Siste nytt fra investeringsmarkedet

Les siste markedsoppdatering

Markedsoppdatering april: Sterk global aksjeoppgang – økt usikkerhet rundt energi og renter

Kommentar fra sjefstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea, publisert: 7.5.2026

Globale aksjemarkeder bunnet ut i slutten av mars. Gjennom april har flere markeder hentet inn nedturen fra mars, og blant annet i USA nådde aksjemarkedet nye topper. Hormuzstredet forblir stengt, men partene i konflikten har vist vilje til å forfølge et diplomatisk spor, noe som trolig styrker aksjemarkedets tro på at partene før eller siden vil finne en løsning. Samtidig har omdirigeringer av volum og trekk på både strategiske og kommersielle oljelagre avhjulpet ubalansen i oljemarkedet. Like fullt er det betydelig mangel på olje og oljeprodukter, og knapphet på enkelte produkter, for eksempel flybensin, kan oppstå på sensommeren.

Globale aksjer steg 10 % i april. Som følge av sterkere kronekurs var avkastningen imidlertid lavere målt i norske kroner (+5,1 %). Oljeprisen stod i 118 dollar per fat ved inngangen til april. Håp om en snarligere løsning i Hormuzstredet bidro til at oljeprisen falt til 90 dollar per fat midt i måneden. Det ble imidlertid raskt klart at det fortsatt ville være begrenset strøm av olje gjennom Hormuzstredet. Ved utgangen av måneden lå oljeprisen på 114 dollar per fat.

IT-sektoren og teknologi har ledet an i oppgangen i april. Mange selskaper innenfor verdikjeden for kunstig intelligens, særlig innen halvledere og annen maskinvare, opplever svært høy etterspørsel og rapporterer høy inntjeningsvekst. Disse selskapene er primært lokalisert i USA eller fremvoksende markeder, med Taiwan og Sør-Korea i spissen. Den sørkoreanske Kospi-indeksen var ved utgangen av april opp hele 56 % i år (lokal valuta).

Oppgangen i april var svakere i Europa (+4,6 % i lokal valuta). Europa vil, sammenlignet med USA, i større grad rammes av høye energipriser. Det ligger fortsatt an til et brukbart vekstbilde i Europa, men det ventede oppsvinget i vekst er utsatt.

Oslo Børs falt 2,4 % i april, blant annet som følge av at oljeprisen falt noe tilbake. Frem til slutten av april er imidlertid Oslo Børs (Fondsindeksen) opp 19 % i år.

Amerikansk 10-års statsrente steg forsiktig i april og endte på 4,4 %. Det er fortsatt en viss usikkerhet knyttet til hvordan sentralbankene vil respondere på høyere inflasjon i lys av høyere energipriser. Høyere inflasjon reduserer kjøpekraften og gir, isolert sett, svakere vekst i økonomien. Det trekker i retning av lavere renter. Mange sentralbanker kjemper imidlertid fortsatt mot høy inflasjon etter pandemien. Det faktum at inflasjonen mange steder har ligget over inflasjonsmålet i flere år, taler for at sentralbankene er mindre tolerante for nye inflasjonssjokk. Den amerikanske sentralbanken vil derfor trolig kutte renten mindre enn tidligere signalisert, og Den europeiske sentralbanken kan heve renten i løpet av sommeren.

Markedsoppdatering: Våpenhvile gir kraftig markedsreaksjon

Kommentar fra sjefstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea, publisert: 9.4.2026

På onsdag var det markant oppgang i aksjemarkedene, etter at USA og Iran inngikk en to uker lang våpenhvile. Som et resultat av avtalen falt oljeprisen markant, inflasjonsforventningene falt, og lange renter trakk ned. Aksjemarkedene var opp mellom 3 og 5 %. Unntaket var energitunge Oslo Børs, som falt 3 %, trukket ned av over 10 % fall for flere av de store oljeselskapene. Våpenhvilen er betinget av at Hormuzstredet åpnes for trafikk igjen, og noen båter skal angivelig ha krysset stredet etter at våpenhvilen ble inngått. 

Allerede torsdag reverseres noe av bevegelsen. Oljeprisen kryper opp, og aksjemarkedet har snudd ned. Fallet i europeiske markeder er riktignok ikke større enn 0,5–1 %. Årsaken til dette er at det allerede har vært flere brudd på våpenhvilen, samtidig som Iran krever at Israel opphører bombingen i Libanon for å åpne stredet. Det betyr at stredet inntil videre er stengt igjen. 

