Dette skjer bak kulissene i et rentefond

– Det kommer hele tiden nye obligasjoner. Hvis det er veldig hektisk i markedet, kan det komme flere nye obligasjoner på én dag, sier Lise Johannessen. 

Hun har jobbet som renteforvalter siden midten av 1990-tallet. Nylig ble hun også kåret til en av topp 25 kvinnelige fondsforvaltere i verden da finansmediet Citywire rangerte kvinnelige fondsforvaltere basert på prestasjoner og resultater de siste fem årene. 

Forvalter: Lise Johannessen

Et marked for lån 

For den som ikke kjenner rentemarkedet, kan obligasjoner være litt vanskelig å få taket på. Men Johannessen trekker en kjent parallell. 

– De aller fleste har jo et boliglån. Og jeg har ikke truffet noen ennå som ikke skjønner hvordan et boliglån fungerer. 

I likhet med privatpersoner kan bedrifter låne penger i banken, men Johannessen forklarer at de også kan hente finansiering i obligasjonsmarkedet. For bedriften er det en måte å ha flere finansieringskilder på. Et rentefond kan investere i slike lån gjennom det vi kaller obligasjoner. 

Men hvor finnes egentlig disse obligasjonene? 

Et selskap som ønsker å hente penger i obligasjonsmarkedet, kan kontakte en megler for å undersøke muligheten for å låne i markedet. Megleren begynner deretter å undersøke interessen blant forvalterne. 

– Meglerne begynner å ringe rundt til oss som forvaltere og sier at de har en kunde. Hva tenker dere om dette? Hva tenker dere om pris, og har dere mulighet til å ta noe? 

For Johannessen og kollegene betyr det at de må vurdere hva de selv har behov for, hvordan de vurderer prisen og hvor mye de eventuelt kan være interessert i. 

Megleren gjør den samme sonderingen hos flere forvaltere, samler interessen og tar den tilbake til selskapet som ønsker å låne pengene. Hvis interessen og prisen er riktig, kan lånet bli lagt ut i markedet. 

– Da blir lånet offisielt lagt ut. Da vil vi som oftest bekrefte vår interesse og eventuell sette et prisintervall på det. 

Mye av obligasjonsmarkedet foregår med andre ord gjennom en løpende dialog mellom selskapene som trenger finansiering, meglerne og investorene som vurderer å stille med pengene. 

Over 3000 obligasjoner å forholde seg til 

Johannessen forteller at det finnes over 3000 forskjellige obligasjoner i Norge. De fleste er allerede plassert hos investorer og blir ikke nødvendigvis tilgjengelige igjen, samtidig som nye kommer til. 

Noe av forklaringen er at bedriftene refinansierer lånene sine. Johannessen sammenligner det med å refinansiere et boliglån. Etter hvert som eksisterende lån får kortere gjenværende løpetid, kan bedriftene erstatte dem med nye lån og på den måten forlenge løpetiden på finansieringen.  En bedrift eller bank kan ha mange utestående obligasjoner samtidig. 

Forvalterne kan også kjøpe og selge obligasjoner som allerede er utstedt, det er et likvid annenhåndsmarked for de fleste obligasjoner. 

– Skal vi selge en obligasjon, tar vi kontakt med meglerne eller legger den ut på en liste i Bloomberg, som er handelssystemet vi bruker. Så går de forskjellige aktørene inn og byr på obligasjonene vi skal selge. 

Det betyr at forvalterne ikke bare vurderer nye obligasjoner når de kommer i markedet. De handler også i obligasjoner som allerede eksisterer. 

Johannessen beskriver arbeidshverdagen som ganske forskjellig fra aksjeforvaltning. 

– Det er veldig, veldig forskjellig. Det kommer hele tiden nye obligasjoner. Det kommer sjelden nye aksjer til. 

At en obligasjon blir tilgjengelig, betyr ikke at den automatisk er aktuell for fondene Johannessen forvalter. 

Før teamet investerer i et selskap, gjøres det en kredittanalyse. Her vurderer de blant annet om selskapet møter kriteriene som er satt for porteføljene, hvilken risiko det innebærer og hvor lang løpetid de ønsker på lånet. 

Rating spiller en viktig rolle. Johannessen forteller at mange av selskapene har en ekstern rating, og at fondene hun omtaler investerer innenfor det som kalles «investment grade».  

