Når en av dine nærmeste dør

Et nært dødsfall preger oss og fører samtidig med seg formaliteter og praktiske gjøremål som mange ikke har et forhold til: Hvem er ansvarlig for å melde inn dødsfallet? Hvem skal sørge for gravferden? Hvem og hvordan får man tilgang til avdødes midler? Hvordan fordeles avdødes eiendeler og gjeld? Er det arveavgift? Hva skjer med skattemeldingen?

Å melde et dødsfall

Legen som konstaterer dødsfallet skriver en dødsattest og melder dette til Folkeregisteret.
(Fra 1. januar 2022 er det obligatorisk for legene å melde inn dødsfallet elektronisk.) 

For dødsfall som skjer i utlandet, vil det være NAV som har ansvaret for dette. 

Gry Fremstad

Artikkelen er skrevet av Gry Fremstad, Advokat/Chief Legal Client Advisor

Ektefelle/samboer – uskiftet bo

En ektefelle/samboer har etter dødsfallet 60 dager på å bestemme seg for om han/hun på visse vilkår vil sitte i uskiftet bo. Dette gjøres gjennom skjemaet «Melding om uskiftet boÅpnes i nytt vindu», som er tilgjengelig på domstol.no. Skjemaet sendes deretter til domstolen for registrering.

Uskiftet bo betyr at dødsboet (arveoppgjøret) utsettes til et senere tidspunkt, og at ektefelle/samboer tar over ansvaret for hele (eller deler av) dødsboet (både eiendeler og gjeld). Ektefelle/samboer råder etter dette, med visse begrensninger, som en eier av boet. 

Uskifteboet vil for ektefeller omfatte alt hva ektefellene hadde – unntatt avdødes særeie - med mindre du får samtykke av førstavdødes arvinger til å sitte i uskiftet bo med særeiemidler eller det fremgår av ektepakt at også særeiet skal inngå. 

Dersom avdødes særeie går inn i uskifteboet, vil det ektefelle/samboer har eller senere mottar som særeie gå inn i uskifteboet, med mindre noe annet er bestemt i testament, ektepakt, ved avtale med arvingene, eller der særeie er bestemt av en giver eller testator. 

Velger du å sitte i uskiftet bo, bør du være klar over at alt du senere blir eier av, f.eks. gjennom inntekt eller arv, vil kunne inngå i uskifteboet. Dersom du mottar en gave, arv, eller utbetaling etter en livsforsikring, har du en frist på tre måneder etter at midlene ble mottatt for å kreve et skifte. Hvis du krever et skifte innen denne fristen, vil du derfor kunne holde disse midlene utenfor fordelingen/skiftet.

Du må også overta ansvaret for avdødes gjeld. 

Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har også rett til å sitte i uskiftet bo. Retten til å sitte i uskiftet bo kan imidlertid være mer begrenset enn for ektefeller. En samboer har kun rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig og innbo, samt bil og fritidseiendom som tjente til samboernes felles bruk. 

Dersom man som samboer skal kunne sitte i uskiftet bo med andre eiendeler enn nevnt, krever dette testament eller samtykke fra arvingene. Som for ektefeller, har samboere kun rett til å sitte i uskifte med felles barn. I motsetning til samboere kan imidlertid ektefeller sitte i uskiftet bo med avdøde sine særkullsbarn - så fremt de samtykker til dette (i form av et forhåndssamtykke eller samtykke ved begjæring om uskifte). 

 

Privat eller offentlig skifte?

Hvis du ikke ønsker eller har rett til å sitte i uskiftet bo, skal avdødes formue deles mellom arvingene. Dette kaller vi et «skifte». Hvor avdøde etterlater seg en ektefelle, må det foretas et såkalt «sammensatt skifte». Det vil si at de økonomiske verdiene først fordeles mellom ektefellene. Deretter fordeles avdødes verdier mellom arvingene etter testament eller i henhold til arvelovens regler. 

For at det skal kunne foretas et privat skifte, må minst èn av arvingene påta seg fullt ansvar for avdødes gjeld. 

Arvingen kan gi fullmakt til en annen person (i denne sammenheng en fullmektig) for å ordne bobehandlingen og booppgjøret. Følgende standardformularÅpnes i nytt vindu, utarbeidet av domstolene, kan i så fall benyttes, og sendes inn til retten. 

Den/de arvinger som har påtatt seg ansvaret overfor retten vil få utstedt skifteattest (en fullmakt fra retten som legitimerer en (eller flere) arving(er) til å gjennomføre skiftet). I samarbeid med de øvrige arvingene vil arvingen utføre arbeidet med skiftet selv. Arvingene kan også engasjere en advokat til å bistå dem med skiftet (bobestyrer). Advokaten opptrer da som fullmektig på vegne av boet og arvingene. 

