Nordeas eksperter om økonomien i 2024

– Mange land, inkludert Norge, har opplevd økt inflasjon i denne perioden, hvor vi forbrukere har måttet betale mer for de samme varene og tjenestene. Dette reduserte forbrukernes kjøpekraft, ettersom inntektene ikke økte proporsjonalt med prisstigningen. Norges Bank justerte rentenivået for å få ned inflasjonen, og dette har påvirket renten på lån og innskudd. Vi har fått høyere renter på boliglån, og de som har flytende rente på sine lån, noe de fleste i Norge har, har fått økte månedlige utgifter samt redusert disponible inntekt. Videre har høyere renter også gjort det mer attraktivt å spare på sparekonto, da bankene har økt innskuddsrenten. 

– Med tanke på at Norges Bank har signalisert at rentetoppen er nådd, og at det kan komme rentenedsettelse fra høsten 2024, er det flere ting som kan prege folks økonomi i løpet av 2024. Mange husholdninger vil kunne oppleve en stabilisering av kostnadene knyttet til boliglån og annen gjeld. Dette vil kunne gi forbrukerne mer økonomisk fleksibilitet. Hvis inflasjonen avtar, kan det ytterligere styrke kjøpekraften til forbrukerne. 

– Nordmenn har grunn til en viss optimisme for 2024. Med forventninger om lavere renter, sammen med en forhåpentligvis stabilisering av inflasjonen, gir dette grunn til økonomisk optimisme som igjen vil kunne bedre kjøpekraften og gi en økonomisk stabilitet.

Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea

– Selskapene på Oslo Børs er lavt priset sammenlignet med hva vi tror de vil tjene til neste år. Vi venter at inntjeningen vil øke med 10-20 % og da er aksjene priset til beskjedne elleve ganger inntjeningen. Det er behagelig under gjennomsnittet på knappe tretten. En grunn til den lave verdsettelsen, er at Oslo Børs nesten ikke har levert avkastning siden starten av 2014 når vi måler i dollar.

Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea

– Norsk økonomi har vist seg robust i 2023, til tross for økte renter og høy prisvekst. Aktiviteten har flatet ut på et høyt nivå, og arbeidsledigheten er lav, men har økt marginalt fra 1,7% til 1,9%. Svakhetstegn er synlige i byggenæringen og varehandelen, og bredere økonomiske nedgangstendenser er forventet. Husholdningenes forbruk vil tilpasse seg lavere kjøpekraft grunnet tidligere renteøkninger. Tjenestesektoren kan også oppleve redusert etterspørsel.

Cekov nevner positiv utvikling framover, med økt kjøpekraft for norske husholdninger i 2024, støttet av lønnsevne og avtakende prisvekst. Han forventer at privat forbruk og petroleumsinvesteringer vil holde økonomisk aktivitet høy, uten alvorlige tilbakeslag.

– Kronekursen har svekket seg 7% i 2023, påvirket av utenlandske faktorer som raskere renteøkninger og lavere energipriser. Sterkere krone, drevet av lavere inflasjon og renter internasjonalt, vil dempe prisveksten i Norge og kan føre til senkning av styringsrenten etter høsten 2024.

– Boligprisene har vært stabile i 2023, og har vist få tegn til nedgang. En oppgang i boligprisene er forventet som følge av økte inntekter og potensiell senkning av styringsrenten etter sommeren.

Dane Cekov, seniorstrateg i Nordea

– 2023 har vært et usedvanlig godt år for globale aksjer med en oppgang på 20 % så langt. Norske investorer har i tillegg fått medvind fra en markant kronesvekkelse. Globale aksjer er opp 30 % i norske kroner. 

– Jeg tror 2024 også blir et bra år i aksjemarkedet, men ikke like sterkt som 2023. Det ser ut som vi går mot en såkalt myk landing i USA. Det vil si at inflasjonen kommer under kontroll uten et tilbakeslag i økonomien. Med normal vekst i økonomien er det duket for normal vekst i bedriftenes inntjening. Stigende inntjening vil støtte videre oppgang på børsene. Rentene er høye sammenlignet med de siste årene. 

– Avkastningspotensialet på renteplasseringer er derfor relativt bra. Jeg tror likevel at aksjer, som normalt, vil gi enda bedre avkastning.  Som alltid innebærer aksjeplasseringer høyere risiko. Effekten  av den kraftige renteoppgangen vi har bak oss på vekst og inntjening kan bli større enn jeg ser for meg. Valg i USA og pågående konflikter og kriger skaper også usikkerhet.

Erik Bruce, sjefstrateg i Nordea

– Til tross for mye frem og tilbake fra politisk hold var det nok reduksjonen i grunnrenteskatten fra 40 % til 25 % som var den viktigste endringen for sjømatnæringen i 2023. I tillegg har markedet for norsk laks vært svært sterkt i 2023 og gjennomsnittsprisen for 2023 ender rett i overkant av 90 kroner per kilo. Målt i norske kroner er det en prisvekst på omtrent 50% målt mot gjennomsnittsprisen I perioden fra 2016 til 2021. Svak kronekurs har vært en viktig faktor, men lav tilbudsvekst og sterk etterspørsel til tross for noe svakere makroforhold har drevet lakseprisen oppover.

– I 2024 tror vi utfordringer med fiskens velferd i merdene vil prege bransjen. I 2023 har vi sett bilder og videoer av forhold i oppdrettsnæringen som ikke er akseptable. Vi tror myndighetene vil legge strammere føringer på vekst i oppdrettsbransjen, og vi tror det vil bli mer kostbart å gå på kompromiss med fiskens velferd. Med tanke på lakseprisene tror vi at 2024 vil bli nok et sterkt år med laksepriser omtrent på linje med det vi har sett i 2023. Vi forventer at etterspørselen i Europa vil være noe svakere enn i 2022 og 2023, men at sterk vekst i det amerikanske og asiatiske markedet vil mer enn kompensere for dette.

Herman Aleksander Dahl, sjømatanalytiker i Nordea

– I løpet av 2023 svekket inntjeningen i de sykliske selskapene seg betydelig fra et rekordhøyt nivå i 2022. Årsaken var hovedsakelig relatert til lavere økonomisk vekst som medførte overkapasitet og derved lavere råvarepriser. Ved inngangen til 2024 er inntjeningen til råvareselskapene fortsatt på et lavt nivå. Vi tror det vil forbli slik i første halvår 2024 også, men med en forventning om bedring fra andre halvår. 

– Den viktigste faktoren som vil avgjøre utviklingen til råvareselskapene fremover er nivået på veksten i verdensøkonomien og rentenivået. Her er usikkerheten fortsatt stor. Vi er optimistiske på med tanke på  høyere vekst og lavere renter på noe sikt. Dette vil etter hvert øke etterspørselen etter råvarer og bedre inntjeningen til selskapene i denne sektoren. Generelt er det lite ny kapasitet som blir bygget og prisene på råvarene må betydelig opp for å få tilbake den kapasiteten som er tatt ut som følge av sviktende lønnsomhet. 

– Selv om det positive langsiktige synet nok allerede er delvis diskontert i aksjekursene, tror vi allikevel råvareaksjer kan vise seg å bli en fornuftig investering etter hvert. På generell basis mener vi det er grunn til optimisme for 2024. Rentene vil etter all sannsynlighet komme ned og global økonomisk vekst øke, med de positive effektene det vil ha på de privatøkonomien til de fleste.

Hans-Erik Jacobsen, analysesjef i Nordea