Handler ikke om mistillit

– Mange par synes det er ubehagelig å snakke om ektepakt, testament og fremtidsfullmakt for det kan oppfattes som kaldt og uromantisk. Men disse dokumentene handler ikke om å planlegge for det verste – de handler om å ta vare på hverandre, sier Agnieszka Bakanova, juridisk rådgiver i Nordea. 

Hun mener slike avtaler ikke handler om mistillit. Tvert imot – de handler om omsorg, trygghet og forutsigbarhet, uansett hva fremtiden bringer.

La oss se på hvorfor ektepakt og andre juridiske dokumenter kan være viktige i særlig tre ulike livsfaser.

Premium-rådgiver i Nordea

Agnieszka Bakanova juridisk rådgiver i Nordea small

Jurist og foredragsholder, Agnieszka Bakanova, deler praktiske tips til deg som ønsker å planlegge for fremtiden.

Hvis ekteskapet tar slutt

Når du gifter deg, planlegger du for et langt og lykkelig samliv. Men livet kan ta uventede vendinger, og da er det lurt å være forberedt. 

– En ektepakt er en privat avtale som lager kjøreregler for deling av verdier ved samlivsbrudd. Men dere kan ikke avtale akkurat hva dere vil. I motsetning til samboeravtaler setter ekteskapsloven begrensninger. Derfor er det lurt å snakke med en advokat som vet hva som er tillatt. Uten en ektepakt følger dere lovens regler, sier Bakanova. 

Når kjærligheten tar slutt: Drømmer om felles fremtid kan fort bli til en kamp om materielle verdier. Det som en gang var 'vårt' må plutselig fordeles.

Juristen trekker fram tre ordninger for ektefeller:

  1. Felleseie: Dette gjelder for alle ektefeller som ikke har en ektepakt eller særeie. Felleseie innebærer at alle verdier, uavhengig av hvem som eier de, og skal deles likt når ekteskapet tar slutt.
  2. Unntak fra felleseie: Du kan kreve skjevdeling av midler du hadde før dere giftet dere, eller midler du har mottatt som arv eller gave under ekteskapet. Du må dokumentere dette, og verdiene må gjenfinnes.
  3. Særeie: Du må inngå en avtale med ektefellen din i ektepakten for å få særeie på verdier som skal holdes utenfor delingen, eller der giver/arvelater må ha bestemt at verdiene du mottok som arv eller gave skal være særeie.

En vanlig misoppfatning

– Mange tror at huset de eier automatisk følger med dem ved skilsmisse. Det er en vanlig misforståelse. De tror at eneeie (å eie noe alene) er det samme som særeie. Det er det ikke, sier hun.

Bakanova forklarer at uten ektepakt, så vil verdien av huset i utgangspunktet deles likt mellom paret – uavhengig av hvem som eier det. Det samme gjelder innestående på hver av deres bankkonti og alt annet. 

Skremmende få som vet: Juristen opplyser at mange får seg en overraskelse i slike tilfeller når de oppdager at alt de har spart opp skal deles likt.

– Også skjevdeling kan ofte føre til konflikter ved skilsmisse. En av ektefellene vet at hen hadde med seg mer penger enn gjeld inn i ekteskapet, men klarer ikke dokumentere det. Har du mange skjevdelingskrav, kan det være lurt å gjøre dem om til særeie i en ektepakt. Da slipper hver av dere å dokumentere hvor verdiene kom fra. Ved skilsmisse vil hver av dere ta sitt særeie som er beskrevet i ektepakten og fordele resten likt, forklarer hun.

Ved død – ektepakt og testament

Når noen dør, skal avdødes verdier fordeles på arvingene. 

– Et testament bestemmer hvordan verdiene skal fordeles – ikke en ektepakt. Før vi kommer til selve arvefordelingen, må vi finne frem til avdødes verdier og skille dem ut fra gjenlevende ektefelles verdier. Dette kan by på utfordringer. Mange ender i tvist med sin avdøde ektefelles arvinger, for eksempel særkullsbarn, sier hun. 

Sannheten er: Kostnaden med rettslige prosesser er mye større i tid og penger enn å sette opp en ektepakt hos en advokat mens man er i live. 

–  Hvis dere giftet dere i voksen alder og begge hadde med dere midler inn i ekteskapet, kan særkullsbarna kreve disse verdiene skjevdelt. Dette kan være enda mer utfordrende for dem som ikke har samme tilgang til avdødes dokumenter som avdøde hadde selv. 

Bakanova utdyper:

– Ofte ender arvingene opp i årelang strid med gjenlevende ektefelle. De prøver å gjøre det de tror deres avdøde forelder hadde ønsket. Har dere en ektepakt sparer du partneren og barna for konflikter.

Slik kan partneren din hjelpe deg ved sykdom

– Ulykker og alvorlig sykdom kan ramme alle. Partneren din vil hjelpe, men kan ikke på grunn av manglende fullmakt. Bare du kan ta beslutninger om ditt eget liv – selv når du er gift. Det er her fremtidsfullmakt kommer inn. 

Fremtidsfullmakt: En trygghet som sikrer at partneren din kan ta vare på dere begge når livet tar uventede vendinger.

Har du på forhånd laget en fremtidsfullmakt kan den gi partneren din rett til å handle på dine vegne når du ikke lenger kan gjøre det selv, sier hun.

Med en fremtidsfullmakt kan partneren din:

  • betale regningene dine
  • snakke med offentlige myndigheter for deg
  • selge boligen hvis du må flytte på sykehjem
  • ta andre viktige beslutninger om økonomien din

Du bestemmer selv hvor mye partneren din skal kunne gjøre. Fullmakten kan være bred eller begrenset til spesifikke oppgaver. Les mer om fremtidsfullmakt.

Arvesjokket mange opplever…

Har du egentlig arverett etter din ektefelle? Er den tilstrekkelig til å sikre deg omtrent lik levestandard resten av livet? Svaret er ofte nei.

– Hadde avdøde ektefelle barn, har du som gjenlevende ektefelle arverett begrenset til ¼ av det avdøde etterlot seg. Resten tilfaller barna, i henhold til arveloven. Dere kan øke hverandres arv i testament hvis dere ønsker det, sier hun.

Forbered dokumentene i tide: Orden i papirene forebygger som regel konflikter i slike tilfeller.

Planlegg for det som kommer

– Når du og partneren din setter dere ned og snakker om ektepakt, testament og fremtidsfullmakt, bygger dere et solid fundament for forholdet deres. Dere bør vite hva som skjer hvis dere velger å ikke ha de juridiske avtalene på plass, advarer hun.

Bakanova avslutter med å si:

– Det virker kanskje ikke romantisk ved første øyekast, men er egentlig den beste gaven dere kan gi hverandre. Start med en åpen samtale. Snakk om drømmer, bekymringer og hva som er viktig for dere begge to. Deretter kan dere bestemme hvilke dokumenter som gir trygghet for dere.

Trenger du hjelp?