele tiden får renter på rentene du allerede har fått eller som i dette tilfellet, avkastning på avkastningen.

Gikk for aksjefond: Martins aksjefondsparing siden 16-årsalderen har gitt ham et solid økonomisk forsprang.

— Hvis du sparer 10 000 kr i året og vi forutsetter 7 % årlig avkastning, så får du 700 kr i avkastning det første året. Året etter får du avkastning på hele 10 700 kr og 7 % av det er 749 kr. Det betyr at du ikke bare får avkastning på de opprinnelige 10 000 kronene, men også på avkastningen du allerede har fått. Den store gevinsten er denne: Jo lenger du sparer, jo høyere blir summen du får avkastning på — og etterhvert kan dette få rakettfart! 

Jo høyere beløp du klarer å sette inn (dette vil være spesielt viktig i begynnelsen), jo større vil avkastningen kunne bli. For Kjersti som kjører langtidssparingen i fond, råder Aune henne til å øke aksjeandelen til 100 %, samtidig som hun må øke beløpet om hun skal ta igjen Martin. Det sagt: Fortsetter Kjersti kun som hun gjør i dag, sparer 2500 kroner i måneden i aksjefond med aksjeandel på 100 %, vil summen etterhvert likevel kunne bli, pen.

— For Kjersti er jo dette i stor grad pensjonssparing, som er en veldig viktig ting å spare til, forklarer Aune.

Kjersti tok sparepraten med rådgiver: Ønsker større økonomisk balanse i parforholdet og en tryggere fremtid.

La oss si at hun sparer til pensjonsalder som kanskje er 70 år den dagen hun går av, så er dette en tidshorisont på 38 år. MSCI WORLD (den globale aksjeindeksen) har de siste 38 årene gitt en årlig avkastning på 8,7 %. Hvis vi nå sier at dette blir rundt 8 % de neste 38 årene vil Kjersti sitte igjen med 4,2 millioner norske kroner. Dette eksempelet er dersom hun starter på scratch i dag, og er beregnet før skatt og produktkostnader. 

**NB! Det følger alltid en viss risiko med å investere i aksjefond, men historisk har dette altså vist seg lønnsomt i flere tiår. 

Burde man prioritere nedbetaling av lån eller å sette pengene i aksjefond?

Dette er avhengig av fremtidig avkastning på din fondsinvestering, din fremtidige boliglånsrente, din økonomiske situasjon, risikovilje, og tidshorisonten:

— Dersom du får en høyere avkastning på fondet ditt etter skatt og fondskostnader enn rentene på boliglånet ditt, vil det jo lønne seg å investere i aksjefond. Men igjen, da må du ha tid og velge et aksjefond med høyere risiko. Avkastningen på din fondsinvestering kan bli høyere enn din boliglånsrente, men den kan også bli lavere. Dette er risikoen du må tenke over. Husk at sparing i fond alltid er forbundet med en viss risiko og at gevinst er skattepliktig.

Åpenhet på hjemmebane: Martin og Kjersti snakker om økonomi og hvordan de sammen kan legge en smart sparestrategi.

Aune legger til:

—  Velger du sparekonto alene for langsiktige mål? Det betyr i realiteten at pengene dine kan miste kjøpekraft, eller at du kan tape penger. Ta kontakt med oss. Vi har mange gode rådgivere som kan hjelpe deg med å finne frem til en strategi tilpasset deg og din økonomiske situasjon, så du kan nå de sparemålene du har!

Kjersti som akkurat har vært i en slik rådgivningstime er enig.

— Det var fantastisk! Det er så inspirerende og matnyttig å se sine egne utgifter og inntekter bli satt inn i en strategi.

Her er Aunes beste råd:

1. Man snakker ikke sammen om økonomi: Mange unngår å snakke om penger og felles mål. Ta praten tidlig – før det blir et problem.

2. Man sparer i kun én sitt navn: Hvis bare én sparer, og alt står i dennes navn, risikerer den andre å stå tomhendt ved brudd dersom man ikke har en klar skriftlig avtale. Det kan derfor være lurt å opprette egne kontoer og fordele sparing rettferdig.

3. Man har en ujevn fordeling av sparing og forbruk: En klassisk felle er at én (ofte kvinnen) kjøper ting til hjem og barn, mens den andre sparer. Det kan gi store skjevheter ved et brudd.

4. Man har lav risikoprofil på langsiktig sparing: Kvinner velger ofte lav risiko i pensjonssparing, noe som kan gi langt lavere pensjon. Tenk langsiktig og juster risikoen deretter.

5. Man glemmer pensjon ved ulønnet permisjon: Den som er hjemme får ikke pensjonspoeng. Sørg for at det kompenseres, for eksempel ved å spare til pensjon for den hjemmeværende.