Siste nytt fra investeringsmarkedet

Les siste markedsoppdatering

Markedsoppdatering: Våpenhvile gir kraftig markedsreaksjon

Kommentar fra sjefstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea, publisert: 9.4.2026

På onsdag var det markant oppgang i aksjemarkedene, etter at USA og Iran inngikk en to uker lang våpenhvile. Som et resultat av avtalen falt oljeprisen markant, inflasjonsforventningene falt, og lange renter trakk ned. Aksjemarkedene var opp mellom 3 og 5 %. Unntaket var energitunge Oslo Børs, som falt 3 %, trukket ned av over 10 % fall for flere av de store oljeselskapene. Våpenhvilen er betinget av at Hormuzstredet åpnes for trafikk igjen, og noen båter skal angivelig ha krysset stredet etter at våpenhvilen ble inngått. 

Allerede torsdag reverseres noe av bevegelsen. Oljeprisen kryper opp, og aksjemarkedet har snudd ned. Fallet i europeiske markeder er riktignok ikke større enn 0,5–1 %. Årsaken til dette er at det allerede har vært flere brudd på våpenhvilen, samtidig som Iran krever at Israel opphører bombingen i Libanon for å åpne stredet. Det betyr at stredet inntil videre er stengt igjen. 

Vi er forsiktige med å tolke våpenhvilen som slutten på krigen i Iran. Markedene vil trolig fortsette å svinge fram og tilbake den neste tiden i takt med nyheter om transporten gjennom stredet og utsikter til en normalisering av situasjonen. Oljeprisen kan stige igjen om trafikken gjennom stredet forblir begrenset. Samtidig er det usikkert hva som skjer når våpenhvilen utløper om to uker. Det er likevel positivt at begge parter, tilsynelatende, har vilje til å finne en diplomatisk løsning. Det kan bety at det verste er bak oss. Knappheten på olje og oljeprodukter øker i takt med at tiden går, slik at vi er avhengige av en løsning innen rimelig tid. 

Mest sannsynlig er vi ved begynnelsen på slutten av krigen, selv om utfallsrommet fortsatt er stort. På tross av høyere energipriser ligger det an til svært god inntjeningsvekst blant selskapene i år. For globale aksjer peker estimatene mot inntjeningsvekst på 18 % i år. Samtidig har verdsettelsen av aksjer falt og kommet ned til mer rimelige nivåer. Summen av mindre krevende verdsettelse og sterk inntjeningsvekst tilsier at aksjemarkedet vil gjenoppta sin stigende trend når uroen i energimarkedene avtar.

Markedsoppdatering: Krigen i Iran tilspisser seg

Kommentar fra sjefstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea, publisert: 9.3.2026 09.00

Krigen i Iran fortsetter og det er en økende frykt for at krigen kan bli mer langvarig. Det vil gi større forstyrrelser i oljemarkedet, og oljeprisen har følgelig steget ytterligere med tilsvarende negative reaksjoner i aksjemarkedet. 

Hvordan har finansmarkedet reagert på angrepet på Iran?

Over helgen har oljeprisens steget til USD 107/fat. Europeiske aksjer ligger an til å falle 2-3% i dag som følge av oljeprisoppgangen. Med det ser vi på en samlet nedgang på rundt 8% i europeiske aksjer (lokal valuta). Det kan forklares med Europas avhengighet av å importere energi, og sårbarhet for høyere oljepris. Amerikanske aksjer er ned 2% siden før angrepet startet, men ligger også an til å åpne ned i dag etter fornyet oljeprisoppgang.

Hvordan påvirker krigen i Iran oljeprisen og energimarkedene?

Iran har en strategisk beliggenhet ved det trange Hormuzstredet. Om lag 20% av verdens oljeproduksjon passerer dette stredet. Stredet er mer eller mindre stengt, og skipstrafikken gjennom stredet er lammet. Samtidig har oljeinfrastruktur i området blitt rammet av angrep den siste tiden. Flere land har også blitt nødt til å stenge deler av produksjonen ettersom lagerkapasiteten fylles opp når oljen ikke kan transporteres ut gjennom Hormuzstredet. Det innebærer at det kan ta lenger tid å få oljeproduksjonen opp igjen når situasjonen tillater det. 

