Slik kan shoppingglade Marikken bli millionær

Først la oss se på livet og pengene til Marikken: Marikken har en «vanlig» lønn. Hun er gift og har et barn. Det er ikke at hun ikke sparer (her spares både barnetrygden + 2 500 kroner i måneden altså), men hun synes forbruket er høyt:

— La oss siii det er på mellom 5 000 og 10 000 kroner i måneden, kanskje?

Og pengene hun sparer? Til nå har de blitt overført til mannen og satt inn på en felles sparekonto. I dag ønsker Marikken imidlertid å ta mer kontroll over egen sparing, en tanke Kummen støtter henne på:

— Det er ofte lettere å spare hvis man kan følge med og ha kontroll på pengene selv, forklarer hun. 

^{Fra luksusvaner til mer langsiktige valg: Små justeringer i økonomien og hvordan Marikken sparer kan gi stor uttelling på lang sikt.} 

At Marikken så deler at hun ikke har så mye “forhold” til økonomi, overrasker henne ikke: 

— Du er så langt ifra alene! Selv om kvinner er utrolig flinke til å spare til sine barn, så er vi mye mindre flinke til å prioritere oss selv. Det sagt må jeg trekke frem at vi i Nordea faktisk har flere kvinner enn menn som sparer i fond, og DET er en veldig god start, sier rådgiveren.

Stadig flere nordmenn sparer i fond, og Kummen skal forklare nærmere hvorfor dette kan være en viktig brikke i sparestrategien.

At Marikkens sparepenger KUN går inn på vanlig sparekonto er noe rådgiveren også vil fraråde. Hun kan nemlig røpe at det finnes andre spareformer som kan gi høyere avkastning på lang sikt:

— Dette er et sparemønster som vi ofte ser hos mange nordmenn. Det kan være lurt å spre sparingen litt og ikke legge alle eggene i én kurv, særlig når du skal spare i mer enn fem år. Trekker du fra skatt og inflasjon vil selv en sparerente på 3 til 4 % gjøre at pengene taper seg over tid!*

Det sagt, understreker rådgiveren at sparekonto er trygt og fleksibelt, og at det slettes ikke skal kimses av!

— En kombinasjon av ulike spareformer, som sparekonto for kortsiktige mål og fond for mer langsiktige investeringer og fremtidige behov, kan være lurt å vurdere.

*2,78 % er den gjennomsnittlige bankrenten på innskudd for nordmenn i 2024. Den var på 4,75 % i mars i år.

^{Kaffe, klær og fond: Marikken har råd til alle tre med riktig plan.}

Så hva bør Marikken og familien gjøre i stedet? Og kan de, og vi andre, med “vanlige” lønninger virkelig gjøre oss til millionærer — samtidig som vi sikrer oss en trygg familieøkonomi?

Kummens svar er klart: 

— Absolutt, millionen er innen rekkevidde! Generelt, ønsker du å gjøre deg så rik du kan med din lønning, er tips nummer én å sette deg inn i egen økonomi. Gjør regnskap: Hvor mye penger går inn vs. ut. Med andre ord: Hvor mye kan du spare i måneden?

Kummen bruker Marikken som eksempel og anbefaler tre grep for familier og andre som ønsker en trygg og voksende økonomi. 

Disse kontoene bør du opprette og dra full nytte av:

(Brukskonto): På denne kontoen får du ikke rente, derfor bør du kun ha de pengene du bruker i løpet av en måned her.

Bufferkonto: Dette er den kontoen du skal ha som back up for — livet. En vaskemaskin som ryker, hva enn. Her burde du ha minst tre månedslønner. Kontoen gir ekstra god rente, men kun opp til 100 000 kroner. Mer enn det er det ikke meningen at man skal ha på en bufferkonto. 

Sparing i aksjefond: Hit skal resten av pengene, det vil si: De du ikke behøver i hverdagen og som du trolig ikke trenger de nærmeste 5 årene. Og, om du ikke visste: Et aksjefond er et fond hvor minimum 80 % av fondets midler er investert i aksjemarkedet. 

Ikke glem pensjonen: Visste du at arbeidsgiver sparer til pensjon for deg? Jobber du i det private kan du i stor grad påvirke hvordan denne spares. Det viktigste du kan gjøre er å sjekke at du har riktig pensjonsprofil med riktig aksjeandel. Er det minst 7 år til du blir pensjonist, anbefaler vi en aksjeandel på minimum 80 %, sier rådgiveren.

Saken fortsetter under.

— Sett inn penger hver måned i et globalt aksjefond — opprett gjerne også et til barnetrygden. Da gir du barna kanskje verdens beste gave!, sier rådgiveren og understreker:

— Dette er sannsynligvis også din beste mulighet for å nå den millionen, og det går trolig mye fortere enn du tenker! 

Når du skal tenke mer langsiktig: Å plassere absolutt alt på sparekonto gir trygghet, men ikke så mye vekst. Derfor guider Anette henne også mot fond.

