- Markedsrapport oktober: Sterk måned i aksjemarkedet tross uro
Kommentar av Erik Bruce & Joachim Bernhardsen
På tross av tidvis tilspissing i handelskrigen mellom USA og Kina og uro i den amerikanske banksektoren, ble oktober en svært god måned i aksjemarkedet. Globale aksjer steg med 2,2 % i lokal valuta. Kronen svekket seg noe, og avkastningen var på 3,8 % i norske kroner.
Mye av utviklingen i aksjemarkedet handler om teknologi og kunstig intelligens, og mye av oppgangen har kommet innenfor dette segmentet. Selskaper som Nvidia, Broadcom og AMD når stadig nye høyder i takt med at optimismen rundt kunstig intelligens øker. Kraftig oppgang og flere sirkulære avtaler, der selskapene investerer i hverandre, gjør at flere nå peker på bobletendenser innenfor teknologi. Verdsettelsen av mange teknologiselskaper er høy, men den er fortsatt et stykke unna det vi vil kalle boblenivåer.
Etter kraftig sabelrasling fra begge parter endte president Trump og president Xi sitt møte i Sør-Korea i en slags fredsavtale i handelskrigen. USA reduserer sine tollsatser med 10 prosentpoeng, og Kina unnlater å innføre nye eksportrestriksjoner på sjeldne jordarter. Avtalen har foreløpig en varighet på 12 måneder.
Gjennom høsten har det bygget seg opp en usikkerhet rundt kredittkvaliteten på utlånene til amerikanske banker. To regionale banker, Zion Bank Corp og Western Alliance Bancorp, rapporterte i oktober begge større tap på utlån. I Western Alliance var tapene angivelig knyttet til svindel. Tapene kommer på toppen av at flere banker rapporterte tap på utlån til First Group, en produsent av bildeler, og Tricolor, en formidler av billån til låntakere med lav inntekt, som begge gikk over ende i september. Mye tyder imidlertid på at dette er enkelthendelser snarere enn et uttrykk for lav kredittkvalitet generelt. Gjennom resultatsesongen for tredje kvartal har de store bankene på Wall Street jevnt over presentert sterke resultater og lave tap på utlån. Også andre regionale banker har rapportert lave tap på utlån. Bekymringen rundt kredittkvalitet forble med det kortvarig.
Oslo Børs falt 2 % i oktober. Tunge selskaper som Kongsberg Gruppen, Telenor, DNB og Gjensidige Forsikring ga et betydelig negativt bidrag til Hovedindeksen. Blant annet Aker BP, Mowi, SalMar og Frontline bidro på den positive siden, men bidragene var i sum små. Oljeprisen endte måneden på USD 65 per fat etter noe turbulens gjennom måneden. OPEC har fortsatt å øke produksjonen, og tilbudet av olje overstiger nå etterspørselen. Det forklarer hvorfor oljeprisen har falt gjennom året og er på et relativt lavt nivå.
- Markedsrapport september: Aksjeoppgang, rentekutt og robust vekst preger måneden
Kommentar av Erik Bruce & Joachim Bernhardsen
September ble nok en sterk måned i de globale aksjemarkedene, med globale aksjer opp nesten 4% over måneden målt i lokal valuta. Med det er globale aksjer opp 16% siden starten av året. Vi må tilbake til 2009 for å finne sterkere oppgang enn det vi har sett så langt i år. Dette følger etter 2024, som også var et av de sterkeste årene siden 2009.
Markedene har sett gjennom relativt svake arbeidsmarkedstall fra USA og lagt vekt på at vekstindikatorer for øvrig, både fra USA og globalt, tyder på robust vekst i økonomiene. Dette til tross for uroen rundt USAs tollpolitikk og de historisk høye tollsatsene USA har innført. Prognosemarkedene oppjusterer nå vekstanslagene sine og er tilbake nær anslagene de hadde før tolluroen startet. At de fleste andre land ikke har svart på USAs økning i tollsatsene med å øke sine egne tollsatser, har bidratt til å dempe frykten for en generell handelskrig.
