Med en usedvanlig høy lønnsvekst og to rentekutt, opplevde de fleste av oss fjoråret som en opptur. En opptur, som ifølge ekspertene, vil fortsette inn i 2026. Ifølge senior makrostrateg Sara Midtgaard, peker alt i retning av at norske husholdninger vil oppleve en forbedret privatøkonomi i 2026, men uten at det tar helt av.
– Fjoråret gav norske husholdninger et skikkelig løft i kjøpekraften og vi forventer en høy lønnsvekst i år også, sier Midtgaard.
Ifølge henne vil det sannsynligvis komme et rentekutt i juni, som vil bidra positivt til dette. Midtgaard og teamet hennes har imidlertid ikke tro på flere kutt enn kun ett, noe som vil gi oss en styringsrente på 3,75, mot dagens 4 prosent. Så selv om vi får litt mer å rutte med, kan vi nok ikke forvente full rentefest.
– Samlet sett vil vi nok se en mer normal utvikling i norsk økonomi, men folk flest kan forvente å få bedre råd i 2026, sier Midtgaard.
Ifølge sjefsstrateg, Joachim Bernhardsen, er det ikke bare lønnen din som kan vokse i 2026. Han har tro på vekst i aksjemarkedet også, men anslår en noe svakere utvikling enn i fjor.
– Vi har tre fantastiske år bak oss i aksjemarkedet og 2026 ser også lovende ut, med sterk vekst i selskapenes inntjening. Tech-gigantene fortsatter oppgangen. Han har ingen tro på en mye omtalt KI-boble, og begrunner det med god inntjening for selskapene. – Det er fortsatt usikkert om tech-selskapene klarer å rettferdiggjøre de store investeringene i Kunstig Intelligens. Det tar trolig noe tid før den dommen faller. Så lenge denne usikkerheten består må vi vente en periode med mer turbulens i aksjemarkedet, sier sjefstrategen.
Spare- og investeringsrådgiver Ragnhild Haugdahl, gjør på sin side et poeng av at man ikke bør la seg skremme av eventuell uro i markedet:
– Om du sparer langsiktig, er det smart å være tro mot den sparestrategien du har lagt opp, og ikke trekke sparepengene dine ut av markedet selv om det kommer en brå nedgang. Da risikerer du å gå glipp av oppturen som gjerne kommer i etterkant av en korreksjon av typen Joachim refererer til, sier den erfarne rådgiveren. Hun har en klar formening om hvordan noe av den forventede veksten bør benyttes:
– Om du opplever å få litt mer rom i økonomien, er det en utmerket anledning for å kunne øke sparingen, eller komme i gang med den. Ikke la hele den økte kjøpekraften gå til spille ved kun å øke forbruket, prøv heller å lag deg en buffer som gjør deg bedre rustet hvis det skulle bli trangere tider igjen, sier Haugdahl.
Senior makrostrateg Sara Midtgaard (t.h.), sjefstrateg Joachim Bernhardsen og spare– og investeringsrådgiver Ragnhild Haugdahl ser lyst på utviklingen i norsk økonomi det kommende året.
Optimisme til tross – 2025 har vært preget av mye politisk uro og usikkerhet. Selv om ingen i Nordeas ekspertpanel har særlig tro på en stabil geopolitisk situasjon i 2026, virker de å være enige om at sparepengene våre er relativt godt skjermet fra krisene og uroen som preger mediebildet. Mye tyder, ifølge Bernhardsen, på at markedene til en viss grad har vendt seg til en uforutsigbar verdenssituasjon.
– 2026 har begynt med mye politisk støy. Erfaringen er at en skal være forsiktig med å legge for mye vekt på politisk støy. Så lenge økonomien går bra og inntjeningen til selskapene vokser, virker det ikke som om det har en varig effekt i markedet, sier Bernhardsen.
Seniorstrateg Midtgaard er enig i at uforutsigbarhet på mange måter har blitt den nye normalen, noe som ifølge henne gjør det ekstra utfordrende å komme med presise prognoser for året. Hun tar derfor høyde for et visst slingringsmonn, og er svært forsiktig med å mene noe om hvordan folk bør forholde seg til egen økonomi i en urolig verden.
– Som strateg er det ikke helt min rolle å gi folk råd om hva de bør eller ikke bør gjøre med privatøkonomien. Det jeg kan si er at vi lever fortsatt i en usikker verden. Ting endrer seg veldig fort, noe man bør ta høyde for både med tanke på forbruk, lån og sparing.
Haugdahl, som tross alt er spare- og investeringsrådgiver, nøler på sin side ikke med å dele et konkret råd:
– Om du er nervøs for uro i markedet, bør du heller fordele investeringene dine i fond med ulik risikoprofil, enn å trekke dem helt ut av aksjemarkedet, sier sparerådgiveren.
Vi gir deg innsikt og kunnskap fra ekspertene våre.
Ifølge makroøkonom Midtgaard kan vi forvente at den norske krona styrker seg i løpet av året. Hun peker blant annet på økt kjøp av norske kroner fra Norges Bank, en svekkelse av dollaren som følge av USAs handelspolitikk, og rentedifferansen mot utlandet, som årsaker.