I et offentlig skifte vil tingretten bistå med arveoppgjøret og oppnevne en bobestyrer på vegne av boet. Dette tar både lengre tid og er mer kostbart enn et privat skifte, noe som gjør at de fleste velger å skifte privat.

Dersom du som arving ønsker å foreta et privat skifte, må skjemaet «Erklæring om privat skifte av dødsboÅpnes i nytt vindu» sendes inn til skifteretten i den rettskretsen hvor avdøde hadde sin siste bolig innen 60 dager etter dødsfallet. Denne fristen gjelder også for ektefelle/samboer som ønsker å skifte. 

Hvis arvingene velger å skifte privat og det senere oppstår en tvist som vanskeliggjør en slik løsning, kan det tas ut et offentlig skifte. Det er også mulig for gjenlevende ektefelle/samboer å sitte i uskiftet bo for en periode (så fremt vilkårene nevnt overfor er oppfylt), og senere skifte helt eller delvis med avdødes arvinger.

Hvem bør du kontakte?

  • Begravelsesbyrå
  • Bank og andre långivere
  • NAV (for å fremme krav som ikke går automatisk)
  • Forsikringsselskap
  • Utleier (hvis avdøde leide bolig/fritidsbolig el)
  • Vegvesenet
  • Skatteetaten
  • Posten
  • Abonnementer/medlemskap 

Rett til å sørge for gravferden

Dersom det ikke foreligger en erklæring fra avdøde om hvem som skal sørge for dette, har den avdødes nærmeste etterlatte over 18 år, i følgende prioriterte rekkefølge, rett til å besørge gravferden: 

  • Ektefelle/partner eller samboer som levde i ekteskapslignende forhold med den avdøde
  • Barn 
  • Foreldre 
  • Barnebarn 
  • Besteforeldre 
  • Søsken 
  • Søskens barn 
  • Foreldres søsken 

Ved uenighet mellom like nære etterlatte, er det kommunen som avgjør hvem som skal ha ansvaret. Dersom ingen etterlatte kan eller ønsker å ta ansvar, har kommunen plikt til å sørge for gravferden. Den ansvarlige for gravferden vil bl.a. velge et begravelsesbyrå, bestemme om det skal gjennomføres kremasjon eller jordbegravelse, type gravsted og støtte.

Gravstell

I et dødsbo settes det ofte av en fastsatt sum til gravfond, som dekker stell av gravsted for et bestemt antall år etter gravferden.

Flere steder tilbyr gravferdsmyndigheten planting og stell av gravsted ved innbetaling av et nærmere bestemt beløp. Dersom det er ønskelig, kan kirkevergekontoret kontaktes for å høre om det er mulig å få til en slik ordning der avdøde skal gravlegges.

Kostnader til gravferd/gravferdsstønad/båretransport

Kostnader til gravferd dekkes normalt av den avdødes midler, og har førsteprioritet i dødsboet. Den som er ansvarlig for gravferden påtar seg ansvaret for at kostnadene blir betalt.

Gravferdsstønad

Dersom avdøde hadde lite midler og var medlem i folketrygden, kan man få gravferdsstønadÅpnes i nytt vindu fra NAV. Ytelsen er behovsprøvd og skal dekke faktiske og nødvendige utgifter til gravferden (p.t. maksimalt kr 27 390 i 2023). Hvis begravelsesbyrået bistår med dette, kan de be om innsyn i avdødes skattemelding/skatteoppgjør i forbindelse med søknadsprosessen. 

OBS: Forsikringsbeløp, tjenestepensjon og andre ytelser som blir utbetalt som følge av dødsfallet skal tas med i beregningen av gravferdsstønad.

Båretransport

Dersom avdøde dør i Norge og båren må transporteres lengre enn 20 km, kan man få dekket nødvendige utgifter til transport til nærmeste naturlige gravplass ved avdødes bopel. Det er en egenandel på kr 2 740 (2023) for båretransport. Fristen for å søke om å få dekket utgiftene, er seks måneder fra dato for begravelsen, bisettelsen eller seremonien.

Andre støtteordninger etter dødsfall

Det er viktig å være klar over at det finnes en del stønadsordninger som inntreffer etter et dødsfall. Det kan være forsikringsytelser som utløses eller andre støtteordninger fra NAV som krever at du søker. Kontakt derfor forsikringsselskap og NAV (særlig hvis du har barn under 18 år) for å høre hva du eventuelt kan ha krav på. 

Aktuelle stønader fra NAV kan for eksempel være ektefellepensjon, overgangsstønad, utvidet barnetrygd, barnepensjon, stønad til barnetilsyn, osv.

Dersom avdøde var medlem av en fagforening, kan det hende at man som etterlatt også har krav på en utbetaling fra foreningens gravferdskasse. Dette krever imidlertid at man fremsetter et krav overfor den aktuelle fagforeningen om dette.

