Men hvor finnes egentlig disse obligasjonene?
Et selskap som ønsker å hente penger i obligasjonsmarkedet, kan kontakte en megler for å undersøke muligheten for å låne i markedet. Megleren begynner deretter å undersøke interessen blant forvalterne.
– Meglerne begynner å ringe rundt til oss som forvaltere og sier at de har en kunde. Hva tenker dere om dette? Hva tenker dere om pris, og har dere mulighet til å ta noe?
For Johannessen og kollegene betyr det at de må vurdere hva de selv har behov for, hvordan de vurderer prisen og hvor mye de eventuelt kan være interessert i.
Megleren gjør den samme sonderingen hos flere forvaltere, samler interessen og tar den tilbake til selskapet som ønsker å låne pengene. Hvis interessen og prisen er riktig, kan lånet bli lagt ut i markedet.
– Da blir lånet offisielt lagt ut. Da vil vi som oftest bekrefte vår interesse og eventuell sette et prisintervall på det.
Mye av obligasjonsmarkedet foregår med andre ord gjennom en løpende dialog mellom selskapene som trenger finansiering, meglerne og investorene som vurderer å stille med pengene.
Over 3000 obligasjoner å forholde seg til
Johannessen forteller at det finnes over 3000 forskjellige obligasjoner i Norge. De fleste er allerede plassert hos investorer og blir ikke nødvendigvis tilgjengelige igjen, samtidig som nye kommer til.
Noe av forklaringen er at bedriftene refinansierer lånene sine. Johannessen sammenligner det med å refinansiere et boliglån. Etter hvert som eksisterende lån får kortere gjenværende løpetid, kan bedriftene erstatte dem med nye lån og på den måten forlenge løpetiden på finansieringen. En bedrift eller bank kan ha mange utestående obligasjoner samtidig.
Forvalterne kan også kjøpe og selge obligasjoner som allerede er utstedt, det er et likvid annenhåndsmarked for de fleste obligasjoner.
– Skal vi selge en obligasjon, tar vi kontakt med meglerne eller legger den ut på en liste i Bloomberg, som er handelssystemet vi bruker. Så går de forskjellige aktørene inn og byr på obligasjonene vi skal selge.
Det betyr at forvalterne ikke bare vurderer nye obligasjoner når de kommer i markedet. De handler også i obligasjoner som allerede eksisterer.
Johannessen beskriver arbeidshverdagen som ganske forskjellig fra aksjeforvaltning.
– Det er veldig, veldig forskjellig. Det kommer hele tiden nye obligasjoner. Det kommer sjelden nye aksjer til.