De svakere arbeidsmarkedstallene og mindre økning i amerikansk inflasjon enn man kunne fryktet etter de økte tollsatsene, gjør at den amerikanske sentralbanken har kuttet renten igjen etter å ha holdt den uendret siden slutten av fjoråret. Historisk har rentekutt som ikke kommer i økonomiske nedgangstider bidratt til sterk oppgang i aksjemarkedene, og kombinasjonen av brukbare tall og utsikter til lavere renter bidrar til den positive stemningen i markedet.
En noe sterkere krone gjennom september bidro til at oppgangen i globale aksjer igjen ble noe mer moderat enn regnet i lokal valuta. Så langt i år er globale aksjer opp «bare» 4% som følge av en markant sterkere krone. Mens europeiske og norske aksjer lenge gjorde det bedre enn amerikanske også regnet i lokal valuta, har nå amerikanske aksjer fått mer fart. I september var amerikanske aksjer opp 3½% mot 1½% i Europa. Oslo Børs var uendret på måneden.
De korte amerikanske obligasjonsrentene, som i stor grad følger forventningen til styringsrenten, falt en god del i august på forventninger om rentekutt. I løpet av september var de nær uendret. At sentralbanken i USA kuttet renten i september var priset inn, og synet på renten framover ble ikke vesentlig endret med møtet. De lange rentene kom noe ned i september.
- Markedsrapport august 2025: Sterke selskapsresultater løfter markedene tross svake jobbdata i USA
Markedsrapport august: Sterke selskapsresultater løfter markedene tross svake jobbdata i USA
Kommentar av Erik Bruce & Joachim Bernhardsen
August startet med noe uro i aksjemarkedet. Den månedlige sysselsettingsrapporten fra USA, non-farm payrolls, viste at antallet nye arbeidsplasser i juli var relativt lavt. I tillegg ble de to foregående månedene kraftig nedrevidert. I forkant av sysselsettingsrapporten var inntrykket at det amerikanske arbeidsmarkedet utviklet seg relativt bra, med frisk sysselsettingsvekst, på tross av oppgang i tollsatsene. Den nye rapporten vitner imidlertid om at farten i amerikansk økonomi avtok i andre kvartal.
Den lille uroen i aksjemarkedet etter sysselsettingsrapporten ga seg fort. Andre nøkkeltall har vist at det er langt ifra noen krise i økonomien. Høyere tollsatser vil bremse veksten, men i det store og hele er tollsatsene håndterbare. Neste år, som aksjemarkedet allerede har vendt blikket mot, vil også skattekutt bidra til å løfte veksten i USA.
Selskapenes resultater for andre kvartal har vært svært gode, og betydelig bedre enn analytikernes forventninger i forkant av resultatsesongen. For amerikanske selskaper på S&P 500 endte inntjeningsveksten for andre kvartal på 13%. De store tech-selskapene, Magnificent 7, utmerket seg igjen, med inntjeningsvekst på nærmere 30%. Sterke inntjeningstall har bidratt til at tech-selskapene har steget bra. Europa henger litt etter USA hva gjelder inntjeningsvekst, men også her var tallene bedre enn ventet.
Globale aksjer endte måneden med en oppgang på 2,4%. Kronen styrket seg noe, og avkastningen i norske kroner var på -0,3%.Oslo Børs steg 1,3%
De korte amerikanske obligasjonsrentene, som i stor grad følger forventningen til styringsrenten, falt en god del i august på de svake arbeidsmarkedstallene. De lange rentene, som ofte følger ned når de korte faller, er imidlertid nær uendret. Trump presser på for rentekutt fra sentralbanken og forsøker å skaffe dominans i sentralbanken av Trump-vennlige medlemmer. Det kan skape frykt for at sentralbanken vil sette for lave renter nå, men at prisen blir for høy inflasjon på sikt. Det kan trekke opp de lange rentene fordi de som låner ut langt vil kreve kompensasjon for risikoen for høy inflasjon lenger fram.