Tilgang til avdødes midler

For å få tilgang til avdødes midler (bankkonti, andre finansielle aktiva, eiendom, kjøretøy, m.m.) må du kunne fremvise en skifte-/uskifteattest, samt eventuelt en fullmakt fra øvrige arvinger. 

Skifte-/uskifteattesten utstedes av tingretten til den/de arvinger som har påtatt seg gjeldsansvaret.

Husk at alle aktiva, inklusive brukskonto i banken som står i avdødes navn, blir «fryst» når dødsfallet blir meldt. Dette gjelder også konti i avdødes navn som du i dag har disposisjonsrett over eller felles konti. Du bør derfor sikre at du har en konto i eget navn med nok midler til å betale regninger m.m. som forfaller frem til du har fått uskifte-/skifteattest og banken har fått registrert den. (Dette tar fort et par ukers tid.) 

NB: Dersom det kommer regninger som helt klart skal belastes avdødes bo, som for eksempel gravferdsregning, kan man kontakte rådgiver i banken og be om at denne blir belastet avdødes konto. 

For andre type regninger, kan det være lurt å ta kontakt med kreditor og fortelle at vedkommende er død, herunder be om en utsettelse til man får tilgang på konto. Seriøse kreditorer vil som regel godta dette uten at det blir lagt på renter/sendt ut purring/varslet om inkasso.

Fordeling av avdødes eiendeler og gjeld

Et formuesforhold mellom ektefeller kan omfatte felleseie, særeie, eller en kombinasjon av disse. Formuesordningen som er valgt mellom ektefellene vil ha stor betydning for fordelingen av midler. 

Det er derfor viktig å få en oversikt over avtalt formuesordning mellom ektefeller, herunder om ektefellene har skrevet en ektepakt. Hvis ektepakten er tinglyst, kan den bestilles hos Ektepaktregisteret i Brønnøysund.

Når domstolen har fått beskjed fra Folkeregisteret om dødsfallet, tar de kontakt med alle som er registrert som avdødes arvinger. Dersom avdøde etterlot seg et testament som er deponert hos domstolen, vil også testamentsarvingene få melding.

Som arving, er det viktig å skaffe en full oversikt over avdødes eiendeler og gjeld, slik at man ikke påtar seg høyere gjeld enn verdier. 

Proklama

For å få en fullstendig oversikt over avdødes gjeld, kan en arving be tingretten om å utstede proklama. Proklama er en kunngjøring som annonseres i Norsk Lysningsblad og lokalavisen hvor avdøde bodde. I kunngjøringen gis kreditorene en frist på 6 uker til å melde sine krav mot avdøde. Krav som ikke meldes innen fristen bortfaller. 

Gebyret for dette er p.t (2023) kr 2 734 (2,2 x rettsgebyret).

NB: Utstedelse av et proklama får ingen virkning for skatte- og avgiftskrav eller pantesikrede krav. Derfor må det spesielt undersøkes om avdøde hadde noen skattekrav (se under om forhåndsligning) eller pantekrav. 

Arveavgift

Arveavgiften i Norge ble fjernet fra og med 2014. Du skal derfor ikke sende inn noen arvemelding (for arv du har mottatt i 2014 eller senere). Vær likevel klar over at Skattelovutvalget har anbefalt en arveskatt. Du kan lese mer om dette her.Åpnes i nytt vindu

Selv om du ikke skal betale arveavgift, må du likevel ved mottak av arv på kr 100 000 eller mer huske på å opplyse om dette i skattemeldingen din! 

Arvelov/testament

Det er arvelovenÅpnes i nytt vindu som regulerer hvordan arven etter avdøde skal fordeles. 

Dersom avdøde har opprettet et testament innenfor lovens rammer, vil dokumentet være styrende for hvordan arven blir fordelt.

Skattemelding ved dødsfall

Det er viktig å vite at avdødes skattemelding ikke automatisk blir sendt ut elektronisk (gjennom Altinn) eller pr post i dødsåret. Dette skyldes at utsendelsen av skattemeldingen er knyttet opp mot folkeregistrert adresse, og at avdødes adresse automatisk blir fjernet i Folkeregisteret når Folkeregisteret får melding om dødsfallet. Det er likevel fortsatt en plikt til å sende inn skattemelding for avdøde. Husk derfor å registrere en c/o adresse for dødsboet hos Folkeregisteret.

Dersom det ikke har blitt registrert en c/o adresse for dødsboet, må du kontakte Skatteetaten direkte for å få ut skattemeldingen. Som gjenlevende ektefelle vil man kunne få tilsendt avdødes skattemelding ved å ringe eller sende skatteetaten en e-post. For en ektefelle som velger å skifte boet, er det i tillegg et krav om å dokumentere et saklig behov for innsyn i opplysningene.