“Magien” ligger i noe som heter renters rente effekt. Det betyr at du hele tiden får renter på rentene du allerede har fått. La oss se på Marikkens eksempel. Vi går utifra at gevinsten på aksjefondene er 10 % — som den har vært i snitt de siste 100 årene.

Millionær på 14 år: Hvis hun til nå har spart opp 100 000 og investerer dette i aksjefond, og deretter fortsetter å sette inn 2500 kroner hver måned? Da vil hun bikke den millionen om bare 14 år.

Millionær på 10 og 15 år: Eller: La oss si hun begynner uten en eneste krone på konto, men hun klarer å øke sparing til 5 500 i måneden— da er millionen hennes på bare 10 år! Klarer hun 3 000 kroner i måneden vil hun nå millionen om 15 år! Alt hun trenger å gjøre er å sette opp et fast trekk og la pengene “jobbe” dag og natt for henne.

Hvis Marikken og mannen fortsetter å spare barnetrygden, den er på cirka 1 900 kroner i måneden — og de bytter til aksjefond. Da kan 25 års presangen hans se ganske vill ut — for ja, du leste riktig: Over 1,7 millioner kroner — rett i lomma — eventuelt til bolig da!

*Her er det hensyntatt inflasjon, men ikke produktkostnad og skatt.

^{Startkapital: Mange tenker ikke på at barnetrygden kan settes rett i aksjefond. Selv små beløp kan vokse mye over tid.}

Aksjefondsparing er også måten Kummen anbefaler å spare til pensjon:

— For ja, jeg vil oppfordre på det sterkeste til å spare til pensjon selv — det er skremmende tall her, spesielt for oss kvinner. Vi utgjør 86 % av alle minstepensjonister!*, sier hun og trekker frem en svært vanlig sparetabbe blant unge i dag:

— Det er typisk å ikke tenke sparing fordi det går fint i hverdagen — og det gjør det jo for mange på kort sikt. Så får man helt sjokk når man skjønner hvor lite penger man faktisk får som pensjonist, sier rådgiverne og understreker at vi får mye mindre enn det generasjonene før oss fikk.

 Hun avslører også et viktig sparetips som kan gjøre en stor forskjell for lommeboken din. Det har seg nemlig slik at jobben sparer pensjon til oss. Noe mange kanskje vet, men visste du at dersom du jobber i den private sektoren, så kan du selv bestemme hvem som skal forvalte pengene dine og hvordan du vil investere pensjonssparingen din? Det kan få store konsekvenser for hvor mye penger det blir:

— De fleste av oss aner ikke at de kan bestemme dette selv.

Og her kan det være store penger å både tjene, spare eventuelt “tape”.

—  Vi kan fort snakke millioner i forskjell! Vil du bli millionær og pensjonsvinner? Kjør 100 % eller minimum 80 % i aksjefond, tidlig i arbeidslivet! Privat ansatt? Da har du mulighet til å justere aksjeandel selv. Den kan potensielt være veldig lav — og det er det skremmende få som vet!, sier Kummen.

^{Tid er pensjonens beste venn: For mange kan det å spare til pensjon virke fjernt i ung alder, men starter du egen sparing tidlig kan det gjøre en enorm forskjell.}

Vet du ikke hvor din egen pensjonskonto ligger, anbefaler hun å gå inn på norskpensjon.no. Her ser du hvor den er plassert. Kummens store anbefaling er enkel:

— Under 60 år? Velg en aksjeandel på minimum 80 %, gjerne 100 %. Er du la oss si, 50 år og har hatt bare 50 % plassert i aksjer, har du trolig gått glipp av enorme summer.

• Hva er ditt beste “low-key” sparetips – noe som bygger formue uten at det merkes: Sett opp automatiske trekk, på samme dag som du får lønn. Det er det aller beste og enkleste tipset.       
• Tommelfingerregel på hvor mye man bør spare i måneden: Røft kan man si 10 % av lønn, hver måned etter skatt, men her er det selvsagt store forskjeller på hva man klarer.
• Hvilke små, uskyldige kjøp i hverdagen tapper oss mest for penger over tid? Små, faste utgifter som bare tikker og går, typisk strømmetjenester som du ikke en gang bruker. 

Så hvor ender Marikken hen? Blir det en helomvending?

— Det med pensjon skremte meg litt! Så jeg ble motivert til å spare i fond og da spesielt til pensjonssparing og sønnen min, ja! Realistisk så tipper jeg at jeg kanskje kan prøve å spare et par tusen i fond, og så jobbe mot en buffer på 100 000 kroner. Og så må jeg begynne med fondssparing til barnet mitt!

^{Unge bør tenke på sparing til pensjon: Start pensjonssparing før det føles nødvendig. Tiden kan gjøre underverker for unge sparere.}

Tipset om å spare de pengene som står igjen på lønnskontoen, dagen før ny lønning, likte hun også: 

— Så gjelder det bare å se hvor mye penger det er igjen da, sier hun og ler.