Det kan bidra til å dempe prisveksten og vil gjøre det billigere å handle importerte varer. Du får også mer igjen for pengene når du ferierer i utlandet. Dette er en god nyhet for alle soltørste nordmenn som har planer om å ligge på en strand ved Middelhavet til sommeren.
– Vi venter at krona skal styrke seg mot både dollar og euro i løpet av 2026. Vi tror dollaren vil svekkes globalt, så her kan vi havne i underkant av 9 kroner for en dollar i løpet av året, mens vi ser på rundt 11,25 for euroen, sier Midtgaard.
En styrking av krona kan også bidra til å dempe lønnsveksten. Ifølge Midtgaard har du imidlertid lite å frykte med tanke på effekten dette vil ha på privatøkonomien din:
– Det stemmer at en eventuell styrking av krona vil dempe lønnsveksten. Mye av effekten av de to rentekuttene vi fikk i fjor, vil imidlertid fortsette å gjøre seg gjeldende i år. Med et rentekutt til, vil folk flest allikevel oppleve å få bedre råd, understreker Midtgaard.
For alle med penger investert i fond, kan en sterk krone bety lavere avkastning. Sjefstrategen sier det er en risiko du må leve med:
– Hva året vil bringe med tanke på valutaen vil jeg ikke spekulere for mye i. Er du redd for sterkere krone, slik Sara venter, kan du velge valutasikrede fond. Når det kommer til valuta handler det mye om å velge en strategi og holde seg til denne. Selv om det overordnede budskapet fra sjefstrategen er at du ikke bør gjøre de store endringene, har han et par gode råd til alle med investeringer i aksjemarkedet:
– Tiden vil vise om de store amerikanske tech-selskapene vil fortsette å levere på inntjeningen. Gitt denne usikkerheten, og det faktum at disse selskapene er svært store, kan det være lurt å ta ned eksponeringen her litt. Samtidig liker vi Europa. Jeg tror vi vil se god vekst i Europa i 2026. Vi anbefaler en godt balansert portefølje med rundt 20 til 25 prosent eksponering mot Europa og 75 prosent globalt, sier han.
Med tanke på vekst i Europa får Bernhardsen støtte fra Midtgaard:
– Det skal brukes mye midler som vil stimulere til vekst i Europa. Det er snakk om store investeringer i infrastruktur og forsvar.
Sjefsstrateg Joachim Bernhardsen:
– Husk, markedet vil alltid svinge. De som tåler korreksjoner og holder seg investert, kommer best ut av det. For å oppsummere litt i Trygdekontoret-ånd: Stay invested, sier Bernhardsen.
Etter en lang periode med lav aktivitet ser Nordeas eksperter nå tegn til bedring i flere sektorer. Varehandelen og tjenestesektoren viser klar økning, og boliginvesteringene, som har vært svært lave, ligger ifølge Midtgaard an til å ta seg opp i 2026.
– Vi ser at mange sektorer som har slitt nå melder om bedre tider. Vi ser at bygg og anlegg, hvor aktiviteten har vært veldig lav, kan oppleve en oppgang det kommende året. Her er det grunn til forsiktig optimisme, sier Midtgaard.
Den lave aktiviteten innen bygg og anlegg gjør at det kommer få nye boliger på markedet, noe som i sin tur vil bidra til å drive boligprisene opp gjennom året. Ifølge Midtgaard kan vi forvente en vekst på rundt 7–8 prosent på landsbasis målt i tolvmåendersvekst desember 2026 mot desember 2025.
På spørsmål rettet til sparerådgiver Haugdahl, om det er en god sparestrategi å bruke den økte kjøpekraften på å betale ned boliglånet, er hun raskt ute med å understreke viktigheten av å kunne tåle både én og to oppjusteringer av renta. Samtidig gjør hun et poeng av at nedbetaling av gjeld ikke alltid vil være den beste løsningen for privatøkonomien din.
– Du kan jo se på boligen din som en investering på lik linje med andre investeringer. Det betyr at en prisvekst på 7 eller 8 prosent i boligmarkedet, er avkastningen du får på pengene du betaler inn på lånet ditt. Det er godt under halvparten av avkastningen som flere av Nordeas fond leverte gjennom fjoråret. En fondsinvestering vil også gi deg muligheten til å høste av renters-rente-effekten, noe du ikke vil få ved å betale ned på boliglånet ditt. Her er det imidlertid store individuelle og geografiske forskjeller, så jeg vil anbefale deg å ta en prat med en rådgiver om du vurderer dette, sier Haugdahl.
Merk at innholdet på denne siden er markedsføring og ment som generell informasjon til deg som leser. Ingenting på denne siden skal forstås som et personlig investeringsråd og skal heller ikke danne grunnlag for en investeringsbeslutning. Nordea anbefaler at du leser prospekt og nøkkelinformasjon for et produkt og kontakter en profesjonell rådgiver for en rådgivningssamtale før du tar en investeringsbeslutning.
Historisk avkastning gir ingen garanti for fremtiden. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
Du finner kostnader og faktainformasjon om hvert enkelt fond i vår Fondsliste.
.svg)
