Spesielt er det forventningene om stigende aksjekurser over tid som får mange til å investere i aksjer. Aksjekursene kan selvfølgelig også falle og avkastningen kan følgelig bli negativ. 

Generalforsamlingen kan beslutte at aksjeutbytte skal utbetales til aksjonærene i selskapet. Størrelsen på utbyttet blir hvert år bestemt på selskapets generalforsamling. Generalforsamlingen kan også beslutte at det ikke skal betales aksjeutbytte. Dette kan skje hvis virksomheten for eksempel går med underskudd eller har bruk for kapitalen til nye investeringer. 

Summen av det du får utbetalt i aksjeutbytte sammen med kursutviklingen på aksjen, utgjør din totale avkastning. Om du investerer i utenlandske aksjer, kan også valutabevegelser påvirke din avkastning.

Selskapsrisiko er en risiko som er unik for det enkelte selskapet. Et teknologiselskaps inntjening kan bli kraftig påvirket av konkurrerende teknologi. Det kan også vise seg at selskapet ikke har er tilstrekkelig orden på driften og kommer i problemer.  

Markedsrisiko er felles for alle selskaper eller en gruppe av selskaper. Ofte brukes en oppdeling på land-, region- og sektornivå. 

• Landrisiko tar til hensyn at den økonomiske situasjonen i hvert enkelt land er ulik. 
• Regionrisiko uttrykker risikoen forbundet med de ulike regionene. Store deler av Asia kan være i økonomisk krise, mens Eurosonen samtidig kan være i fremgang. 
• Sektorrisiko er et uttrykk for at selskaper i samme sektor kan bli utsatt for hendelser som generelt reduserer inntjeningen til hele sektoren. 

Du kan tape penger dersom et selskap, land, region eller sektor gjør det dårlig og aksjen faller i verdi.

Som investor må du forholde deg til:

• Markedsforhold og konkurransesituasjonen i sektoren
• Levetiden for selskapets produkter
• Avhengigheten av de viktigste kundene og leverandørene  
  

Du bør velge aksjer ut fra forventninger til selskapets fremtidige drift og inntjening. Vurder virksomhetens styrker og svakheter og muligheter og trusler.