Hva betyr en rask oppgang i oljeprisen for aksjemarkedene og verdensøkonomien?

En høy oljepris, som følge av at tilbudssiden strammer seg til, vil gi høyere prisvekst og trekke inn kjøpekraft. Det kan gi lavere etterspørsel og dermed lavere vekst i verdensøkonomien. Svakere vekst vil legge en demper på inntjeningsveksten blant verdens selskaper og dermed er det forståelig at aksjemarkedet reagerer noe ned på angrepet.

Hva anbefaler vi investorer å gjøre nå?

Situasjonen er uoversiktlig og kan snu raskt. Per nå må vi forberede oss på at oljeprisen kan fortsette å stige uten utsikter til en form for løsning. Da kan aksjemarkedene også falle mer. Situasjonen i Iran er ikke holdbar i lengden. Vi venter en form for løsning på sikt, men når er høyst usikkert. Når en løsning foreligger vil oljeprisen etter hvert falle tilbake og aksjemarkedet vil trolig hente inn deler av fallet relativt raskt. Bevegelser i aksjemarkedet tilsvarende det vi ser nå er ikke unormalt. Vi anbefaler å holde seg til sin opprinnelige spareplan og høste den langsiktige avkastningen i aksjemarkedet på tross av kortsiktig uro.

Markedsoppdatering januar: Globale aksjer opp 2,5% til tross for politisk uro

Markedsoppdatering januar: Globale aksjer opp 2,5% til tross for politisk uroKommentar av Erik Bruce og Joachim Bernhardsen

Globale aksjer fikk en god start på året med en oppgang på 2,5 % i lokal valuta i januar. Oppgangen kom til tross for betydelig politisk uro. Trumps trusler om å «ta» Grønland og om å innføre toll på varer fra flere europeiske land skapte uro i markedene, men da han raskt trakk uttalelsene tilbake, roet markedene seg. Den relativt moderate markedsreaksjonen før tilbaketrekkingen kan tyde på at investorene er usikre på om Trump faktisk vil gjennomføre slike tiltak.

Uansett viser både god økonomisk vekst og solid inntjeningsutvikling i 2025 at landene håndterte de tolløkningene som ble innført bedre enn fryktet. Svært sterk vekst i USA i andre halvår, samt tegn til stabilisering i arbeidsmarkedet mot slutten av året og inn i 2026, bidro til positiv markedsstemning. Dette var sannsynligvis også en medvirkende årsak til at den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve (Fed), holdt renten uendret i desember etter kutt i september og oktober.

Mot slutten av måneden utnevnte Trump Kevin Warsh til ny sentralbanksjef når Powell går av i mai. Utnevnelsen skapte ingen store markedsbevegelser, med unntak av en kraftig nedgang i prisen på edle metaller. Warsh er motstander av kvantitative lettelser (sentralbankens kjøp av verdipapirer, ofte omtalt som «pengetrykking»), og frykten for redusert pengetrykking kan ha bidratt til fallet i gullprisen.

USA var likevel ikke den regionen som gjorde det best. Fremvoksende økonomier var sterkest, med en oppgang på 9 % i lokal valuta. Effektene av den kraftige økningen i investeringer innen kunstig intelligens sprer seg, og IT-selskaper i Korea og Taiwan bidro betydelig til oppgangen. Den sterke prisøkningen på energi kom også flere land i Latin-Amerika til gode.

Oljeprisen steg med 15 % gjennom januar. Uro rundt situasjonen i Iran, en betydelig oljeprodusent, bidro til prisoppgangen. Økningen i oljeprisen var også en medvirkende faktor til at Oslo Børs gjorde det relativt bra i januar, med en oppgang på 3,5 %. Kronen styrket seg både mot euro og dollar, og dermed falt globale aksjer med 2 % målt i norske kroner.

Lange japanske statsrenter steg videre i januar etter en oppgang gjennom høsten. Mens det i fjor høst var tegn til smitteeffekter på globale renter, har det vært mindre av dette i år. Tyske statsrenter var nær uendret, mens amerikanske renter steg noe—sannsynligvis som en refleks av sterkere amerikanske makrotall.