Hvilke argumenter taler for å opprette en fremtidsfullmakt?
Den vanligste misforståelsen vi møter er at nære pårørende som ektefeller, samboere eller barn vil kunne fatte beslutninger på dine vegne dersom du har mistet din samtykkekompetanse uten at det er skrevet en fremtidsfullmakt. Det er for mange utenkelig at det ikke er slik når de er dine nærmeste pårørende, og de skal arve deg en gang uansett.
Dette er feil. Dersom det ikke er opprettet en fremtidsfullmakt vil det bli opprettet et vergemål av Statsforvalteren, og vergen som velges vil ha svært begrensede økonomiske fullmakter.
Personvernet og enkeltindividet står sterkt i Norge. Det kreves derfor klare og juridisk bindende avtaler for å sikre at dine nærmeste kan representere deg utover de helt begrensede disposisjoner som dekkes av en legalfullmakt i henhold til Vergemålsloven § 94.
Ønsker du at dine nærmeste skal kunne representere deg utover det som dekkes av legalfullmakten må du skrive en fremtidsfullmakt. Har du ikke skrevet en fremtidsfullmakt og mister din samtykkekompetanse, må Statsforvalteren opprette et vergemål for disposisjoner som ikke dekkes av legalfullmakten. En ektefelle, samboer eller barn kan oppnevnes som din verge, men de vil ha svært begrensede økonomiske fullmakter. Mange beslutninger vil også kreve Statsforvalterens samtykke.
Et viktig eksempel her er salg eller opplåning av felles bolig som eies med din ektefelle/samboer. Slike disposisjoner krever Statsforvalterens samtykke selv når ektefelle/samboer er medeier. Dette gjelder også uavhengig av om dere har felleseie eller særeie.
Er du en av flere aksjonærer i et familieeid selskap, kan en manglende fremtidsfullmakt ha den konsekvens at Statsforvalteren må stille i ditt sted på ordinære- og ekstraordinære generalforsamlinger, samt fatte beslutninger på dine vegne i selskapet. Dette er sjeldent en ønskelig løsning.
Statsforvalteren har også et strengt forvaltningsmandat etter Vergemålslovens bestemmelser. Dette kan ha den konsekvens at Statsforvalteren helt eller delvis selger investeringene dine og setter midlene på en rentebærende konto for å sikre midlene dine.
Et arveforskudd krever Statsforvalterens samtykke, uavhengig av om vergen er ektefelle/samboer eller barn. Statsforvalteren har strenge rammer å forholde seg til. Det innebærer i praksis at mange ikke får samtykke til arveforskudd.
Ønsker du å ta kontroll over egen situasjon, kan du velge å opprette en fremtidsfullmakt istedenfor. I fullmakten bestemmer du hvem som skal kunne fatte beslutninger på dine vegne, hvilke beslutninger de kan fatte og innenfor hvilke rammer. Men; selv om en fremtidsfullmakt er lovregulert, bygger den i stor grad på tillit. Selv om kompetanse av juridisk eller økonomisk art kan være en fordel, er det aller viktigste at fullmektigen innehar noen sentrale personlige egenskaper; vedkommende må være i stand til å fatte vanskelige beslutninger, velger å sette dine/deres ønsker og behov først, har et godt moralsk pass og evner å kontakte og forhøre seg med fagpersonell der det er behov for det.
Hvis du ikke har personer du stoler fullt og helt på, kan et vergemål underlagt Statsforvalteren likevel være et godt alternativ.
Hvem skal du utpeke som din fullmektig?
Enkelt sagt kan alle fysiske personer som er samtykkekompetente og over 18 år være din fullmektig. Det vil i praksis si alt fra familiemedlemmer, venner, forretningspartnere eller mer profesjonelle aktører som advokater eller lignende. Det er imidlertid ikke mulig å oppnevne advokatselskaper eller andre juridiske enheter som fullmektig.
Men; det er ofte en klar forskjell på hvem som kan være fullmektig, og hvem man ønsker å gi denne oppgaven til. Det er ikke uvanlig at ektefeller og samboere velger hverandre som fullmektig i første rekke, og deretter barn eller andre nære familiemedlemmer som man har tillit til dersom ektefelle eller samboer ikke kan eller ønsker å påta seg rollen. Enslige velger gjerne nære familiemedlemmer, gode venner eller vurderer å innsette en profesjonell aktør som en advokat. Her er det viktig å huske på at dersom man ikke har personer man ønsker å gi en slik oppgave til, så kan et offentlig vergemål være et godt alternativ.
Tillit er helt sentralt ved valg av fullmektig, men det er også viktig at å sikre at fullmakten kan håndheves effektivt. Vi opplever ofte at foreldre ønsker å behandle barna likt, og dermed er opptatt at av de skal fatte alle beslutninger i fellesskap. Bakgrunnen er ofte bekymring rundt barnas følelser og reaksjoner, og at man ønsker at alle barna skal være involvert. Vergemålsloven er ikke til hinder for en slik løsning, men vi vil klart fraråde dette.
Det er viktig å huske på at en fremtidsfullmakt er skrevet for å dekke mange små og noen større beslutninger. Se eksempelvis for deg at alle barna skal samtykke til hver regning som skal betales. Det er hverken en god løsning for fullmaktsgiver eller for de som påtar seg rollen som fullmektig.
Det er derfor sentralt at en fremtidsfullmakt er praktisk og enkel å forstå for de som skal legge denne til grunn. Det er også viktig at løsningen som velges er teknisk gjennomførbar hos ulike tredjeparter som banker, Kartverket, eiendomsmeglere, Statsforvalteren, helsepersonell mv.
Fordi vi ser praktiske og tekniske utfordringer med at flere skal være fullmektiger samtidig, anbefaler vi ofte at man velger en fullmektig som til enhver tid er ansvarlig for å fatte beslutninger. Alternativt at det er en som pekes ut som fullmektig, men at fullmektigen må rådføre seg med andre eller fatte enkelte, konkrete og større beslutninger i fellesskap med andre konkrete personer. Slike større beslutninger kan være søknad om plass på institusjon, større medisinske beslutninger, arveforskudd, salg/kjøp/fordeling av faste eiendommer mv.