Publisert: 02.03.2026, kl. 09.00
USA og Israels angrep på Iran gir betydelige forstyrrelser i oljemarkedet, og oljeprisen har kommet mye opp. En høy oljepris kan være negativt for verdensøkonomien samtidig som økt usikkerhet kan bidra til at investorer selger seg ut av risikable aktiva, som aksjer. Foreløpig er utslagene i aksjemarkedet moderate.
Joachim Bernhardsen, seniorstrateg i Nordea kommenterer krigen i Midtøsten.
Asiatiske markeder har falt over natten og fremtidspriser på amerikanske markeder peker mot et moderat fall på rundt 1 % når amerikanske aksjemarkeder åpner senere i dag. Daglige svingninger på rundt 1 % er ikke unormalt i aksjemarkedet. Oljeprisen er markant opp. På fredag handlet oljeprisen rundt USD 73/fat. I morges var oljeprisen opp til USD 78/fat. Oljeprisen hadde allerede steget en del i forkant av helgens angrep, og angrepet var således ikke helt overraskende.
Iran har en strategisk beliggenhet ved det trange Hormuzstredet. Om lag 20% av verdens oljeproduksjon passerer dette stredet. Iran har ikke varslet at stredet stenges, men det er allerede store forstyrrelser i trafikken gjennom stredet. Forsikringspremien på skip som skal gjennom stredet ventes å stige markant, og trolig vil noen forsikringsselskaper unnlate å forsikre skip i sin helhet. Da kan trafikken i praksis stanse, selv om stredet reelt sett er åpent. Allerede har enkelte shippingselskaper annonsert at de vil stoppe trafikken gjennom stredet som følge av krigshandlingene i området.
Iran produserer selv i overkant av 3 millioner fat olje/dag. Det går primært til eget forbruk og eksport til Asia, særlig Kina. Noe av denne oljen kan også bortfalle som følge av krigen.
Per nå er det stor usikkerhet rundt trafikken i Hormuzsstredet. Det er priset inn visse forstyrrelser i trafikken, men om stredet i praksis stenges vil trolig oljeprisen komme mer opp.
OPEC+ har i helgen varslet en økning i oljeproduksjonen på om lag 200 000 fat/dag fra april. Økningen i seg selv er ubetydelig, men OPEC+ sender et viktig signal om at kartellet har vilje til å begrense oppgangen i oljeprisen.
En høy oljepris, som følge av at tilbudssiden strammer seg til, vil gi høyere prisvekst og trekke inn kjøpekraft. Det kan gi lavere etterspørsel og dermed lavere vekst i verdensøkonomien. Svakere vekst vil legge en demper på inntjeningsveksten blant verdens selskaper og dermed er det forståelig at aksjemarkedet reagerer noe ned på angrepet.
Situasjonen er uoversiktlig og kan snu raskt. Om Hormuzstredet i praksis stenges vil oljeprisen stige mer og aksjemarkedet kan falle mer. Samtidig vil en slik situasjon trolig ikke være langvarig. Det tilsier at oljeprisen etter hvert vil falle tilbake og at aksjemarkedet da vil hente inn et eventuelt fall. Det økonomiske bildet er allerede sterkt og det endres ikke med de utslagene vi har sett i finansmarkedet nå. Sterk inntjeningsvekst har støttet aksjemarkedet, og vil trolig gjøre det fremover, selv om angrepet på Iran kan gi betydelige svingninger på kort sikt. Det tilsier at en skal holde seg til sin opprinnelige spareplan og høste den langsiktige avkastningen i aksjemarkedet på tross av kortsiktig uro.
Merk at innholdet på denne siden er markedsføring og ment som generell informasjon til deg som leser. Ingenting på denne siden skal forstås som et personlig investeringsråd og skal heller ikke danne grunnlag for en investeringsbeslutning. Nordea anbefaler at du leser prospekt og nøkkelinformasjon for et produkt og kontakter en profesjonell rådgiver for en rådgivningssamtale før du tar en investeringsbeslutning.
Historisk avkastning gir ingen garanti for fremtiden. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
Du finner kostnader og faktainformasjon om hvert enkelt fond i vår Fondsliste.
.svg)
