Header

Introduction

Fordeler ved å investere i obligasjoner

  • Relativt begrenset risiko, sammenlignet med andre spareprodukter.
  • Investeringen «passer seg selv» – du behøver ikke følge med på aksjekursene eller bekymre deg så mye over svingninger i markedet.
  • Forventet høyere avkastning enn sparing på konto.
  • Tilfører stabilitet i et fond bestående av aksjer og obligasjoner.
  • God sikring mot deflasjon i tilfelle av krisetider.

Hvordan fungerer obligasjoner?

En obligasjon fungerer ved at du som eier har lånt ut penger til staten eller et selskap. Det kan være flere grunner til at motparten låner penger, for eksempel for å finansiere den løpende driften. Obligasjoner er verdipapirer som handles på børsen, som aksjer og fond. Obligasjoner handles som oftest i like poster som for eksempel 10 000 kroner, og i prosent av sin låneverdi. Det kalles for det nominelle beløpet. 

La oss ta et eksempel: Hvis du kjøper en obligasjon med en pålydende verdi på 1 000 kr og en kupongrente på 5%, vil du motta 50 kr i rentebetalinger hvert år. Når obligasjonen når sin forfallsdato, vil du også få tilbake de 1 000 kr du opprinnelig lånte ut.

Hva er forskjellen mellom en aksje og en obligasjon?

En aksje er en eierandel i selskapet, mens en obligasjon er et lån til selskapet med en bestemt løpetid. 

Avkastningen i en obligasjon

Avkastningen i en obligasjon er renter, men man må også være oppmerksom på endringen i obligasjonskursene. Obligasjoner kan ha fast-, flytende- eller ingen kupongrente. Ved fastrente vil renten være den samme hele tiden, uansett hva som skjer i rentemarkedet. Flytende rente vil bevege seg etter utviklingen i markedsrenten. Går markedsrenten opp, går verdien av obligasjonen ned mens den løpende kupongrenten går opp og motsatt. 

Hvordan beregnes avkastningen for en obligasjon?

Obligasjonens pris

Når en obligasjon er utstedt og er på markedet, kan den handles fritt i annenhåndsmarkedet. Prisen på obligasjonen påvirkes av forandringer i rentemarkedet, og i forhold til kredittrisikoen på selskapet. 

Kupongrente

Investoren mottar regelmessige rentebetalinger på sin obligasjon. Dette er beskrevet i vilkårene for obligasjonen. 

Ulike typer obligasjoner

Statsobligasjoner er obligasjoner utstedt av staten. Obligasjonene blir ansett å ha lav risiko, siden staten er låntaker, og gir derfor en lavere avkastning.

Selskapsobligasjoner er et gjeldsbrev utstedt av et selskap. Risikoen og renten varierer etter hvor stor risiko det er for at selskapet ikke klarer å betale tilbake.

Grønne obligasjoner: Her lånes pengene ut til en type miljøprosjekt og pengene er øremerket til et grønt formål, som for eksempel finansiering av prosjekter knyttet til fornybar energi eller energieffektive byggelån. 

Risiko i obligasjoner

Sammenlignet med aksjer har obligasjoner ofte et lavere risiko nivå. Risikoen for obligasjoner kan deles opp i tre nivåer.

  1. Renterisiko måles med rentefølsomhet, også omtalt som renteduransjon. Rentedurasjon viser hvor mye verdien på obligasjonen eller obligasjonsfondet kan bevege seg ved en renteendring. 

  2. Kredittrisiko er risikoen om utsteder ikke klarer å overholde sine forpliktelser. Kredittrisiko bestemmes ofte av utsteders kredittverdighet. Denne er ofte analysert av et kredittvurderingsselskap. Jo større risiko det anses å være på selskapet, jo mere må de betale for at noen skal være villig til å låne penger til selskapet. 

  3. Likviditetsrisiko er risiko som gjelder for både aksjer og obligasjoner. Om du ønsker å selge obligasjonen før utløp, må det være en kjøper. Denne risikoen forsvinner nesten helt om du velger et fond istedenfor enkeltpapirer. Men ved ekstraordinære markedshendelser har det skjedd at det ikke er mulig å handle fond i en periode.

    Om du kjøper en obligasjon i utenlands valuta pådrar du deg også valutarisiko. 

Kredittverdighet

Når du låner ut penger, er det viktig å vite at dem du låner pengene til vil klare å betale deg tilbake.

Viktige faktorer er finansielle nøkkeltall som beskriver selskapets situasjon. Dette blir vurdert av kredittvurderingsselskaper som for eksempel Standard & Poor's (S&P). De sikreste obligasjonene vil ha en AAA-rating, mens selskapene med høyest risiko vil ha en D-rating.  

Selskapsobligasjoner deles ofte inn i kategorier som høy kredittverdighet «Investment Grade» og lav kredittverdighet «High Yield». Selskap fra BBB og oppover i tabellen blir sett på som Investment Grade. 

Standard & Poor's
AAA
AA
A
BBB
BB
B
CCC
CC
C
D

Diversifisering

Det er viktig å investere i flere obligasjoner eller et obligasjonsfond for å redusere risikoen. Spredningen gjør at forholdet mellom avkastning og risiko blir bedre, og du blir ikke like påvirket av en enkelthendelse som kan føre til at et selskap går konkurs, eller ikke klarer å betale tilbake. Det kan også være lurt å lage en portefølje med flere aktivaklasser, ved å ha aksjer og obligasjoner i samme portefølje. Ved en lavkonjunktur kan for eksempel aksjer falle i verdi, mens obligasjonene kan øke i verdi siden renten ofte faller.

Hvordan kan du handle obligasjoner gjennom Nordea

Fond: Gjennom fond er det enkelt å få eksponering mot mange obligasjoner. Du kan enten velge et obligasjonsfond eller et kombinasjonsfond som består av både obligasjoner og aksjer. Fond gir en god spredning og minsteinnskuddet for å investere er lavt. 

Om du ønsker å handle enkeltobligasjoner, ta kontakt med din rådgiver. Minstebeløpet for å investere i obligasjoner er 500 000 kr. Ta gjerne kontakt med din rådgiver for mere informasjon. 

Invester i obligasjoner gjennom et obligasjons- eller kombinasjonsfond

Du kan køpe fond i nettbanken.

Logg inn Åpnes i nytt vindu

Generelt om risiko ved sparing i fond

Historisk og forventet avkastning gir ikke garanti for fremtiden. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning.

Penger som plasseres i fond kan gå både opp og ned i verdi, og det er ikke sikkert at du får tilbake hele beløpet du satte inn. 

Kostnader er oppgitt i vår fondsliste.