.svg)
Ettersom det p.t. ikke er arveavgift i Norge, er det ingen skatte- eller avgiftsmessige begrensninger på hvilke beløp som kan gis til barn eller barnebarn som gaver eller forskudd på arv. Midlene kan gis som et engangsbeløp eller som løpende sparing. Sparing til barn eller barnebarn reiser imidlertid flere spørsmål, herunder om sparingen skal skje i barnets, i foreldrenes eller i besteforeldrenes navn, hvordan midlene skal plasseres og om det skal spares på en sparekonto, i en Fondskonto, i en Aksjesparekonto eller i frie fond på privat hånd. Jeg vil nedenfor se nærmere på de rettslige sidene ved sparing til barn.
Artikkelen er skrevet av Chief Legal Client Advisor Olav S. Platou, Nordea Private Banking
I hvilket navn bør det spares?
Det første man må ta stilling til er om sparingen skal skje i barnets eller i foreldrenes eller besteforeldrenes navn. Det er argumenter både for og imot å spare i barnets navn. Alternativet er å spare til barnet i foreldrenes eller besteforeldrenes navn. Jeg vil nedenfor se nærmere på hva som taler for og imot å spare i henholdsvis barnets og i foreldrenes navn. De samme hensyn som gjelder for sparing i foreldrenes navn gjelder også for sparing i besteforeldrenes navn.
Sparing i barnets navn
Hvis det skal spares i barnets navn, opprettes kontoen i barnets navn. Da er det barnets verger (foreldrene) som disponerer kontoen. De disponerer kontoen i fellesskap, med mindre de gir banken skriftlig melding om noe annet. Ved fylte 18 år får barnet automatisk fri disposisjonsrett over midlene, hvis ikke annet er bestemt i et gavebrev. Det samme gjelder også øvrige spareprodukter som andeler i verdipapirfond.
Når kontoen står i barnets navn regnes gaven som gitt med bindende virkning, det vi si at giverne kan ikke omgjøre disposisjonen eller bruke innestående beløp til eget formål. Hvis giveren vil ha mulighet til selv å disponere midlene, må kontoen stå i givers (foreldrenes) navn. Giver må da ta kontoen inn i sitt testament dersom gaveønsket skal ha rettsvern etter givers bortgang.
Vi anbefaler at gaver og arveforskudd formaliseres ved et gavebrev. Det er mulig å knytte betingelser til gaven, f.eks. er det vanlig å legge inn en særeieklausul i gavebrevet som gjør gaven til mottakers særeie. Det kan også bestemmes at midlene skal benyttes til f.eks. utdannelse og bolig. Det kan også bestemmes i et gavebrev at gaven ikke skal forvaltes av Statsforvalteren hvis midlene overstiger 2 G. Det må da utpekes noen som skal forvalte midlene på vegne av barnet. Ofte vil dette være barnets foreldre. Giver kan også bestemme i et gavebrev at barnet først skal få rådighet over midlene på et senere tidspunkt enn ved fylte 18 år, f.eks. 20 eller 25 år.
Fordelene og ulempene ved sparing i barnets navn kan sammenfattes som følger:
Fordeler:
- Barnets midler vil etter fylte 17 år ikke inngå i foreldrenes skattepliktige inntekt og formue.
- Barnets midler inngår ikke i boet ved foreldrenes skilsmisse eller død.
Ulemper:
- Når sparebeløpet overstiger 2 G kan Statsforvalters vergemålsavdeling begrense foreldrenes/vergens disposisjonsrett over midlene, men dette kan unngås ved å bestemme at andre skal forvalte midlene på barnets vegne i et gavebrev.
- Netto formue og -inntekt av en viss størrelse kan føre til redusert utdanningsstipend i Statens Lånekasse. (Grensen for formue er kr 467.697 og grensen for inntekt er kr. 205.579 for 2023).
Sparing i foreldrenes navn
Fordeler:
- Foreldre kan disponere midlene friere og uavhengig av Statsforvalteren.
- Begrenser ikke muligheten for barnets rett til utdanningsstipend hos Statens Lånekasse.
- Midlene kan senere overføres til barna i forbindelse med studier eller kjøp av bolig.
Ulemper:
- Arveavgift kan påløpe i fremtiden hvis denne skulle bli gjeninnført.
- Kan medføre høyere formuesskatt for foreldrene enn om sparingen inngår i barnets formue.
- Midlene kan inngå i boet ved foreldrenes skilsmisse eller død.