At de lange rentene stiger mye i forhold til de korte er imidlertid et internasjonalt fenomen og en trend vi har sett en stund. Med høy og ikke minst raskt stigende statsgjeld må markedet absorbere stadig mer statsgjeld, og da vil investorene kreve høyere rente.
- Markedsrapport juni 2025: Sterk måned i aksjemarkedene
Kommentar av Joachim Bernhardsen & Erik Bruce
Juni ble nok en sterk måned i aksjemarkedet. Globale aksjer steg om lag 3,5% i lokal valuta. Dollar svekket seg noe, slik at avkastningen i norske kroner var om lag 1,7%.
Konflikten mellom Iran og Israel ga tidvis noe uro i både aksje- og oljemarkedet. Da konflikten eskalerte, steg oljeprisen til USD 79/fat, men den falt raskt tilbake da nyheten om en fredsavtale kom. Effekten på aksjemarkedet ble også beskjeden. Konflikten følger dermed det «normale» mønsteret ved denne typen geopolitiske hendelser: idet konflikten blusser opp, er det en viss uro i aksjemarkedet, og oljemarkedet spesielt, men markedene henter seg fort inn igjen.
Oppgangen i aksjemarkedet er også drevet av en forsterket tro på at ytterligere oppgang i tollsatsene uteblir. Mot slutten av måneden annonserte Trump-administrasjonen at de hadde fremforhandlet en handelsavtale med Kina, samtidig som handelsavtaler med 10 store handelspartnere er nærmest ferdig forhandlet. I april annonserte Trump høye tollsatser. Foruten en økning på 10 prosentpoeng i den generelle tollsatsen ble disse raskt satt på en 90-dagers pause. Pausen utløper 9. juli. Etter signalene fra Trump-administrasjonen er det en bred forventning om at de høye tollsatsene fra april avblåses eller settes på ytterligere pause når vi kommer til 9. juli.
På tross av at de kraftigste tolløkningene er satt på pause, har fortsatt den generelle tollsatsen økt med 10 prosentpoeng. Det vil gi høyere prisvekst og dermed trekke inn kjøpekraft fra forbrukerne. Med snart tre måneder med noe høyere tollsatser bak oss er det imidlertid lite spor av høye tollsatser. Nøkkeltallene fra USA har vært solide. Samtidig har prisveksten avtatt noe, på tross av at høyere tollsatser gir høyere importpriser. Det tar nok noe tid før denne effekten materialiseres, samtidig som import utgjør en begrenset del av amerikansk økonomi.
Mer moderat prisvekst i USA har bidratt til forventninger om at den amerikanske sentralbanken kan kutte renten igjen utover høsten. Federal Reserve begynte å kutte renten i fjor, men har så langt i år avstått fra ytterligere rentekutt. Sentralbanksjef Powell erkjenner at det fortsatt gjenstår mye usikkerhet hva gjelder hvordan høyere tollsatser vil påvirke vekst og prisvekst. Sentralbanken ønsker å se mer bevis på at tollsatsene ikke presser inflasjonen opp. Om prisveksten forblir moderat over sommeren, åpner det for rentekutt i september. Amerikansk 10-års statsrente falt noe over måneden og endte på rundt 4,3%.
Norske aksjer gjorde det også sterkt i juni, med en oppgang på om lag 3%. Energiselskapene presterte svært godt, med over 6% oppgang i energiindeksen. Selskapene var tidvis mye opp, men falt litt tilbake da uroen i Midtøsten roet seg og oljeprisen falt noe tilbake.
- Markedsrapport mai 2025: Global aksjemarkedsoppgang, drevet av politiske endringer
Månedsrapport mai: Global aksjemarkedsoppgang, drevet av politiske endringer
Kommentar av Joachim Bernhardsen & Erik Bruce
Globale aksjer i lokal valuta var opp nesten 6% i mai. En fortsatt styrking av kronen bidro til at avkastningen i norske kroner ble mer beskjeden, vel 3%.
