Vi trenger å styrke vår psykiske beredskap

– Det er mye snakk om å lage et beredskapslager hjemme, for å være best mulig rustet mot det som måtte komme. Et slikt beredskapslager kan vi også skape i oss selv, sier Christine. Hun har en master i helsevitenskap og har jobbet med livsforsikring i Nordea Liv i flere år.

For det er lett å føle på usikkerhet når nyhetene er preget av store overskrifter og verden virker litt uforutsigbar.  

– Kjenner du på usikkerhet, frykt eller angst over tid vil du gå med konstant stress i kroppen, noe som igjen kan føre til dårlig søvn, utbrenthet, dårlig humør og svekket  evne til å ta gode valg for deg selv, sier Christine.

Bygg gode vaner

Gode, grunnleggende «livsrutiner» kan være med å bidra til å styrke det psykiske beredskapslageret ditt.

– Det er snakk om å få inn aktivitet i hverdagen, spise mat som er bra for deg og sove godt . Mange tror det er avansert å få til, men det er snakk om små grep i hverdagen som kan gjøre stor forskjell, sier Christine og fortsetter;

– Når det gjelder aktivitet trenger du ikke trene om du ikke vil det. Det å gå en halvtimes tur hver dag vil gi en stor helseeffekt. Når det gjelder kosthold trenger heller ikke det å være avansert, fokusere på å spise mer frukt og grønt og følge tallerkenmodellen . Her har Helsedirektoratet gode tips.  Når det gjelder gode søvnrutiner er det lurt å stå opp og legge seg til samme tid. Lag også gode vaner før du skal legge deg, som å lufte rommet, roe ned tempoet i god tid før du skal sove og bytte ut skjerm med en bok eller podcast.

Christine anbefaler å starte med en eller to rutiner av gangen, og være tålmodig. 

– Det tar i snitt 66 dager å bygge opp en ny vane. Selv om det er lurt å starte med en eller to rutiner, er det heldigvis slik at gode vaner gjerne avler gode vaner. Starter du med regelmessig aktivitet, vil du gjerne automatisk få lyst til å spise litt bedre for eksempel.

Men hva gjør du med det som er inne i hjernen, og den uroen som kan komme der i form av tankespinn og bekymringer?

– Først vil jeg si at gode vaner for den fysiske  helsen, også kan bidra til en bedre mental helse. Bedre søvnrutiner, jevnlig aktivitet og bra mat. Men det er mange andre tiltak du også kan gjøre. 

– Ofte lønner det seg å få ut det du tenker på. Enten du skriver det ned, sier det til en venn, kollega eller et familiemedlem, eller til støtteapparatet i helsevesenet om du trenger det. Ofte kan det hjelpe å få tankene over på noe annet også, og holde deg oppdatert. Gå en tur, gjøre noe praktisk eller andre aktiviteter som okkuperer hjernen.

Alternativ til scroll

Hun tipser også om å se hva du bruker tiden på og hvordan du kobler av.

– Mange tror de slapper av når de scroller på telefonen, men sannheten er at hjernen jobber på høygir. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort å begrense skjermtiden, men jeg anbefaler alle å se på alternative aktiviteter og hvordan du kan få ned denne. 

Det som kanskje er lettere å få til, er å ta kontroll over hva du konsumerer på telefonen. 

– Er det innhold som får deg til å føle deg dårlig, er det lurt å avfølge. Og blir du trigga av å ha pushvarsler på telefonen med kontinuerlige nyhetsoppdateringer, kan det være lurt å gjøre en endring her. Kanskje det er bedre for deg å heller få en oppsummering i form av en podcast, radio eller tv, eller sjekke innom det viktigste som har skjedd en gang om dagen.

Christine anbefaler også å ta en vurdering av livet ditt generelt, og «energiforbruket» ditt der.

– Finn ut hva som gir deg energi og hva som tar energi. Er det mennesker du omgås med som får deg til å føle deg dårlig? Gruer du deg til å gå på jobben? Er det andre ting som fører til dårlig livskvalitet? Se om du burde gjøre noe med dette, for å få det bedre med deg selv.

Slik bygger du opp andres lager

Hun anbefaler også alle til å se hva de kan gjøre for å bygge et bedre beredskapslager hos andre.

– Ring noen du ikke har snakket med på lenge, inviter noen du vet sjelden blir invitert eller send en melding. Det er også mulig å kombinere dette med andre ting, om kalenderen er tett. Du kan invitere noen med på en aktivitet du allerede tenkt deg på eller ringe noen når du rydder hjemme eller går tur. Vær også raus med komplimentene og se de rundt deg. Ofte får kollegaer høre hvor mye de har å bidra med eller hvor flinke de er først når de skal slutte, for å ta et eksempel. Kanskje vi kan bli bedre til å gi jevnlig ros til de vi har rundt oss, for å styrke selvfølelsen og hvordan de har det med seg selv, avslutter Christine, og legger til: 

– Slike ting smitter også gjerne, og du får ofte tilbake det du gir andre.