Slik kommer du i gang med fondssparingen

Robert Næss har møtt nye sparere gjennom mange år. Det han ser oftest, er at det ikke er én «riktig» start som avgjør – men om du klarer å gjøre sparingen enkel nok til at den faktisk blir gjennomført.

– Jeg tror det gjelder å gjøre det så enkelt og ukomplisert som mulig. Bare begynn med lite beløp, kjøp et globalt aksjefond, og så kan man heller utvikle seg etter hvert, sier Næss.

Det finnes ingen magisk grense for hvor mye du «må» spare for at det skal være verdt det. Ifølge Næss er det viktigste at du vet hvorfor du sparer.

– Hvorfor skal du kjøpe fond? Det må jo være en grunn. For noen er det pensjon. For andre kan det være buffer, bolig, eller litt mer rom til reiser, sier han.

Et annet spørsmål mange stiller seg, er hvordan sparingen bør gjennomføres i praksis.

– I teorien kan du spare på mange måter, men i praksis er det regelmessig sparing som er viktig. Hvis du skal spare når du har overskudd og en større slump penger tilgjengelig, er det lett å utsette. Med et fast trekk blir sparingen en del av de faste kostnadene – og resten av økonomien.

For å gjøre sparing mer konkret, bruker Næss ofte enkle regnestykker.

– Sparer du 1000 kroner i måneden, er det interessant å se hvor lang tid det tar før du når ulike mål. For eksempel kan 100 000 kroner være nådd etter rundt seks år, om vi legger en avkastning på 10 prosent til grunn.

Er målet én million, tar det naturlig nok lengre tid.

– Da står du i praksis overfor to valg: spare mer, eller gi sparingen mer tid. Og husk at de mindre målene ofte føles mer motiverende underveis, sier Næss.

Når nye sparere skal velge fond, opplever mange at valgmulighetene føles overveldende. Her mener Næss det er lurt å starte enkelt.

– Start for eksempel med et globalt fond, og legg gjerne til et fond som investerer i Norge. En fordeling kan være for eksempel 80 prosent globalt og resten i Norge. Da har du litt av alt.

Når markedet faller, er det mange som føler et behov for å gjøre noe. Ifølge Næss er dette en av de vanligste, og mest kostbare, feilene.

– En historisk beregning for Oslo Børs de siste ti årene viser at nesten all avkastningen kom på under 50 av de beste børsdagene. Siden disse dagene er vanskelige å forutse, illustrerer det risikoen ved å stå utenfor markedet — og verdien av langsiktig sparing.

Et viktig poeng er også at de beste dagene ofte kommer tett på de verste.

– Hvis du går ut når det ser mørkt ut, og ikke er med på oppturen etterpå, så taper du veldig mye avkastning. Det er ekstremt vanskelig å forutsi når ting skal gå bra og når de skal gå dårligere.

Næss mener nyhetsbildet ofte bidrar til å forsterke usikkerhet hos mange sparere.

– Mediene har en tendens til å gi mer oppmerksomhet til fall og uro enn til rolige perioder der markedet tikker og går uten stor dramatikk.

For langsiktige sparere som lett blir urolige av overskrifter, er rådet derfor enkelt:

– Glem nyheter. Hold på avtalen.

Mange nye sparere blir ivrige og vil gjøre hyppige endringer. Bytte fond, søke seg mot det som har gått best eller selge det som nylig har falt.

– Det å se på avkastningen og si «nå har dette fondet gått dårlig, da selger jeg og kjøper mer av det som går bra», det tror jeg ikke er en god strategi. Husk at alle fond svinger i perioder, sier Næss, og legger til:

– Hvis du ikke har et bevisst forhold til hvorfor noe skal utvikle seg bedre fremover, er det ofte smartest å holde på strategien du har valgt og spare fast over tid.