- Markedsoppdatering juli: Høy inntjeningsvekst veier tyngre enn høyere renter
Kommentar fra sjefstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea, publisert: 25.8.2026
Fornyet usikkerhet rundt amerikanske statsfinanser, kombinert med høy utstedelse av selskapsobligasjoner, presser opp langsiktige renter. Det truer oppgangen i aksjemarkedet. Renteoppgangen skjer imidlertid ikke i et vakuum. Vi er inne i en periode med usedvanlig sterk inntjeningsvekst. Vi tror det vil veie tyngre enn oppgangen i lange renter, og råder investorer til å «stay invested».
Renteoppgang vs. sterk inntjeningsvekst
Etter sommeren har aksjemarkedet møtt motvind fra høyere renter. Den lange amerikanske statsrenten (10 års løpetid) lå rett over 4 % ved inngangen til året. I dag ligger 10-årsrenten på 4,7 %. 30-årsrenten er på sitt høyeste nivå siden 2007. Også i Europa og Japan stiger langsiktige renter. Til tross for en relativt kraftig oppgang i langsiktige renter står S&P 500 kun 2 % under «all-time high» fra tidligere i august.
Isolert sett reduserer høyere renter den relative attraktiviteten til aksjer og senker nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. Samtidig blir lånefinansierte investeringer dyrere. Det kan påvirke det fremtidige investeringsnivået, noe som er særlig relevant nå som mye av oppgangen i aksjemarkedet henger på den pågående boomen i KI-investeringer.
Når aksjemarkedet likevel klarer seg relativt bra til tross for oppgangen i langsiktige renter, henger det sammen med at de positive driverne er sterke. Fasiten etter resultatsesongen for andre kvartal, som vi er i ferd med å legge bak oss, understreker bildet av at vi er inne i en periode med usedvanlig sterk inntjeningsvekst. For S&P 500 vil inntjeningsveksten ende på nærmere 30 % sammenlignet med andre kvartal i fjor. IT-sektoren leder an med spesielt høy inntjeningsvekst, men veksten er også sterk i flere andre sektorer. Estimatene for inntjeningsvekst er, etter den sterke resultatsesongen, blitt oppjustert ytterligere. For 2026 ventes over 30 % inntjeningsvekst for globale aksjer. Det er særlig sterk vekst i inntjeningen i fremvoksende markeder (EM). Det er hovedgrunnen til at vi liker regionen og overvekter EM i vårt markedssyn.
Den sterke inntjeningsveksten henger særlig sammen med to forhold: 1) store investeringer i KI brer om seg i økonomien, og 2) det er god økonomisk vekst i flere regioner.
Det utgjør en risiko for inntjeningsveksten fremover dersom de store amerikanske teknologiselskapene nedjusterer investeringsplanene sine innen KI. Selskapene har imidlertid løftet investeringsplanene gjennom resultatsesongen, spesielt for neste år. Det peker mot at investeringsboomen innen KI fortsetter. Samtidig er markedets forventninger, målt ut fra verdsettelsen av teknologiselskapene, relativt nøkterne. I sum tror vi de positive faktorene vil veie tyngre enn de negative faktorene, og anbefaler overvekt aksjer i vårt markedssyn.
Hvorfor stiger lange renter?
Lange renter har steget i rykk og napp siden i vår. Krigen i Iran og høyere oljepris bidrar til høyere inflasjon. Inflasjonen var allerede før krigen høyere enn sentralbankenes mål. Frykt for at inflasjonen skal bli liggende høy over lengre tid, bidrar til løftet i lange renter.
Videre er den underliggende tilbuds- og etterspørselsbalansen i obligasjonsmarkedet i endring. Det har lenge vært kjent at den amerikanske staten har store underskudd på de offentlige budsjettene. Underskuddene finansieres ved økt låneopptak. Det betyr økt utstedelse av statsobligasjoner i obligasjonsmarkedet. Høyere tilbud av statsobligasjoner, uten tilsvarende økning i etterspørselen, medfører at prisen på obligasjoner må ned. Når prisen på obligasjoner faller, stiger renten. Det har ikke kommet ny informasjon om de amerikanske statsfinansene de siste månedene. Tematikken har vært aktuell før og dukker opp med jevne mellomrom.
I tillegg medfører utbyggingen av KI at utstedelsen av selskapsobligasjoner øker. Det trekker også i retning av høyere renter. Utstedelsen av flere selskapsobligasjoner skjer samtidig med høyere inntjening. Netto gjeldsgrad er derfor lite endret for selskapene.
Utviklingen i de amerikanske statsfinansene er åpenbart usunn. En stadig større del av de offentlige utgiftene går til å betale renter på statsgjelden. Usikkerhet rundt de amerikanske statsfinansene kan, og vil trolig, gi kortvarig uro i aksjemarkedet i perioder. Det er imidlertid lite som tilsier at vi skal få en umiddelbar statsgjeldskrise med mer markante fall i aksjemarkedet nå. Vi skal ikke utelukke at det kan skje en gang i fremtiden, men å gjøre endringer i porteføljen basert på det i dag vil etter alt å dømme medføre at man går glipp av mye avkastning mens man venter på at «noe» skal skje.
- Markedsoppdatering mai: Teknologi løfter markedene – fall i oljeprisen og økte renteutsikter
Kommentar fra sjefstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea, publisert: 4.6.2026
Mai var en svært sterk måned i aksjemarkedet, med globale aksjer opp 5 % i lokal valuta. Hittil i år er oppgangen 11,5 %. Målt i norske kroner steg globale aksjer 4,5 % i mai, og er opp 2,2 % så langt i år.