Oppgangen i mai kom i første halvdel av måneden og var en fortsettelse på oppgangen som fulgte Trumps snuoperasjon 9. april. Da ble den kraftige økningen i tollsatser annonsert på den såkalte «Liberation Day» utsatt. Unntaket var Kina der det en stund var snakk om skyhøye tollsatser. I mai snudde Trump også på Kina-politikken, og tollsatsene ble satt ned. Trumps tilbaketog har styrket markedets tro på at Trump gir etter dersom markedene reagerer for negativt på hans politikk.
I mai har USA igjen utviklet seg sterkest blant de store områdene. De store teknologigigantene gjorde det relativt sett bra i mai, og de såkalte «Magnificent Seven» var opp hele 14% i mai. Dette kom etter at de hadde gjort det svakere tidligere i år. Oslo Børs var opp 5% i mai.
I annen halvdel av mai stanset oppgangen i de globale aksjemarkedene opp. Det kan delvis skyldes at Trump truet med økning i tollsatser igjen og doblet tollsatsen på stål og aluminium.
Fokus på de store underskuddene i offentlige finanser i USA og den raskt voksende statsgjelden bidro også. De lengste amerikanske obligasjonsrentene har trukket seg mye opp de siste månedene, noe som reflekterer at investorene krever en høyere risikopremie for å låne til den amerikanske staten. Trumps store finanspolitiske pakke som nå er på vei gjennom Kongressen vil om noe øke underskuddet på statsbudsjettet de kommende årene. Den generelle usikkerheten knyttet til Trumps politikk bidrar til økningen i de lange statsrentene i år og til en generell dollar-svekkelse.
Renteoppgangen i USA har vært mest markant på de aller lengste rentene. I mai økte den amerikanske 10-årsrenten, fra 4,2 til 4,4%. Også de korte rentene, som mer reflekterer synet på rentesettingen til sentralbanken den kommende tiden, steg i mai som følge av mindre fare for en hard nedtur i økonomien etter Trumps tilbaketog på tollsatser. Høyere renter ute bidro til at også norske renter steg.
- Markedsrapport april 2025: Volatilitet drevet av politisk usikkerhet
Kommentar av Joachim Bernhardsen & Erik Bruce
April ble en måned med store svingninger i aksjemarkedet. 2. april annonserte Trump kraftige tolløkninger og i dagene etter ble det innført svært høye tollsatser på varer fra Kina. I perioden fra 2. til 9. april falt globale aksjer med 11% (lokal valuta). Nedturen i aksjemarkedet i begynnelsen av april var bratt. Det var også rekylen som fulgte utover i måneden.
9. april snudde Trump i tollpolitikken. Han annonserte 90 dager pause for brorparten av tollsatsene. Aksjemarkedet responderte med en av sine sterkeste daglige oppganger i moderne tid. Utover i april fortsatte Trump å slå retrett på flere av sine mest ekstreme forslag. Uttalelser om å sparke sentralbanksjef Jerome Powell ble reversert, trolig etter tegn til mistillit i markedet for amerikanske statsobligasjoner.
Under den verste uroen i begynnelsen av april var det stor usikkerhet om Trump brydde seg om utviklingen i finansmarkedet. Snuoperasjonen den siste tiden kan indikere at Trump likevel anser utviklingen som et suksesskriterium for hans politikk.
På tross av store svingninger innad i måneden, endte april opp omtrent der måneden begynte. Globale aksjer steg med 0,8% i lokal valuta. Det var også store svingninger i valutamarkedet innad i april. I sum var det imidlertid begrensede utslag også her når vi sammenligner månedens start og slutt. Globale aksjer var ned 0,4% i norske kroner. Oslo Børs falt 2% i april.