Andre arvinger (eventuelt bobestyrer) som inngår i et privat eller offentlig skifte vil også måtte dokumentere et saklig behov for opplysningene. Dette kan gjøres ved å legge frem en skifteattest eller annen attestasjon fra tingretten, evt. en kopi av testamentet. I tillegg må du vise frem legitimasjon. Hvis flere arvinger inngår i et skifte, kan det avgis en fullmakt til en av arvingene om å være bobestyrer. 

Fastsetting av skatten

Når man ikke velger uskiftet bo, men skal skifte boet, kan man be Skatteetaten om å foreta en såkalt forhåndsfastsetting av dødsboets skatt. Dette vil typisk være aktuelt i tilfeller der boet avsluttes i løpet av året, og det er ønskelig å få avklart og betalt alle skattekrav så raskt som mulig. For å få dette til, må det fylles ut skattemelding for forhåndsfastsetting (RF- 1040Åpnes i nytt vindu). Skjemaet kan sendes som vedlegg til skatteetatens kontaktskjemaÅpnes i nytt vindu eller pr post til ditt lokale skattekontorÅpnes i nytt vindu.

I de tilfeller der det ikke er snakk om at gjenlevende ektefelle skal ta over boet i uskifte, vil dødsboet være et eget skattesubjekt. Dette innebærer at dødsboet er skattepliktig fra dødsfallet og frem til det endelige oppgjøret av boet er ferdig. Boet er avsluttet når alle avdødes eiendeler og gjeld er fordelt mellom arvingene og samtlige forpliktelser og skattekrav er oppgjort.

Dødsbo lignes i skatteklasse 1 for det året skattyter døde, og i skatteklasse 0 for år etter dødsfallsåret og frem til boet er avsluttet. NB: I skatteklasse 0 gis det ikke personfradrag (i inntekt).

Uskiftet bo

Dersom du kan og velger å sitte i uskiftet bo (som betyr at arveoppgjøret utsettes til senere), skal du ikke be om forhåndsligning. I disse tilfellene vil du måtte levere inn den forhåndsutfylte skattemeldingen for avdøde for dødsfallsåret, samt også året etter (hvis eiendelene ikke er overført til deg før årsskiftet).

Levering av skattemeldingen

Skattemelding for avdøde kan ikke sendes inn elektronisk.

Ifølge skatteetatens nettsider, skal følgende adresse benyttes for innsending:

Skatteetaten SL, Postboks 430, Alnabru, 0614 Oslo

Internett

Dersom avdøde etterlater seg personlig informasjon på nett når de dør, må man vurdere om dette kan bli misbrukt og om det bør slettes. Dette gjelder f.eks. sosiale nettsider (Facebook, Instagram, Twitter, osv), nettsider med bildedeling, epost, datingsider, lagringssider (Dropbox, osv), samt brukerprofiler hos ulike leverandører av tjenester (flyselskaper, nettbutikker, osv.).

Dersom avdøde har laget et oppdatert dokument med oversikt over nettsider, brukernavn og passord, evt hva han/hun ønsker at skal gjøres med dette når man har gått bort, kan dette være til stor hjelp.

Ellers må man sjekke de ulike nettsidenes prosedyrer for avslutning av profiler. 

Se Norsk senter for informasjonssletting sin nettside: https://slettmeg.noÅpnes i nytt vindu for gratis veiledning rundt dette.

Fullmektig

Som det fremkommer over, kan det være mye å tenke på i forbindelse med et dødsfall. Husk at du kan la deg bistå av en fullmektig. En fullmektig kan f.eks. være en privatperson, advokat, e.l.. 

Skifteavtale

Det er full avtalefrihet i skifteoppgjøret. 

Det er ingen krav til en skriftlig skifteavtale, altså en avtale som viser fordeling av avdødes eiendeler og gjeld. Vi anbefaler likevel at slik skifteavtale settes opp når eiendelene og gjelden er fordelt/gjort opp. En skifteavtale hvor arvingene erklærer at de har fått fullt og helt oppgjør og at boet er gjort opp i sin helhet vil (bevismessig) kunne redusere konflikter i etterkant. 

Noen velger også å sende tingretten den undertegnede skifteavtalen for registrering.

Private Banking

Artikkelen er kun ment som en veiledning og ikke en uttømmende oversikt over spørsmål du skulle ha ved skifte av et dødsbo.

Som Private Banking kunde hos Nordea kan du ta kontakt med en av våre advokater/jurister gjennom din finansielle rådgiver. De vil kunne svare deg på andre skatte-/arvemessige spørsmål du skulle ha gjennom prosessen. 

Kontakt oss

Mandag – fredag 08.00-18.00.  

Private Banking

Når du ringer utenfor åpningstid vil du bli betjent av kundeservice Privat. Som Private Banking kunde vil du alltid oppleve å bli prioritert.