- Markedsoppdatering: Krigen i Iran tilspisser seg
Kommentar fra sjefstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea, publisert: 9.3.2026 09.00
Krigen i Iran fortsetter og det er en økende frykt for at krigen kan bli mer langvarig. Det vil gi større forstyrrelser i oljemarkedet, og oljeprisen har følgelig steget ytterligere med tilsvarende negative reaksjoner i aksjemarkedet.
Hvordan har finansmarkedet reagert på angrepet på Iran?
Over helgen har oljeprisens steget til USD 107/fat. Europeiske aksjer ligger an til å falle 2-3% i dag som følge av oljeprisoppgangen. Med det ser vi på en samlet nedgang på rundt 8% i europeiske aksjer (lokal valuta). Det kan forklares med Europas avhengighet av å importere energi, og sårbarhet for høyere oljepris. Amerikanske aksjer er ned 2% siden før angrepet startet, men ligger også an til å åpne ned i dag etter fornyet oljeprisoppgang.
Hvordan påvirker krigen i Iran oljeprisen og energimarkedene?
Iran har en strategisk beliggenhet ved det trange Hormuzstredet. Om lag 20% av verdens oljeproduksjon passerer dette stredet. Stredet er mer eller mindre stengt, og skipstrafikken gjennom stredet er lammet. Samtidig har oljeinfrastruktur i området blitt rammet av angrep den siste tiden. Flere land har også blitt nødt til å stenge deler av produksjonen ettersom lagerkapasiteten fylles opp når oljen ikke kan transporteres ut gjennom Hormuzstredet. Det innebærer at det kan ta lenger tid å få oljeproduksjonen opp igjen når situasjonen tillater det.
Hva betyr en rask oppgang i oljeprisen for aksjemarkedene og verdensøkonomien?
En høy oljepris, som følge av at tilbudssiden strammer seg til, vil gi høyere prisvekst og trekke inn kjøpekraft. Det kan gi lavere etterspørsel og dermed lavere vekst i verdensøkonomien. Svakere vekst vil legge en demper på inntjeningsveksten blant verdens selskaper og dermed er det forståelig at aksjemarkedet reagerer noe ned på angrepet.
Hva anbefaler vi investorer å gjøre nå?
Situasjonen er uoversiktlig og kan snu raskt. Per nå må vi forberede oss på at oljeprisen kan fortsette å stige uten utsikter til en form for løsning. Da kan aksjemarkedene også falle mer. Situasjonen i Iran er ikke holdbar i lengden. Vi venter en form for løsning på sikt, men når er høyst usikkert. Når en løsning foreligger vil oljeprisen etter hvert falle tilbake og aksjemarkedet vil trolig hente inn deler av fallet relativt raskt. Bevegelser i aksjemarkedet tilsvarende det vi ser nå er ikke unormalt. Vi anbefaler å holde seg til sin opprinnelige spareplan og høste den langsiktige avkastningen i aksjemarkedet på tross av kortsiktig uro.
- Markedsoppdatering januar: Globale aksjer opp 2,5% til tross for politisk uro
Markedsoppdatering januar: Globale aksjer opp 2,5% til tross for politisk uroKommentar av Erik Bruce og Joachim Bernhardsen
Globale aksjer fikk en god start på året med en oppgang på 2,5 % i lokal valuta i januar. Oppgangen kom til tross for betydelig politisk uro. Trumps trusler om å «ta» Grønland og om å innføre toll på varer fra flere europeiske land skapte uro i markedene, men da han raskt trakk uttalelsene tilbake, roet markedene seg. Den relativt moderate markedsreaksjonen før tilbaketrekkingen kan tyde på at investorene er usikre på om Trump faktisk vil gjennomføre slike tiltak.
Uansett viser både god økonomisk vekst og solid inntjeningsutvikling i 2025 at landene håndterte de tolløkningene som ble innført bedre enn fryktet. Svært sterk vekst i USA i andre halvår, samt tegn til stabilisering i arbeidsmarkedet mot slutten av året og inn i 2026, bidro til positiv markedsstemning. Dette var sannsynligvis også en medvirkende årsak til at den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve (Fed), holdt renten uendret i desember etter kutt i september og oktober.