Oppgangen var i stor grad drevet av USA og fremvoksende markeder (EM), som begge har en høy andel teknologiselskaper som driver markedsutviklingen for tiden. De store amerikanske teknologiselskapene investerer betydelige beløp i kunstig intelligens (KI), noe som skaper sterk etterspørsel etter databrikker og annet utstyr knyttet til utbyggingen av KI-infrastruktur. Den amerikanske halvlederindeksen Philadelphia Stock Exchange Semiconductor Index steg 22 % i mai (USD) og er opp 80 % så langt i år.
Europeiske markeder steg også i mai, men oppgangen var mer moderat. Europa har ikke den samme eksponeringen mot teknologiselskaper, samtidig som høyere energipriser i kjølvannet av krigen i Iran legger press på den økonomiske utviklingen.
Ved inngangen til mai lå oljeprisen på nær USD 115 per fat. Ved utgangen av måneden hadde den falt til USD 92. Hormuzstredet forblir stengt, med svært begrenset tankskiptrafikk. Til tross for blandede signaler fra USA er hovedinntrykket likevel at de to landene nærmet seg hverandre noe gjennom måneden. Stengingen av Hormuzstredet medfører et stort bortfall av tilbudet av olje, men oljemarkedet er mer fleksibelt enn vi først fryktet. USA har redusert importen av råolje og økt eksporten av oljeprodukter, noe som har tilført noe fleksibilitet til oljemarkedet. Myndighetskontrollerte oljelagre tappes i et betydelig tempo, men det er foreløpig ingen risiko for at lagrene tømmes. I enkelte produktmarkeder, som flybensin, kan situasjonen likevel bli mer krevende utover sommeren dersom tilbudet ikke normaliseres.
Til tross for at oljeprisen falt 20 % i mai, holdt Oslo Børs seg relativt godt, med en nedgang på 0,9 %. Oljeselskapene trakk naturlig nok avkastningen ned, men selskaper som Norsk Hydro, Kongsberg Gruppen, Aker ASA og DNB bidro til å dempe fallet i energiaksjer.
Prisveksten i USA i mai kom inn høyere enn analytikernes anslag. Sammen med høye energipriser bidro dette til økt bekymring for høyere inflasjon fremover. Forventningene til renteøkninger fra de store sentralbankene på kort sikt, samt de langsiktige rentene, steg dermed markert i første del av måneden. Oppgangen avtok noe i andre halvdel av måneden, og amerikansk 10-års statsrente endte til slutt på 4,43 %, opp 0,05 prosentpoeng i mai. Den amerikanske sentralbanken vil etter alt å dømme avvente videre renteøkninger inntil videre, men det kan ikke utelukkes at styringsrenten heves etter sommeren. I Europa falt de langsiktige rentene noe i mai, men rentemarkedet priser fortsatt inn at Den europeiske sentralbanken kan heve renten allerede i juni som følge av høy inflasjon i kjølvannet av krigen i Iran og høyere energipriser.
- Markedsoppdatering: Våpenhvile gir kraftig markedsreaksjon
Kommentar fra sjefstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea, publisert: 9.4.2026
På onsdag var det markant oppgang i aksjemarkedene, etter at USA og Iran inngikk en to uker lang våpenhvile. Som et resultat av avtalen falt oljeprisen markant, inflasjonsforventningene falt, og lange renter trakk ned. Aksjemarkedene var opp mellom 3 og 5 %. Unntaket var energitunge Oslo Børs, som falt 3 %, trukket ned av over 10 % fall for flere av de store oljeselskapene. Våpenhvilen er betinget av at Hormuzstredet åpnes for trafikk igjen, og noen båter skal angivelig ha krysset stredet etter at våpenhvilen ble inngått.
Allerede torsdag reverseres noe av bevegelsen. Oljeprisen kryper opp, og aksjemarkedet har snudd ned. Fallet i europeiske markeder er riktignok ikke større enn 0,5–1 %. Årsaken til dette er at det allerede har vært flere brudd på våpenhvilen, samtidig som Iran krever at Israel opphører bombingen i Libanon for å åpne stredet. Det betyr at stredet inntil videre er stengt igjen.
Vi er forsiktige med å tolke våpenhvilen som slutten på krigen i Iran. Markedene vil trolig fortsette å svinge fram og tilbake den neste tiden i takt med nyheter om transporten gjennom stredet og utsikter til en normalisering av situasjonen. Oljeprisen kan stige igjen om trafikken gjennom stredet forblir begrenset. Samtidig er det usikkert hva som skjer når våpenhvilen utløper om to uker. Det er likevel positivt at begge parter, tilsynelatende, har vilje til å finne en diplomatisk løsning. Det kan bety at det verste er bak oss. Knappheten på olje og oljeprodukter øker i takt med at tiden går, slik at vi er avhengige av en løsning innen rimelig tid.
Mest sannsynlig er vi ved begynnelsen på slutten av krigen, selv om utfallsrommet fortsatt er stort. På tross av høyere energipriser ligger det an til svært god inntjeningsvekst blant selskapene i år. For globale aksjer peker estimatene mot inntjeningsvekst på 18 % i år. Samtidig har verdsettelsen av aksjer falt og kommet ned til mer rimelige nivåer. Summen av mindre krevende verdsettelse og sterk inntjeningsvekst tilsier at aksjemarkedet vil gjenoppta sin stigende trend når uroen i energimarkedene avtar.
.svg)
