Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026

Inntektsskatt

• Skattesats på alminnelig inntekt på 22 % foreslås uendret for både personer og selskaper
• Satsene i trinnskatten foreslås holdt uendret. Innslagspunktene justeres med anslått lønnsvekst på 4 %
• Satsene på trygdeavgiften på lønn, fiske, fangst og barnepass og annen næringsinntekt reduseres med 0,1%
• Satsene på trygdeavgift for pensjon er uendret
• Den maksimale effektive marginale skattesatsen for lønns- og næringsinntekt reduseres dermed med 0,1 %

Fradrag

• Minstefradrag: Øvre grense for minstefradrag i lønn, trygd økes med 4 % til kr 95 700, og øvre grense for minstefradrag i pensjon økes med 3,1 % til kr 75 400
• Personfradrag: Økes med 5,2 % fra kr 108 550 til kr 114 210
• Foreldrefradrag: Reduseres fra kr 25 000 til kr 15 000 for første barn, og fra kr 15 000 til kr 10 000 for barn utover det
• IPS (Individuell pensjonssparing): Grensen for maksimalt fradrag for innbetaling til IPS økes fra kr 15 000 til kr 25 000

Formuesskatt

• Regjeringen foreslår ingen store endringer i formuesskatten for 2026. Det var nok ikke ventet endringer av betydning ettersom regjeringen har tatt initiativ til et skatteforlik. Det ble likevel foreslått noen endringer:
• Bunnfradraget: Foreslås økt fra kr 1 760 000 til kr 1 900 000
• Satsene foreslås beholdt uendret, men fordelingen mellom stat og kommune endres
• Innslagspunktet for trinn 2 opprettholdes reelt, som innebærer en økning til kr 21,5 millioner
• Innslagspunktet for høy verdsetting av boliger videreføres nominelt på kr 10 millioner
• Fritidsbolig: Det arbeides med å utarbeide en ny verdsettelsesmodell for fritidsbolig. Fritidsbolig skal verdsettes til 25 % av anslått omsetningsverdi
• En revidert og mer treffsikker verdsettingsmodell for primær- og sekundærbolig tas i bruk fra 2026. Modellen er utviklet av Statistisk sentralbyrå (SSB). Den nye modellen skal utnytte mulighetene dagens teknologi gir for mer treffsikre anslag på boligers markedsverdi

Utsatt betaling av formuesskatt

Det foreslås at det fra 2026 innføres en varig ordning, hvor formuesskatt over kr 30 000 for virksomhetsformue i form av aksjer, selskapsandeler og driftsmidler kan utsettes inntil tre år med beregning av rente. Ordningen rettes mot eiere med likviditetsproblemer som følge av formuesskatten. Det stilles ikke krav om regnskapsmessig underskudd.

Tidspunkt for formuesskatteplikt til Norge ved inn- og utflytting foreslås endret

Tidspunktet for formuesskatteplikt til Norge ved inn- og utflytting foreslås endret fra 2026. Det foreslås at det avgjørende tidspunktet for globalskatteplikt til Norge skal være 31. desember hvis skattyter var bosatt i Norge ved utgangen av inntektsåret. Regjeringen foreslår å endre dette med virkning fra 2026. Endringen har først og fremst betydning for personer som emigrerer skattemessig fra Norge og er bosatt i et land hvor skatteavtalen ikke regulerer formuesskatt.

Beskatning av verdipapirfond

• Renteinntekter, aksjeinntekter og inntekter fra finansielle instrumenter foreslås fritatt for ordinær beskatning i fondet
• Fondet skal ha en egen sjablongbeskatning av mottatt utbytte etter mønster fra treprosentregelen i fritaksmetoden, men med 1 %
• Det foreslås ingen endringer i måten andelseierne beskattes på

Forslaget medfører en gunstigere beskatning av norske verdipapirfond ved at både rente- og aksjeinntekter nå i hovedsak blir fritatt for beskatning i fondet. Fritaket for renteinntekt gjør det mulig for norske rentefond å være akkumulerende på samme måte som utenlandske rentefond. I tillegg unngår andelseierne løpende beskatning av renteinntektene. Nordeas rentefond er imidlertid hjemmehørende i land hvor man allerede har tilsvarende regler.

Beskatning av Fondskonto

• Det foreslås en endring i reglene for beregning av aksjeandel og virkeområdet for fritaksmetoden for Fondskontoer, for å stenge for uheldige tilpasninger når selskap investerer i en Fondskonto.
• I praksis innebærer dette at det ved beregning og innrapporteringen av aksjeandel omfatter kun aksjeinvesteringer som faller innenfor fritaksmetoden. Hensikten er at beregningen bedre skal gjenspeile hva porteføljen faktisk består av.

I dag kan selskap som investerer i en Fondskonto i prinsippet oppnå skattefritak etter fritaksmetoden for aksjer utenfor fritaksmetoden og for andre eiendeler enn aksjer. Dette fordi slike verdipapirer inngår i Fondskontoens sjablongberegning av kontoens aksjeandel. Regjeringen vil hindre en slik omgåelse av fritaksmetoden, og foreslår derfor å endre sjablongberegningen slik at aksjer utenfor fritaksmetoden regnes som andre verdipapirer enn aksjer ved sjablongberegningen (80/20). De nye reglene foreslås å gjelde fra 1. januar 2026.

Departementet foreslår å gjennomføre den overnevnte endringen ved å legge til følgende i skatteloven § 10-20 tiende ledd: Investering i annet enn verdipapir skal ved beregning av aksjeandelen regnes som andre verdipapirer. For kapitalforsikring eiet av skattyter i § 2-38 første ledd, skal det samme gjelde investeringer på forsikringskontoen som ikke er fritatt etter § 2-38.

Endringer i reglene om tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital

Finansdepartementet har sendt ut et høringsnotat hvor det foreslås å endre reglene om tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital i aksjeselskap. Forslaget er på høring frem til 15. januar 2026 og endringene foreslås å gjelde fra inntektsåret 2027.

Etter dagens regler skattlegges ikke tilbakebetaling av innbetalt kapital. Inngangsverdien til aksjonæren reduseres tilsvarende tilbakebetalingsbeløpet. Skatteposisjonen innbetalt kapital følger aksjen og videreføres når aksjer overdras, uavhengig av hva den nye aksjonæren har betalt for aksjen. Departementet foreslår nå to alternative løsninger som begge innebærer en begrensning av dagens skattefrihet.

1. Skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen som etter dagens regler, men at skattefriheten avgrenses til aksjonærens inngangsverdi på aksjen.
2. Skattefrihet inntil aksjonærens inngangsverdi på aksjen, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen. Dette innebærer at skatteposisjonen «innbetalt kapital» avvikles. Det er i stedet aksjonærens inngangsverdi som blir den eneste relevante skatteposisjonen for skattlegging av utdelinger.

For aksjonærer som har lavere inngangsverdi enn innbetalt kapital, vil begge forslag innebære en klar Innstramming i forhold til dagens regler.