Kommer arveavgiften tilbake?

Skatteutvalget foreslår at det innføres en arveskatt dog i en noe annen form og med andre satser og fribeløp enn tidligere. Vi opplever at mange av våre kunder vurderer å overføre verdier til barna som et arveforskudd for å være en eventuell ny arveskatt i forkjøpet. Jeg vil i denne artikkelen se nærmere på noen av de spørsmålene som oppstår ved innføring av en ny arveskatt og ved overføring av arveforskudd til barna.

Arveavgiften ble fjernet fra 1. januar 2014 av Solbergs første regjering. Hovedbegrunnelsen var å gjøre generasjonsskifter enklere å gjennomføre, samt å forenkle systemet. Arveavgiften innbrakte kun ca. 2 mrd. årlig, og krevde betydelige ressurser å administrere fra skattemyndighetenes side. Samtidig brukte mange skattytere store ressurser på arveavgiftsplanlegging. 

En mulig ny arveskatt kan imidlertid utformes slik at den er vanskeligere å omgå, og slik at den vil gi høyere skatteinntekter for staten. Samtidig har arveskatt en stor politisk symbolverdi. Skatteutvalget begrunner sitt forslag om å innføre en ny arveskatt med samfunnsøkonomiske betraktninger, og med at den kan redusere ulikhet i samfunnet. Videre foreslår utvalget at formuesskatten reduseres og at det i stedet innføres en arveskatt. På denne bakgrunn kan det ikke utelukkes at regjeringen vil foreslå å innføre en arveskatt. Et slikt forslag vil nok bli mottatt med stor entusiasme av støttepartiene til venstre for regjeringen. Det er imidlertid knyttet større usikkert til hvordan Senterpartiet vil stille seg til et slikt forslag. 

Skatteutvalgets utredning  er sendt på høring med frist 15. april i år. Deretter må det eventuelt utarbeides et lovforslag, og dette vil være gjenstand for en politisk behandling. Slik vi ser det, vil et eventuelt lovforslag tidligst kunne få virkning fra fremleggelsen. Tidligere har det vært en praksis for at forslag til endringer av skatter og avgifter har blitt fremlagt i regjeringens forslag til statsbudsjett i oktober hvert år. Det er imidlertid helt uvisst om et eventuelt forslag om arveskatt kan bli fremmet allerede inneværende år.

En mulig, ny, arveskatt er imidlertid bare ett av mange hensyn som bør vektlegges ved et generasjonsskifte, og det er viktig å ikke se seg blind på denne. For det første vil det kunne komme og gå mange regjeringer i årene fremover som kan ha ulikt syn på arveskatt. Selv om en arveskatt skulle bli gjeninnført av den sittende regjeringen, kan det tenkes at en ny borgerlig regjering på et senere tidspunkt vil velge å fjerne denne på nytt, slik man gjorde i 2014. 

Hvis man har et tidsperspektiv på 10-15 år, behøver dermed ikke en eventuell innføring av en arveskatt å være avgjørende. På den annen side, hvis man allerede har konkrete planer om å overføre verdier til neste generasjon og selv begynner å bli godt voksen, kan det være fornuftig å  overføre verdier før en  eventuell ny arveskatt innføres. Det blir antagelig ikke gunstigere enn det er i dag å overføre et arveforskudd til barn eller barnebarn. Utfordringen er å finne en modell som ivaretar alle parters interesser best mulig. 

Vår erfaring er at det er en fordel å planlegge et generasjonsskifte i god tid for å sikre en god videreføring av verdier, og for å unngå fremtidige konflikter i familien. Et forhold som bør vurderes nøye, er hvem som skal overta de ulike verdiene. Her kan arvingenes ulike interesser og forutsetninger ha betydning. Videre er det ofte  spørsmål om barna skal motta like store verdier, om det skal skjevdeles, eller om et arveforskudd skal avkortes ved et senere arveoppgjør. 

Dette kan eksempelvis være et tema ved overdragelse av eiendommer hvor ett av barna har en spesiell interesse for en eiendom. Videre ved overdragelse av en virksomhet hvor ett eller flere av barna er aktive i virksomheten mens andre er passive. 

I tillegg er det viktig å tenke på hvordan egne interesser skal ivaretas best mulig, og hvordan man skal sikre seg økonomisk. Når disse forholdene er avklart, kan det være aktuelt å lage en plan for et generasjonsskifte og forsøke å optimalisere dette skattemessig. Vi bistår gjerne som en sparringspartner i denne sammenheng. 

Under den tidligere arveavgiftsloven var begrepet arveavgiftsmessig rådighet sentralt. Det var først når den arveavgiftsmessige rådigheten gikk over på mottaker at en gave/et arveforskudd var overført i arveavgiftsmessig forstand. Det var avhengig av en konkret vurdering om den arveavgiftsmessige rådigheten var gått over på mottakeren eller ikke.  

