Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025

Utflyttingsskatt

Regjeringen fremmet forslag om nye regler om utflyttingsskatt den 20. mars 2024. Forslaget har i mellomtiden vært ute på høring, og et nytt og noe revidert forslag fremmes nå i forslaget til statsbudsjett for 2025.  

Regjeringen ønsker at verdistigning på aksjer mv. som er opparbeidet mens eieren har vært skattemessig bosatt i Norge, skal beskattes i Norge. Det skal, på denne bakgrunn, beregnes en utflyttingsskatt av urealiserte gevinster på aksjer mv. ved skattemessig utflytting fra Norge. 

Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for å bli omfattet av utflyttingsskatt fra 500 000 kroner til 3 mill. kroner. I tillegg gjøres beløpet til et bunnfradrag. Det foreslås en nedre grense på 100 000 kroner for å fastsette utflyttingsskatt ved overføring av aksjer mv. til mottaker bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Videre foreslås det at aksjesparekonto og kapitalforsikring skal omfattes av reglene om utflyttingsskatt.

Regjeringen foreslår at betaling av utflyttingsskatten kan utsettes i inntil 12 år. Skattyter kan velge mellom umiddelbar betaling, rentefrie rater over 12 år, eller betaling ved utløpet av 12-årsfristen med tillegg av renter. Utsettelsesadgangen bortfaller ved realisasjon, uttak fra aksjesparekonto eller kapitalforsikring, utdelinger og ved overføring fra utflyttet skattyter til mottaker som ikke er skattemessig bosatt i Norge.

Regjeringen foreslår at en andel av mottatt utdeling, utbytte eller kreditt i løpet av 12-årsperioden skal føre til at en andel av utflyttingsskatten skal forfalle til betaling. For eksempel foreslås det at av et utbytte på 100 kroner skal 70 kroner gå til nedbetaling av utflyttingsskatt uavhengig av om det er valgt betalingsutsettelse i 12 år eller betaling i rater. I tillegg kommer kildeskatt til Norge som vanligvis er 15 % og en eventuell skatt av utbyttet i bostedslandet. Dette kan føre til at 100 % av et utbytte går til dekning av skatt. Dette forslaget innebærer en betydelig innstramming av reglene om utflyttingsskatt i forhold til dagens regler.

Det kan kreves sikkerhet for skattekravet ved flytting eller overføring til et annet EØS-land, dersom det er reell risiko for at skattekravet ikke betales. 

Det skal bare beregnes utflyttingsskatt av verdiendringer som er oppstått i tiden skattyter har vært bosatt i Norge. Det innebærer at norske skattemyndigheter ikke lenger skal beregne utflyttingsskatt på latente gevinster som er opparbeidet før innflytting til Norge. Verdifall etter utflytting skal ikke reduserer utflyttingsskatten. Dette er et av punktene som har møtt kritikk. 

Dersom skattyter flytter tilbake innen 12 år med aksjene i behold, bortfaller eller tilbakebetales skatten. 

Ved den utflyttingsskattepliktiges død, foreslås det at arvingen skal kunne tre inn i avdødes skatteposisjoner. Det skal ikke beregnes utflyttingsskatt ved overføring til arving som er bosatt i Norge hvor inngangsverdi videreføres hos arvingen. Arvinger bosatt i utlandet kan tre inn i arvelaters skatteposisjon/utflyttingsskatt, med rett til utsatt betaling tilsvarende hva som gjaldt for arvelater.

Det foreslås at de nye reglene gis virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20. mars 2024 eller senere. Forslaget om at utdelinger på utflyttingsbeskattede eiendeler skal lede til forholdsmessig forfall av utflyttingsskattekravet, foreslås med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 7. oktober 2024 eller senere. 

Beskatning av privat konsum i selskap 

Det var knyttet en viss spenning til om det ville komme et forslag til nye regler for såkalt privat konsum i selskap også kjent som «Monsterskatten».

Et slikt forslag ble første gang fremmet våren 2022. Det er senere blitt utsatt flere ganger og i  statsbudsjettet for 2024 varslet regjeringen at et nytt og justert forslag ville bli lagt frem inneværende år, med sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 2025. Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2025 inneholder imidlertid ikke noe forslag til slike regler og det uttales at regjeringen har vurdert justeringer i forslaget, men er kommet til at det ikke vil fremmes et  forslag til slike regler nå. Det kan synes som om regjeringen nå har lagt dette forslaget på is. Det minnes imidlertid om at privat konsum i selskap skal rapporteres og beskattes etter gjeldende regler. Dette er dessuten et prioritert kontrollområde for Skatteetaten.

Inntektsskatt 

Personfradraget øker med kr 20 300 til kr 108 550. Minstefradraget i lønns- og pensjonsinntekt reduseres med kr 12 450 og kr 13 100 til henholdsvis kr 92 000 og til kr 73 150. 

Lønnsbeskatning

Det foreslås kun mindre endringer i  lønnsbeskatningen.  

Den såkalte frikortgrensen økes med kr 30 000 til kr 99 650.

Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn,  pensjon og næringsinntekt med 0,1 % i 2025. Regjeringen foreslår at innslagspunktene i trinn 1 og 2 av trinnskatten  justeres til kr 217 400 og kr 306 050. Skattesatsen på 1,7 % holdes uendret. Innslagspunktet for trinn 3, 4 og 5 foreslås økt til kr 697 150, kr 942 400 og kr 1 410 750: Det foreslås en økning av skattesatsene på 0,1 % til henholdsvis 13,7 % i trinn 3, 16,7 % i trinn 4 og 17,7 % i trinn 5.

Når trygdeavgift og trinnskatt ses under ett, videreføres  marginalskatten på arbeidsinntekt uendret i trinn 3 til 5, mens den reduseres noe i trinn 1 og 2.

Ekstra arbeidsgiveravgift avskaffes

Fra og med 1. januar 2023 ble det innført en ekstra midlertidig arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over kr 750 000. Regjeringen foreslår nå at denne ekstra arbeidsgiveravgiften skal avvikles med virkning fra og med inntektsåret 2025.

Formuesskatt

Regjeringen forslår ingen endringer i satsene for formueskatten, som følgelig forblir på 1,0 % for trinn 1, og 1,1 % for trinn 2. Innslagspunktene økes imidlertid noe, og blir  for trinn 1 kr 1 760 000 og trinn 2 kr 20 700 000.

Regjeringen varsler samtidig at departementet vil sende et forslag på høring om en ordning for å utsette betaling av formuesskatt. Ordningen er ment for eiere av virksomheter med likviditetsproblemer. Det skal beregnes en markedsrente på skatt som utsettes.

Skattefri utleie av egen fritidsbolig

Grensen for skattefri utleie av egen fritidsbolig og korttidsutleie av egen bolig økes fra 10.000 til 15.000 kr. pr. inntektsår.