Markedspulsen uke 12: Hormuzuro, inflasjonspress og rentesignaler

(Oppdatert: 16. mars kl. 15:55)

Situasjonen i Hormuzstredet er fortsatt det viktigste for markedene. Omtrent 20 millioner fat olje per dag passerer normalt gjennom stredet. Nå kommer det nesten ingen tankskip gjennom, og dette har vart en stund. 

Oljeprisen svinger kraftig, men ligger akkurat nå litt over 100 dollar fatet. Etterspørselen er uendret, mens tilbudet strupes – og det gir umiddelbart prispress. 

Følger markedet: Sjefstrateg Erik Bruce

Aksjemarkedet faller, men reagerer fortsatt moderat 

Amerikanske markeder har tatt uroen relativt rolig til nå, men globalt er det svakere: 

• Globale aksjer er ned rundt 25 % fra toppen.
• Markedet prises fortsatt som om konflikten finner en løsning.
• Volatiliteten er høy, men reaksjonen er fortsatt mer preget av usikkerhet enn panikk. 

Hvor mye olje mangler egentlig? 

Det slippes nå strategiske lagre, men uttaket går ikke raskt. I tillegg når noe olje fremdeles fram via rørledninger som går utenom stredet. 

Tallene er usikre, men vurderingen nå er: 

• Normalt gjennom stredet: 20 millioner fat/dag. 
• Reell global mangel justert for rør, lagre og tidligere overproduksjon: ca. 10 millioner fat/dag. 
• Det tilsvarer rundt 10 % av verdens oljeforbruk.

En fysisk mangel av denne størrelsen begynner først å slå inn nå – og vil presse både olje, raffinert olje og flytende gass. 

20 % av verdens LNG går også gjennom stredet. Der er transporten fullstendig stoppet, og prispresset er tydelig i Asia og Europa. 

Et langvarig bortfall blir svært krevende for verdensøkonomien 

Et tilbudssjokk på rundt 10 millioner fat/dag over tid er noe global økonomi aldri har håndtert før. Etterspørselen må kraftig ned for å få balanse, og det skjer typisk gjennom: 

• Mindre bilkjøring 
• Færre flyreiser 
• Lavere industriproduksjon 

Under pandemien så vi et etterspørselssjokk på ca. 15 millioner fat – men da sto store deler av verden stille. Et tilbudssidesjokk av denne størrelsen vil være enda vanskeligere å håndtere. 

Renter stiger fordi markedet tolker dette som inflasjonspress 

Markedsrentene har steget, og det skyldes særlig én tolkning: Dette er primært et inflasjonssjokk, ikke et vekstsjokk. 

Så lenge markedet tror konflikten finner en løsning, forventes: 

• Høyere inflasjonssannsynlighet. 
• Mindre rom for rentekutt fra Fed. 
• Mulighet for at enkelte sentralbanker må holde igjen lenger. 

Hvis situasjonen derimot forverres kraftig, vil bildet snu – da vil vekstfrykt og høy arbeidsledighet dominere. 

Sentralbankmøter denne uken

Både ECB og Federal Reserve møtes denne uken. 

Forventningene er: 

• Ingen renteendringer. 
• Fokus på balansen mellom inflasjonsrisiko og svakere økonomisk aktivitet. 
• Markedene kommer til å reagere på retorikken, ikke på vedtakene. 

Hvor stor vekt sentralbankene legger på energidrevet inflasjon versus mulig vekstbrems blir avgjørende for markedsutslagene.

Oppsummeringen er basert på live-sendingen som ble gjort på Nordeas Facebook-side mandag 16. mars og transkribert og bearbeidet ved hjelp av AI. Innholdet er gjennomgått og kvalitetssikret av Nordeas ansatte.

Merk at innholdet på denne siden er markedsføring og ment som generell informasjon til deg som leser. Ingenting på denne siden skal forstås som et personlig investeringsråd og skal heller ikke danne grunnlag for en investeringsbeslutning. Nordea anbefaler at du leser prospekt og nøkkelinformasjon for et produkt og kontakter en profesjonell rådgiver for en rådgivningssamtale før du tar en investeringsbeslutning.

Historisk avkastning gir ingen garanti for fremtiden. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

Du finner kostnader og faktainformasjon om hvert enkelt fond i vår Fondsliste.