Globale aksjer var ned 1% (lokal valuta) så langt i år ved utgangen av april. En svakere dollarkurs og sterkere krone innebar at globale aksjer var ned 9,5% i norske kroner så langt i år ved utgangen av måneden.
Uroen fra Trumps politikk påvirket også rentemarkedet. Tidvis steg lange amerikanske renter betydelig. Ofte faller lange renter når aksjemarkedet faller, som følge av at investorene flykter til trygge havner. Det skjedde ikke denne gangen. Det faktum at lange amerikanske renter steg samtidig som aksjemarkedet falt kan tolkes som en slags mistillit mot Trumps politikk, slik at obligasjonsmarkedet krevde en høyere risikopremie for å sitte med amerikanske statsobligasjoner. I takt med at Trump slo retrett på flere av sine uttalelser, roet også obligasjonsmarkedet seg. I sum endte tiårsrenten på amerikanske statsobligasjoner på 4,16%, ned 0,05 prosentpoeng. Norsk tiårsrente (stat) falt med 0,2 prosentpoeng, til 3,85%.
Markedsutviklingen i april viser hvor raskt stemningen kan skifte når politikken blir uforutsigbar. Langsiktig horisont og risikospredning forblir nøkkelen
- Ukeskommentar: Kraftig nedgang i aksjemarkedet
8. april 2025
Av Joachim Bernhardsen, seniorstrateg Nordea
1. Aksjemarkedet faller - hva bør du gjøre?
Etter at Trump annonserte gjengjeldelsestoller 2. april har børsfallet tiltatt. De to påfølgende dagene etter annonseringen markerte det femte største todagersfallet i amerikanske aksjer siden andre verdenskrig, på 10,5%. Allerede før Trump annonserte gjengjeldelsestoll hadde aksjer falt tilbake. Globale aksjer toppet ut i midten av februar, og er ned om lag 17% i norske kroner siden da.
Svingninger er en kostnad for å høste høy avkastning i aksjemarkedet over tid. Å «time» svingninger i aksjemarkedet er utfordrende. Ofte selger en seg ut på feil tidspunkt, og kommer seg ikke inn igjen når markedet stiger. Erfaringen viser at de sterkeste oppgangene i markedet kommer etter en nedtur. Går du glipp av de sterkeste oppgangene vil du også gå glipp av mye avkastning over tid. Samtidig er det økonomiske bildet usikkert. Utsiktene kan raskt snu til det bedre om flere land kommer til enighet med USA om å redusere tollsatsene. På den andre siden kan vi ikke utelukke at handelskrigen eskalerer. Vi anbefaler derfor kunder å holde seg til deres langsiktige strategi.
2. Hvorfor faller aksjemarkedet?
Markedene falt kraftig forrige uke som en konsekvens av Trumps nye tollsatser. Høyere tollsatser vil gi svakere vekst i økonomien og i bedriftenes inntjening. Hvor hardt økonomien og bedriftene rammes avhenger av hvor stor økningen i tollsatsene blir, hvor lenge de varer og i hvilken grad andre land svarer med økt toll på amerikanske varer. Meldingene vi har fått så langt tyder på at Trump ikke har tenkt å fire på tollsatsene. Mange trodde nok at et kraftig fall i aksjemarkedet ville få han til å snu. Flere land har uttalt at de ønsker å forhandle med USA om å redusere egne tollsatser mot at USA går tilbake på deler av de nye tollsatsene. Store land som Kina har imidlertid respondert med høyere toll på amerikanske varer. EU har signalisert at de er åpne for forhandlinger, men at de også er forberedt på å gjengjelde med toll på amerikanske varer.