Etter den gamle loven, var det ikke avgjørende for rådighetens overgang om eiendommen var skjøtet over på mottakeren. Det sentrale var at overføringen hadde en realitet. Dette var en sammensatt vurdering, og myndighetene så blant annet på i hvilken utstrekning tidligere eier hadde forbeholdt seg en rett til å benytte eiendommen og hvem som dekket de løpende utgiftene knyttet til eiendommen. Det ble akseptert at tidligere eier hadde en bruksrett på inntil 4 uker årlig. Videre hadde det betydning om den nye eieren dekket drifts- og vedlikeholdskostnadene knyttet til eiendommen. Det er imidlertid vanskelig å si om denne praksisen fortsatt vil være gjeldende etter innføring av en eventuell ny arveskatt, men den kan være et utgangspunkt i mangel av andre holdepunkter.  

Gavebrev

Vi anbefaler at gaver og arveforskudd formaliseres ved et gavebrev, se mer om dette nedenfor. 

Ofte er det kun en aksjeklasse i selskapet. Den enkleste løsningen er da at foreldrene beholder aksjemajoriteten i selskapet og overfører en minoritetsandel til barna. Hvis foreldrene beholder over 50 % av aksjene i selskapet, vil de i stor grad ha kontroll over selskapet. De kan velge styret som igjen kan velge daglig leder i selskapet, eller styret kan selv  forestå den daglige ledelsen av selskapet. I praksis kan da foreldrene ta beslutninger vedrørende den daglige driften av selskapet, beslutninger rundt selskapets investeringer samt de kan beslutte utbytter (og størrelsen av disse) på generalforsamlingen osv. 

En mulig ulempe ved en slik modell som nevnt over, er imidlertid at alle aksjer som hovedregel vil motta det samme utbyttet hvis det besluttes utdelt et utbytte. Aksjeloven åpner imidlertid for at utbyttet kan skjevdeles hvis alle aksjonærene samtykker til dette. En slik skjevdeling kan besluttes for maksimum to år av gangen. Hvis det innføres en arveskatt kan en slik skjevdeling ha skattemessige konsekvenser, da en skjevdeling av utbytte til fordel for en eller flere aksjonær kan ansees som en gavedisposisjon til fordel for disse aksjonærene. Hvis det er et stort behov for å skjevdele aksjeutbyttet mellom aksjonærene, kan derfor en modell hvor det opprettes ulike aksjeklasser være å foretrekke. 

Et arveforskudd i form av aksjer eller aksjefondsandeler som overføres fra foreldre privat til barna privat er etter dagens regler ingen realisasjon for foreldrene, og vil derfor ikke utløse noen skatt på deres hånd. Det gjelder i dag som hovedregel et kontinuitetsprinsipp ved arv og gaveoverføring av aksjer, hvilket innebærer at mottakeren overtar givers inngangsverdier knyttet til aksjene, aksjenes skjermingsgrunnlag og ubenyttede skjermingsfradrag, samt øvrige skatteposisjoner. Dette medfører at barna kan overta en urealisert gevinst fra foreldrene som kommer til beskatning ved et fremtidig salg på barnas hånd. En slik aksjegevinst beskattes ved et salg med 37,84 % utover et eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag (2023).

På samme måte som ved overføring av fast eiendom, er det vanlig å lage et gavebrev for å formalisere et arveforskudd eller en gave i form av aksjer. Det bør fremgå av gavebrevet eventuelle betingelser for overføringen, så som om arveforskuddet/gaven og eventuelt også avkastningen av denne, skal være barnas særeie. Er barna mindreårige, bør det vurderes om det er ønskelig å utpeke noen til å forvalte gaven/arveforskuddet til barna når en viss alder. Alle disse forholdene bør hensyntas slik at gavebrevet gjenspeiler de ønsker og betingelser man har i forbindelse med arveforskuddet/gaven. Det er også mulig å bestemme at arveforskuddet skal avkortes i fremtidig arv fra første krone slik at barna i størst mulig grad blir likebehandlet selv om de eksempelvis mottar verdier på ulike tidspunkt og av ulik størrelse. Dette må i så fall fremgå klart av gavebrevet. Hvis det er ønskelig at avkortningen skal skje fra første krone (også i pliktdelsarven til mottaker) bør det vurderes om mottaker skal signere en erklæring i gavebrevet om at vedkommende samtykker til slik avkortning. 

Det er ikke lenger noen plikt til å innrapportere gaver og arveforskudd til skattemyndighetene på et eget skjema etter at arveavgiften ble fjernet fra 1.1.2014. Imidlertid må mottaker krysse av i sin skattemelding for mottatt gave og gi opplysninger om gaven, hva denne består av og hvem den er mottatt fra, hvis denne har en verdi over kr. 100.000 i inntektsåret. Det anbefales også at en kopi av gavebrevet legges ved skattemeldingen.