Svindel

Her har vi samlet noen av de mest kjente formene for svindel, og tips til hvordan du kan beskytte deg mot svindelforsøk.

Ulike former for svindel:

Svindel på e-post og nett

Svindel på e-post eller nett

  • Svindlerne sender en e-post som utgir seg for å være fra banken din, Skatteetaten eller et annet kjent selskap. Meldingen ber deg om å klikke på en link. Linken leder til en falsk nettside kontrollert av svindlerne som fisker etter informasjon som BankID koder, passord eller kortinformasjon. Informasjonen misbrukes for å få tilgang til nettbank eller kort, eller brukes i identitetstyveri. 
  • Spoofing er en teknikk som benyttes av svindlerne for å få det til å se ut som om e-posten er sendt fra en annen e-postadresse. Det kan derfor se ut som om henvendelsen er fra Nordea, når den egentlig er fra svindlerne. 
  • Svindel på nett, i form av falske nettsider eller henvendelser på sosiale medier, er en økende trend. Det kan være meldinger fra en venn som har fått profilen sin hacket på Facebook eller Instagram, en nettside som reklamerer med gode tilbud, eller en henvendelse på Finn.no eller Tise hvor du mottar en link for å betale for kjøpet. Felles for alle disse er at du blir lurt til å oppgi personlig informasjon som senere misbrukes.

Råd

Hvis du har mottatt en mistenkelig e-post:

  • Sjekk avsenders e-postadresse nøye 
  • Spør deg selv; forventer jeg å få denne henvendelsen, og hva ber den meg om å gjøre?
  • Sjekk linken i e-posten ved å holde musepekeren over linken uten å trykke på det. Da kan du se hvilken side linken leder til.  
  • Er du fortsatt usikker? Søk opp nettsiden det vises til, i stedet for å gå via linken. 

Undersøk nettsiden nøye før du handler på nett 
Sjekk opp nettsiden på Trustpilot eller Google for å lese andres erfaringer.  

Har du blitt utsatt for svindel? 
Kontakt banken din umiddelbart.

Svindel på telefon
Investeringssvindel
Kjærlighetssvindel
Pengemuldyr
Rapporter svindel

Svindel på e-post eller nett

  • Svindlerne sender en e-post som utgir seg for å være fra banken din, Skatteetaten eller et annet kjent selskap. Meldingen ber deg om å klikke på en link. Linken leder til en falsk nettside kontrollert av svindlerne som fisker etter informasjon som BankID koder, passord eller kortinformasjon. Informasjonen misbrukes for å få tilgang til nettbank eller kort, eller brukes i identitetstyveri. 
  • Spoofing er en teknikk som benyttes av svindlerne for å få det til å se ut som om e-posten er sendt fra en annen e-postadresse. Det kan derfor se ut som om henvendelsen er fra Nordea, når den egentlig er fra svindlerne. 
  • Svindel på nett, i form av falske nettsider eller henvendelser på sosiale medier, er en økende trend. Det kan være meldinger fra en venn som har fått profilen sin hacket på Facebook eller Instagram, en nettside som reklamerer med gode tilbud, eller en henvendelse på Finn.no eller Tise hvor du mottar en link for å betale for kjøpet. Felles for alle disse er at du blir lurt til å oppgi personlig informasjon som senere misbrukes.

Råd

Hvis du har mottatt en mistenkelig e-post:

  • Sjekk avsenders e-postadresse nøye 
  • Spør deg selv; forventer jeg å få denne henvendelsen, og hva ber den meg om å gjøre?
  • Sjekk linken i e-posten ved å holde musepekeren over linken uten å trykke på det. Da kan du se hvilken side linken leder til.  
  • Er du fortsatt usikker? Søk opp nettsiden det vises til, i stedet for å gå via linken. 

Undersøk nettsiden nøye før du handler på nett 
Sjekk opp nettsiden på Trustpilot eller Google for å lese andres erfaringer.  

Har du blitt utsatt for svindel? 
Kontakt banken din umiddelbart.

Svindel på telefon

Svindlerne sender en tekstmelding
De utgir seg for å være fra banken din, Skatteetaten, bankID eller et annet kjent selskap. Meldingen ber deg om å klikke på en link eller ringe et nummer for å "verifisere", "oppdatere", eller aktivere" kontoen din. 

  • Linken leder til en falsk nettside kontrollert av svindlerne som fisker etter informasjon. Telefonnummeret leder direkte til svindlerne som utgir seg for å være fra «banken din». 
  • Informasjonen misbrukes for å få tilgang til nettbank eller kort, eller brukes i identitetstyveri. 

Svindlerne kan også ringe deg
Ofte utgir de seg for å være fra banken din, Økokrim eller Politiet. De forteller at noe er skjedd, og for å hjelpe deg trenger de informasjon som bankID passord og koder, eller at du bekrefter noe med bankID på mobil. 

  • Microsoft-svindel er en variant av telefonsvindel. Her får du beskjed om at det har oppstått et problem på datamaskinen din. De som ringer utgir seg for å ringe fra Microsoft og tilbyr å hjelpe deg. For å hjelpe deg trenger de tilgang til PCen din, eller at du betaler en mindre sum penger. 

Spoofing
Dette er en teknikk som benyttes av svindlerne for å få det til å se ut som om tekstmeldingen eller anropet er fra et annet navn eller nummer. Det kan derfor se ut som om henvendelsen er fra Nordea, når den egentlig er fra svindlerne

Råd

Pass godt på Bank-ID koden og passordet ditt
Husk at dette er personlige opplysninger som ikke skal deles med noen – uansett hvem som spør. 

Hvis du mottatt en mistenkelig SMS? 