3. Hva tror vi om aksjemarkedet framover?
Fallet i aksjemarkedet har vært kraftig. Verdsettelsen av aksjer, målt ved pris i forhold til inntjening (P/E), har kommet ned fra et relativt høyt nivå siden toppen rundt årsskiftet. Det betyr at markedet har priset inn at handelskrigen vil ramme vekst i inntjeningen til selskapene. Fortsatt er imidlertid verdsettelsen noe høy og det er neppe priset inn en hardere økonomisk nedtur (resesjon). Myndighetene kan møte en eventuell nedtur med stimulanser i form av lavere renter eller skattekutt. Det vil dempe effekten av handelskrigen. I sum bør man fortsatt være forberedt på urolige markeder. Samtidig, dersom aksjemarkedet faller ytterligere, vil det dukke opp attraktive investeringsmuligheter for langsiktige investorer.
- Ukeskommentar: Trump annonserer gjengjeldelsestoll
Trump annonserer gjengjeldelsestoll
3. april 2025
Onsdag kveld annonserte Donald Trump inngripende tollsatser mot mange land over hele verden
1. Hva er hovedessensen i de nye tollsatsene?
De nye tollsatsene innebærer en 10 % generell toll på alle land, unntatt Canada og Mexico. I tillegg ilegges hvert land en toll på toppen av dette avhengig av deres handelsbalanse med USA. Økningen i tollsatsen vil variere mye fra land til land. Mange land i Asia får en kraftig oppgang i tollsatsene.
En del varer er unntatt fra de nye tollsatsene. Den faktiske økningen på all amerikansk import i snitt vil derfor bli mindre enn Trump annonserte i går. Inkludert tidligere økninger i tollsatsene viser foreløpige beregninger at den effektive gjennomsnittlige tollsatsen kan ende på i overkant av 20 %, opp fra 2,5 % i fjor. Hvis tollen på en del produkter som foreløpig er unntatt øker, kan den gjennomsnittlige tollsatsen bli høyere. Samtidig har administrasjonen gitt uttrykk for at deler av tollsatsene er utgangspunkt for forhandlinger. Den endelige tollsatsen kan ende opp lavere. Faren for gjengjeldelse fra andre land innebærer at handelsregimet kan bli verre før det blir bedre.
2. Hvilke reaksjoner ser vi i finansmarkedet?
De nye tollsatsene ble lagt fram etter stengetid i det amerikanske aksjemarkedet i går. Fremtidspriser peker på et betydelig fall i aksjemarkeder i dag. Amerikanske futures er ned om lag 3 %. Økningen i tollsatsene var høyere enn aksjemarkedet hadde ventet og reaksjonen er forståelig.
Usikkerheten gir også flykt til trygge havner og statsrenter faller tilbake.
3. Hva er effekten på økonomien av de nye tollsatsene?
Tolløkningene, hvis de blir værende i sin nåværende form, vil trekke ned veksten i amerikansk økonomi. Enkelte beregninger antyder at veksten kan trekkes ned med 1-1,5 prosentpoeng. Det vil i så tilfelle innebære relativt svak økonomisk utvikling i år. Prisveksten vil også bli betydelig høyere. Forbrukernes kjøpekraft blir redusert, bedrifter får høyere kostnader på innsatsfaktorer og eksportbedriftene blir rammet av at andre land gjengjelder. Land som eksporterer til USA vil bli rammet av lavere etterspørsel når prisen på deres produkter øker i det amerikanske markedet.
Tollsatsene vil gi inntekter til staten. Disse kan deles ut til husholdningene gjennom eksempelvis skattekutt. Dette vil eventuelt ta tid å få igjennom Kongressen. Den samlede effekten på økonomien er usikker.
4. Hva anbefaler vi investorer å gjøre i dagens marked?
Vi har en nøytralvekting mellom aksjer og obligasjoner i vårt markedssyn, og har kommunisert at det vil være urolig i aksjemarkedet fremover. Det er utfordrende å «time» bevegelsene i markedet og svingningene kan bli store fremover – både opp og ned. Som et generelt utgangspunkt anbefaler vi derfor investorer å holde seg til sin langsiktige strategi. En godt diversifisert portefølje og en godt forankret langsiktig strategi er det beste våpenet mot urolige aksjemarkeder.