Konkret vurdering i hvert tilfelle
Det må, på denne bakgrunn, gjøres en samlet vurdering hvor de ulike hensyn veies mot hverandre. Når det gjelder hensynet til stipend fra Lånekassen, kan dette løses ved at barnet investerer i egen leilighet og eventuelt belåner denne slik at nettoformuen kommer under de aktuelle grensene. Hvis det er aktuelt å lånefinansiere kjøp av leilighet før barna er myndige, må imidlertid foreldrene være låntakere da mindreårige ikke kan stifte gjeld.
Sparekonto, Fondskonto, Aksjesparekonto eller frie fond?
Videre må det tas stilling til om sparingen skal skje på en sparekonto, i frie fond, i en Fondskonto eller på en Aksjesparekonto (ASK).Sparekonto
Sparing på en sparekonto (bankkonto) gir en årlig renteavkastning. Avkastningen (rentene) beskattes årlig med 22 % (2023). Ofte vil man, ved langsiktig sparing, ønske en viss aksjeeksponering for å øke avkastningsmulighetene.
Fondskonto
En Fondskonto er et forsikringsspareprodukt hvor man kan spare i ulike typer verdipapirfond etter eget valg. Fordelen ved en Fondskonto er at man unngår en umiddelbar skattebelastning når det realiseres gevinster fra andeler i verdipapirfond. Dette gjelder både aksjefond og rentefond. Man har dermed fordelen av å kunne bytte fond og reinvestere gevinster skattefritt så lenge midlene blir værende på fondskontoen. P.t. kan man dog ikke eie enkeltaksjer i en Fondskonto i Nordea.
Man kan sette inn et engangsinnskudd og/eller velge en månedlig spareavtale.
Det er et forsikringselement i en Fondskonto som gjør at hele sparesaldoen pluss 1 % av denne utbetales hvis den forsikrede faller fra. Midlene kan ellers tas ut ved behov.
Ved uttak vil en forholdsmessig del av uttaket anses som innskutt kapital som kan tas ut skattefritt og en andel som opptjent kapital. Denne splittes i en aksjedel og en rentedel og beskattes med henholdsvis 22 % for rentedelen og 37,84 % for aksjedelen (2023).
Aksjesparekonto
En aksjesparekonto (ASK) er en konto hvor man kan investere i andeler i aksjefond og børsnoterte enkeltaksjer i selskap og fond hjemmehørende innen hele EØS-området. Man kan kjøpe, selge og bytte andeler i aksjefond og enkeltaksjer skattefritt. Det er imidlertid ikke mulig å eie andeler i rentefond eller fond med en aksjeandel på 80% eller mindre i en ASK.
På samme måte som i en Fondskonto, unngår man en umiddelbar skattebelastning når det realiseres gevinster fra aksjefondsandeler eller enkeltaksjer i aksjesparekontoen. Det er først uttak utover innskutt kapital og opptjent skjermingsfradrag som blir gjenstand for beskatning.
Man kan sette inn et engangsinnskudd og/eller velge en månedlig spareavtale. Ved uttak kan det innskutte beløpet samt eventuell opparbeidet skjermingsfradrag tas ut i sin helhet skattefritt, og deretter vil opptjent kapital beskattes som aksjegevinst med 37,84 % skatt.
Frie fond på privat hånd
Hvis sparingen skjer direkte i aksjer eller frie fond på privat hånd, vil et salg av aksjer eller fondsandeler, eller en endring av plasseringene, utløse skatt av gevinstene (p.t. 22 % skatt av rentegevinster og 37,84 % skatt av aksjegevinster). Videre vil løpende avkastning kunne komme til beskatning med de samme satsene.
Sammenfatning
Det må gjøres en konkret vurdering hvor fordeler og ulemper ved de ulike alternativene veies mot hverandre og det er vanskelig å gi en generell anbefaling. Imidlertid vil det ofte være gunstig skattemessig å velge en Fondskonto eller en ASK fremfor å spare i frie fond på privat hånd. En Fondskonto eller en ASK kan også være enklere å administrere og man kan unngå en sammenblanding av midlene med andre midler.
Olav S. Platou
Chief Legal Client Advisor
Nordea Private Banking
Åpnes i nytt vindu
Oslo, januar 2023
Vi hører gjerne fra deg
Har du synspunkter på innholdet eller tips til temaer du ønsker å lære mer om, eller du ønsker å bli kunde i Private Banking?
Kontakt ossDisclaimer
Denne artikkelen er ment som generell informasjon. Alle tilfeller må vurderes konkret og skatteregler og satser er gjenstand for endring.