Vi er forsiktige med å tolke våpenhvilen som slutten på krigen i Iran. Markedene vil trolig fortsette å svinge fram og tilbake den neste tiden i takt med nyheter om transporten gjennom stredet og utsikter til en normalisering av situasjonen. Oljeprisen kan stige igjen om trafikken gjennom stredet forblir begrenset. Samtidig er det usikkert hva som skjer når våpenhvilen utløper om to uker. Det er likevel positivt at begge parter, tilsynelatende, har vilje til å finne en diplomatisk løsning. Det kan bety at det verste er bak oss. Knappheten på olje og oljeprodukter øker i takt med at tiden går, slik at vi er avhengige av en løsning innen rimelig tid. 

Mest sannsynlig er vi ved begynnelsen på slutten av krigen, selv om utfallsrommet fortsatt er stort. På tross av høyere energipriser ligger det an til svært god inntjeningsvekst blant selskapene i år. For globale aksjer peker estimatene mot inntjeningsvekst på 18 % i år. Samtidig har verdsettelsen av aksjer falt og kommet ned til mer rimelige nivåer. Summen av mindre krevende verdsettelse og sterk inntjeningsvekst tilsier at aksjemarkedet vil gjenoppta sin stigende trend når uroen i energimarkedene avtar.

Markedsoppdatering: Krigen i Iran tilspisser seg

Kommentar fra sjefstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea, publisert: 9.3.2026 09.00

Krigen i Iran fortsetter og det er en økende frykt for at krigen kan bli mer langvarig. Det vil gi større forstyrrelser i oljemarkedet, og oljeprisen har følgelig steget ytterligere med tilsvarende negative reaksjoner i aksjemarkedet. 

Hvordan har finansmarkedet reagert på angrepet på Iran?

Over helgen har oljeprisens steget til USD 107/fat. Europeiske aksjer ligger an til å falle 2-3% i dag som følge av oljeprisoppgangen. Med det ser vi på en samlet nedgang på rundt 8% i europeiske aksjer (lokal valuta). Det kan forklares med Europas avhengighet av å importere energi, og sårbarhet for høyere oljepris. Amerikanske aksjer er ned 2% siden før angrepet startet, men ligger også an til å åpne ned i dag etter fornyet oljeprisoppgang.

Hvordan påvirker krigen i Iran oljeprisen og energimarkedene?

Iran har en strategisk beliggenhet ved det trange Hormuzstredet. Om lag 20% av verdens oljeproduksjon passerer dette stredet. Stredet er mer eller mindre stengt, og skipstrafikken gjennom stredet er lammet. Samtidig har oljeinfrastruktur i området blitt rammet av angrep den siste tiden. Flere land har også blitt nødt til å stenge deler av produksjonen ettersom lagerkapasiteten fylles opp når oljen ikke kan transporteres ut gjennom Hormuzstredet. Det innebærer at det kan ta lenger tid å få oljeproduksjonen opp igjen når situasjonen tillater det. 

Hva betyr en rask oppgang i oljeprisen for aksjemarkedene og verdensøkonomien?

En høy oljepris, som følge av at tilbudssiden strammer seg til, vil gi høyere prisvekst og trekke inn kjøpekraft. Det kan gi lavere etterspørsel og dermed lavere vekst i verdensøkonomien. Svakere vekst vil legge en demper på inntjeningsveksten blant verdens selskaper og dermed er det forståelig at aksjemarkedet reagerer noe ned på angrepet.

Hva anbefaler vi investorer å gjøre nå?

Situasjonen er uoversiktlig og kan snu raskt. Per nå må vi forberede oss på at oljeprisen kan fortsette å stige uten utsikter til en form for løsning. Da kan aksjemarkedene også falle mer. Situasjonen i Iran er ikke holdbar i lengden. Vi venter en form for løsning på sikt, men når er høyst usikkert. Når en løsning foreligger vil oljeprisen etter hvert falle tilbake og aksjemarkedet vil trolig hente inn deler av fallet relativt raskt. Bevegelser i aksjemarkedet tilsvarende det vi ser nå er ikke unormalt. Vi anbefaler å holde seg til sin opprinnelige spareplan og høste den langsiktige avkastningen i aksjemarkedet på tross av kortsiktig uro.