Under 25 år? Visste du at du faktisk får to lønninger fra jobb?

På en av sommerens siste jobbdager møter vi Alma. Hun er 19 år og kommer fra Myrvoll, rett ved Kolbotn. I likhet med flere hundre ungdommer har hun hatt sommerjobb i iskiosken LICC (Large Ice Cream Company). Dette er Almas andre sommer i iskiosken.  

Liven vil sjekke om Alma faktisk vet at hun får to lønninger når hun jobber, og om hun i det hele tatt har hørt om pensjon. 

– Jeg hørte broren min på 16 år spørre pappa om når han skal få sånt informasjonsbrev om pensjon. Da tenkte jeg, oi – det har jeg aldri hørt om, sier Alma. Selv om mormor er pensjonist har jeg ikke snakket noe med henne om det. Jeg kan egentlig ingenting om pensjon. Bør jeg det? Spør Alma.   

Svaret fra Liven er krystallklart:

– JA! De fleste på din alder har kanskje ikke tenkt på pensjon i det hele tatt, eller forbinder det bare med besteforeldre og gamle mennesker. Og det forstår jeg godt – det er jo evigheter til, faktisk over 50 år. Men, jeg skal fortelle deg hvorfor det å bruke noen få minutter på pensjonen din allerede nå, kan være en gullgruve i fremtiden, sier Liven.

Du får faktisk to lønninger fra jobben 

Når du jobber får du på en måte to lønninger fra arbeidsgiver. En sum settes inn på lønnskontoen din, og en sum på pensjonskontoen din. Og gjett hva? Pensjonssparingen trekkes ikke fra lønnen din, den kommer i tillegg. I motsetning til den vanlige lønnen som du kan bruke som du vil, er pensjonen «låst» frem til du blir pensjonist. 

«Lønn som pensjonist»

Den dagen du slutter å jobbe og ikke lenger får utbetalt lønn, må du jo ha noe å leve av. Det er jo digg å ha litt penger å rutte med når livets lengste ferie starter. Her kommer pensjon inn. 

– Når du jobber, sparer arbeidsgiver til pensjon for deg, fra første krone du tjener. Dette gjelder også hvis du jobber deltid, ved siden av studier eller har sommerjobb. Pengene spares opp på en konto som du tar med deg videre til neste jobb, og neste jobb der igjen. Den følger deg gjennom hele livet og alle steder du kommer til å jobbe, vil spare til pensjon for deg. Det er som en sparegris som vokser i det skjulte, og som du endelig kan knuse når du blir pensjonist, sier Liven.

Alma har allerede en slik sparegris, selv om hun ikke har tenkt over det. Sparegrisen begynte nemlig å vokse da hun på videregående jobbet på Peppes Pizza. Nå er den i tillegg fylt på med pensjonssparing fra LICC. 

Liven avslører “hacket” som gjør at du bør tenke litt på pensjonen din allerede nå, selv om det er lenge til du kan ta frem hammeren og knuse sparegrisen.  

– Kort fortalt blir pensjonen som jobben sparer for deg investert i ulike fond gjennom en “pensjonsprofil” med en gitt aksjeandel. I motsetning til penger du selv sparer, er det jobben som i utgangspunktet bestemmer hvordan pensjonen din investeres. De velger ofte en lik aksjeandel for alle ansatte – uavhengig av alder. Men når du er ung bør du ha minst 80 % aksjeandel. Jo høyere aksjeandel, desto mer vokser nemlig pengene. Og når du har et langt arbeidsliv foran deg, får pengene mange år på seg til å vokse. En høy aksjeandel kan derfor potensielt gi deg flere hundretusen ekstra i pensjon. Det er på en måte gratis penger. 

Hva betyr egentlig det? 

I tillegg til at sparegrisen naturlig vokser når du jobber og arbeidsgiver sparer til pensjon for deg, får du også noe som heter avkastning på sparingen din. 

Tenk på sparegrisen som et epletre. Etter hvert vokser treet og får epler (avkastning). Det første året får du kanskje 5 epler, og året etter 10 epler. Noen år kan det være dårlig vær, så du får færre epler (som når aksjemarkedet går ned). Andre år er det fint vær, og du får massevis av epler (som når aksjemarkedet går opp). Over tid vokser både treet (selve sparegrisen) og antall epler du får hvert år (avkastningen). Det geniale med avkastning er at pengene dine jobber for deg – av seg selv - og skaper mer penger over tid, akkurat som epletreet som gir deg flere epler for hvert år som går.

Hvor mange epler du får avhenger av hvilken aksjeandel du har på sparingen. En høyere aksjeandel kan gi mer i avkastning (epler), men innebærer også større risiko (fare for dårlig vær). Når du har et langt arbeidsliv foran deg anbefaler vi en aksjeandel på 80 %, fordi det er flere solskinnsdager enn regnværsdager. 

Alma har som nevnt ikke tenkt så mye på pensjon før, naturlig nok. Men hun er allerede en «investor». I tillegg til pensjonssparingen fra arbeidsgiver som er investert i aksjemarkedet, har foreldrene spart litt for henne siden hun var liten. Hun er også en ivrig sparer og opptatt av å ta godt vare på pengene hun tjener. Alma sparer mye penger på å bo hjemme og har en sparekonto hvor hun setter inn lønnen fra LICC. Pengene skal hun bruke på å reise på nyåret. 

– På videregående brukte jeg å få all panten fra vennene mine og gikk hjem med vesken full. Det ble jo litt penger av det. Jeg sjekker også prisene på ting før jeg handler, spesielt på mat. Mamma er opptatt av kilopris, så da har jeg også blitt det. Jeg vet også hva som er dyrt og billig på de forskjellige matbutikkene, og man kan fort spare litt penger på å handle smart.  

Men så er spørsmålet: Vil hun tenke på både pensjon og vanlig sparing fremover?

– Altså, jeg kommer jo til å tenke litt på det akkurat nå. Jeg ble nysgjerrig på hvilken aksjeandel jeg har, og må inn og sjekke. Også vet jeg at den er i Nordea! Men det er mulig jeg kommer til å glemme det fort igjen. Når jeg får en ordentlig jobb, blir det kanskje litt enklere å tenke på. 

Slik sjekker du og endrer aksjeandel 

Liven anbefaler Alma, og alle andre unge, til å tenke litt på pensjon, selv om det er veldig mye annet som stjeler oppmerksomheten. Spesielt at de bør ha hacket med å justere aksjeandelen i bakhodet.  

– Det tar heldigvis bare noen minutter å sjekke og endre aksjeandelen din. Dessuten er det gratis.