– Denne betegnelsen brukes om selskaper som har rating innenfor rangen AAA til BBB-. Dette er selskaper som sjelden misligholder gjeld. Selskaper med rating lavere enn BBB- betegnes som «High Yield», og disse har høyere sannsynlighet for mislighold og konkurs. De fleste fond er enten «Investment Grade» eller «High Yield», men noen fond kan inneholde obligasjoner innen alle ratingklasser og betegnes som «Crossover fond». Teamet vårt forvalter kun «Investment Grade» fond, sier hun. 

Teamet gjør også sin egen vurdering av selskapene. Johannessen forteller at de bruker en intern score der mange faktorer inngår. 

Og vurderingen er ikke ferdig idet et selskap slipper inn i porteføljene. Kredittanalytikeren følger med på nyheter og kvartalsresultater og vurderer løpende blant annet   gjeldsbetjeningsevne og lønnsomhet. 

Ikke alt kan leses ut av tallene 

Johannessen forteller at de møter mange av selskapene de investerer i, både fysisk og digitalt. 

I møtene spør de blant annet om fremtidsutsikter, markedet og utfordringene selskapene ser fremover. Men de følger også med på om selskapene faktisk leverer på det de tidligere har kommunisert. 

– Vi er veldig opptatt av å se at de gjør det de sier. Hvis de ikke leverer på det de har sagt, mister du tillit. Alt går jo på tillit, i tillegg til de harde tallene i bunn. Leverer selskapene ikke på det de har lovet kan vi redusere rammene eller avvente ytterligere finansiering før situasjonen er rettet opp i, sier hun. 

Johannessen og teamet forvalter ulike fond med forskjellige mandater. De bruker modellporteføljer som et utgangspunkt for hvordan fondene skal settes sammen. 

– En modellportefølje modelleres for eksempel med en viss andel industri, en viss andel bank, obligasjoner med fortrinnsrett, kanskje noe stat og kommuneobligasjoner, sier hun. 

Obligasjonene kan ha fast eller flytende rente og forskjellig løpetid. 

En ny obligasjon skal derfor ikke bare være interessant i seg selv. Forvalterne må vurdere hvordan den passer sammen med investeringene som allerede finnes i fondet, og hvordan den påvirker sammensetningen av porteføljen. En obligasjon kan passe inn i flere fond, men ha forskjellig vekting i de aktuelle fondene. 

- Samtidig må vi forholde oss til hvilke obligasjoner som faktisk er tilgjengelige i markedet.  Noen obligasjoner finnes det færre av enn andre, og spesielt industriselskaps-obligasjoner er litt sjeldnere vare, sier hun. 

Porteføljen blir aldri ferdig 

Johannessen forteller at det er sjelden de kjøper et lån og beholder det helt frem til det forfaller. Investeringene kan byttes ut underveis. 

Samtidig skjer det noe helt automatisk: For hver dag som går, blir den gjenværende løpetiden på obligasjonene kortere. Det påvirker også fondene. Hvis mandatet er å opprettholde en gjennomsnittlig løpetid på tre år, må fondet hele tiden justere sammensetningen. 

– Vi må hele tiden bytte ut noe kort og kjøpe noe lengre, slik at løpetiden ikke blir kortere. Det er en jobb som pågår hele tiden. 

Siden forvalteren har jobbet med renter i mange år, har hun også sett rentemarkedet bevege seg og interessen for renteprodukter endre seg. 

Da rentene var svært lave, ble renter i mindre grad sett på som et alternativ til aksjer. Nå mener hun bildet er et annet. 

– Nå har det snudd. Renter har virkelig blitt et alternativ til aksjer, og kanskje ikke bare et alternativ, men en mer fast del av en spareportefølje, sier hun. 

Etter rundt 30 år som renteforvalter er det nettopp alle de bevegelige delene Johannessen trekker frem når hun forklarer hvorfor renter fortsatt er spennende. 

– Vi er tett på makroøkonomien, hva Norges Bank gjør og hvordan korte og lange renter beveger seg. Det påvirker igjen hvordan vi posisjonerer fondene, blant annet når det gjelder løpetid og kredittrisiko. Nå er det mye bevegelse, og det skjer mye i markedet. Det er veldig spennende å være med på å finansiere bedrifter og banker og å være prissettere, sånn som vi er, sier hun. 

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

Innholdet på denne siden er ikke ment som investeringsråd eller anbefaling. Har du spørsmål om investeringer eller ønsker personlig rådgivning, bør du kontakte en rådgiver som kjenner deg og situasjonen din.