  • Sjekk avsenders telefonnummer nøye 
  • Spør deg selv; forventer jeg å få denne meldingen/henvendelsen, og hva ber den meg om å gjøre? 
  • Vær forsiktig med å klikke på linker i SMS. Er du i tvil? Dobbeltsjekk avsenderen og søk opp nettsiden det vises til, i stedet for å gå via linken.

Har du blitt utsatt for svindel? 
Kontakt banken din umiddelbart.

Investeringssvindel

Det er mange ulike former for investeringssvindel, men som oftest fristes det med gunstige investeringer i produkter eller tjenester som få har kunnskap om, som kryptovaluta eller valutaspekulasjoner. Det markedsføres ofte aggressivt i sosiale medier med annonser som misbruker kjente personer for å skaffe legitimitet. Man kan også bli kontaktet over telefon. 

De kriminelle oppretter falske nettsider som viser påstått kursutvikling, og offeret kan motta fiktive kvitteringer og dokumentasjon på investering og gevinst. I noen tilfeller tilbyr svindlerne seg å hjelpe med investeringen ved å installere et program på offerets datamaskin. Programvaren gir svindlerne tilgang til innholdet på datamaskinen.  

Mange oppdager først at de har blitt utsatt for investeringssvindel når de forsøker å ta ut gevinsten. Da får man beskjed om å betale et gebyr for å få ut pengene, men dette er kun et triks for å lure offeret til å investere mer. Mange opplever også å bli kontaktet på nytt etter svindelen av noen som utgir seg for å være fra banken eller politiet og som tilbyr å hjelpe med å få pengene tilbake. 

Råd

  • Loves det urealistisk høy avkastning, og lav eller ingen risiko? 
    Dersom noen har funnet en tilnærmet risikofri måte å tjene masse penger på bør man spørre seg hvorfor de ønsker å dele denne metoden med akkurat deg.
  • Gjør undersøkelser av produktet du skal investere i;
    Hvordan fungerer egentlig produktet, hvem står bak, mener andre personer at produktet er svindel? 
  • Vær kritisk til gunstige investeringer
    Hvis noe virker for godt til å være sant, så er det ofte det. 
  • Hvis du allerede har vært utsatt for svindel så vær oppmerksom på fremtidige svindelforsøk.
    Svindlerne kan kontakte deg igjen, eller selge informasjonen din videre til andre kriminelle. 

Kjærlighetssvindel

I kjærlighetssvindel blir offeret lurt til å tro at de innleder et forhold til en annen person, og blir senere bedt om å hjelpe personen økonomisk. Det starter ofte med at man blir kontaktet på sosiale medier eller en datingside av en attraktiv person som viser stor interesse og omsorg. 

Det kan ta måneder eller år før forespørselen om penger kommer. På det tidspunktet har relasjonen utviklet seg så lenge at det ofte er vanskelig for offeret å innse at han eller hun har blitt utsatt for svindel. Ofrene kan tape store summer og mange tar opp lån, eller selger eiendeler for å finansiere overførslene til svindlerne. 

Råd

  • Vær forsiktig med å dele for mye informasjon om deg selv på sosiale medier og datingsider.
  • Dersom du blir spurt om å hjelpe andre økonomisk; ta en fot i bakken og rådfør deg med andre du kjenner og stoler på. 
  • Aldri send penger til noen du ikke har møtt.
  • Pass på å ikke bli et pengemuldyr; aldri overfør penger på vegne av noen andre.

Pengemuldyr

Et pengemuldyr er en person som overfører penger på vegne av noen andre, mot betaling. Det kan skje via Vipps, overføringer eller kontant. 

Kriminelle rekrutterer pengemuldyr for å hvitvaske utbytte fra kriminelle handlinger; som svindel, menneskehandel eller narkotikasalg. Ved å legge til et ledd i pengeoverføringen gjør de kriminelle det vanskeligere å spore pengene. 

Hvem som helst kan bli spurt om å bli et pengemuldyr, men ofte er det mennesker i en allerede økonomisk sårbar situasjon som de kriminelle går etter; arbeidsledige, studenter og unge mennesker. Det fristes gjerne med jobbtilbud eller annonser i sosiale medier med mulighet for "lettjente penger". 

Råd

  • Hvis du får et jobbtilbud; undersøk selskapet på forhånd, og aldri aksepter en jobb hvor du blir bedt om å stille din egen konto til disposisjon for å overføre penger på vegne av noen andre. 
  • Vær kritisk til annonser i sosiale medier som frister med "lettjente penger". 
  • Aldri overfør penger, eller ta ut/sett inn penger på vegne av andre.
  • Aldri oppgi bankinformasjon din til noen du ikke kjenner og stoler på - og aldri til noen du møter på nett. 
  • BankID koder og passord må aldri deles med noen - uansett hvem som spør. 

Rapportér nettsvindel

Dersom du har mottatt en e-post som du mistenker er falsk eller forsøk på svindel så kan denne videresendes til   som informasjon. Merk at du ikke vil få svar på henvendelsen.

Har du mottatt en SMS som du mistenker er falsk eller forsøk på svindel, kan denne videresendes til oss på telefon 06001. Legg inn kodeord MAL først i meldingen. 

Dersom du har mottatt en e-post eller SMS hvor du har trykket på lenken og gitt fra deg informasjon er det viktig for oss å bli informert om dette så fort som mulig. Vi vil videre iverksette nødvendige tiltak. Ta kontakt med oss på telefon: 

  • Personkunder kan kontakte Kundeservice 232 06001
  • Bedriftskunder kan kontakte Kundeservice 232 06002

Husk at du selv kan sperre kortene din i mobilbanken eller nettbanken hvis du mistenker at du har blitt utsatt for et svindelforsøk.