Mot slutten av måneden utnevnte Trump Kevin Warsh til ny sentralbanksjef når Powell går av i mai. Utnevnelsen skapte ingen store markedsbevegelser, med unntak av en kraftig nedgang i prisen på edle metaller. Warsh er motstander av kvantitative lettelser (sentralbankens kjøp av verdipapirer, ofte omtalt som «pengetrykking»), og frykten for redusert pengetrykking kan ha bidratt til fallet i gullprisen.
USA var likevel ikke den regionen som gjorde det best. Fremvoksende økonomier var sterkest, med en oppgang på 9 % i lokal valuta. Effektene av den kraftige økningen i investeringer innen kunstig intelligens sprer seg, og IT-selskaper i Korea og Taiwan bidro betydelig til oppgangen. Den sterke prisøkningen på energi kom også flere land i Latin-Amerika til gode.
Oljeprisen steg med 15 % gjennom januar. Uro rundt situasjonen i Iran, en betydelig oljeprodusent, bidro til prisoppgangen. Økningen i oljeprisen var også en medvirkende faktor til at Oslo Børs gjorde det relativt bra i januar, med en oppgang på 3,5 %. Kronen styrket seg både mot euro og dollar, og dermed falt globale aksjer med 2 % målt i norske kroner.
Lange japanske statsrenter steg videre i januar etter en oppgang gjennom høsten. Mens det i fjor høst var tegn til smitteeffekter på globale renter, har det vært mindre av dette i år. Tyske statsrenter var nær uendret, mens amerikanske renter steg noe—sannsynligvis som en refleks av sterkere amerikanske makrotall.
- Markedsoppdatering januar: Nye tolltrusler
Markedsoppdatering januar: Nye tolltrusler
Joachim Bernhardsen, seniorstrateg Nordea
Donald Trump har kommet med nye tolltrusler over helgen overfor de 8 NATO-landene som har sendt militære forsterkninger til Grønland. En tollsats på 10% innføres 1. februar, før den heves til 25% fra 1. juni. Økningen i toll vil gjelde til en avtale om å kjøpe Grønland er på plass, ifølge Trump.
Aksjemarkedene har reagert som froventet på utspillet. Markedene i Europa åpner ned 1-1,5%, og fremtidsprisene på amerikanske børser er ned tilsvarende. Det er ikke en uvanlig markedsbevegelse, og tilsvarende fall på børsene har skjedd et par ganger i måneden over de siste månedene.
Det kan gjøres en rekke tolkninger av Trumps utspill over helgen. Foreløpig kan det være mest hensiktsmessig å tolke dette som et forhandlingsutspill. At Trump får kjøpe Grønland virker svært lite sannsynlig, men kanskje en avtale kan nås på andre måter. Vi husker da Trump innførte høye tollsatser i april, før han snudde én uke senere. Aksjemarkedet har nok dette i mente, derav begrenset reaksjon. En tollsats på 10% er også overkommelig for disse landene. Men det kan bli mer alvorlig hvis EU svarer på Trumps tollsatser og vi får en spiral av økende tollsatser. Det er imidlertid for tidlig å trekke en slik konklusjon.
Alt i alt er situasjonen uoversiktiglig. Det liker ikke aksjemarkedet, og derfor reagerer det også ned. Skulle tollsatsene innføres kan det gi noe nedrevideringer i inntjeningsestimater for eksponerte selskaper. For aksjer som helhet, og godt diversifiserte porteføljer, er det økonomiske bakteppet solid. Med solid vekst i inntjening for det brede aksjemarkedet og et godt makroøknomisk bilde venter vi bra avkastning i aksjemarkedet i år. Som normalt vil det være uro på veien, slik vi ser (i begrenset grad) nå.
.svg)