Erik Bruce og Joachim Bernhardsen
Nordea Wealth Manaagement
Disclaimer: Merk at dette utelukkende er ment som generell informasjon. Det skal ikke oppfattes som et investeringsforslag eller investeringsråd, og skal heller ikke danne grunnlag for en investeringsbeslutning. Nordea er ikke ansvarlig for at informasjon innhentet fra offentlig tilgjengelige kilder stemmer.
Historisk avkastning er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og synke i verdi, og det er risiko for at du ikke får tilbake deler av eller hele beløpet du har investert.
- Markedsrapport Mars 2025: Uro i markedet - hva betyr det?
Uro i markedet - hva betyr det?
Kommentar fra sjefsstrateg Erik Bruce
11. mars 2025
Den siste tiden har det vært urolig i det amerikanske aksjemarkedet. I går, mandag, så vi et relativt kraftig fall. Bevegelser av den typen vi nå ser er godt innenfor normalen av svingninger i aksjemarkedet. Korreksjoner på inntil 10% inntreffer om lag én gang i året. Vi tror dette er nettopp en slik korreksjon, ikke starten på en lengre nedtur. Vi anbefaler å holde seg til sin opprinnelige strategi i dagens marked.
S&P500 falt 2,7% i går og er med det ned 4,5% i år (lokal valuta). Nedgangen rammer særlig teknologi og NASDAQ er ned 9,5% så langt i år. Bakgrunnen for gårsdagens fall er uttalelser fra Trump om at han ikke kan utelukke en resesjon. Det kan tolkes som et tegn på at han er villig til å gå langt med å øke tollsatsene, på tross av at økonomien vil svekkes. Trumps vinglingen med tollsatser og den usikkerhet det skaper er en viktig grunn til den svake utviklingen i amerikanske aksjer så langt i år. Etter at kinesiske DeepSeek presenterte en billig, men bra, KI-modell tidligere i år har også de store teknologiselskapene falt tilbake. Teknologiselskapene har steget svært mye over de siste årene og bidratt til høy avkastning. Etter oppgangen har verdsettelsen av teknologiselskapene blitt høy. Sist, men ikke minst, langt bedre utsikter for Europa har ført til en rotasjon ut av USA og inn i Europa.
Vi legger bak oss to svært sterke år i aksjemarkedet. Siden begynnelsen av 2023 og fram til slutten av 2024 steg amerikanske aksjer med 53,2% (77,7% i norske kroner). Høy verdsettelse av amerikanske aksjer og usikkerhet rundt Trumps økonomiske politikk, spesielt tollsatser, er hovedårsakene til at vi i desember endret vårt markedssyn fra overvekt aksjer til nøytralvekt. En nøytralvekt innebærer at du skal opprettholde den «normale» aksjeandelen i din portefølje, i tråd med den langsiktige investeringsstrategien.
Faktiske tolløkninger er relativt moderate og Trump har også poltikkforslag som er mer positive for vekst og inntjening. Det underliggende vekstbildet i USA har som ventet roet seg noe etter sterk utvikling i fjor. Vi venter imidlertid at den økonomiske veksten vil holde seg relativt bra fremover. Fredagens sysselsettingsrapport fra USA viste at bedriften ansetter en rundt 150 tusen flere per måned. Et tegn på bra vekst i økonomien.
Med fallet i aksjekursene har verdsettingen av amerikanske aksjer kommet ned. Amerikanske aksjer er fortsatt ikke «billige», men høy verdsettelse er ikke lenger samme hinder for videre oppgang. Særlig prisingen av de tech-selskapene har kommet mye ned og de framstår som mer attraktive nå.
Vår anbefaling til kunder i dag er å holde seg til investeringsstrategien.
Disclaimer: Merk at dette utelukkende er ment som generell informasjon. Det skal ikke oppfattes som et investeringsforslag eller investeringsråd, og skal heller ikke danne grunnlag for en investeringsbeslutning.
.svg)
