.

En halv milliard for en liten datakode

Hva gjør en seddel verdifull? Ja, det er ikke papiret eller engang det avanserte trykket. Isteden er det en garanti fra en sentralbank som gjør at den krøllete papirlappen representerer en viss kjøpekraft.

På sett og vis gjelder det samme for et kunstverk. Det er ikke lerretet eller fargen som bestemmer verdien, like lite som betongen eller marmoren i en statue avgjør om dette er skrot eller kultur.

At enkelte malerier havner i kontaineren for brennbart avfall på gjenvinningsstasjonen og andre i en bankboks, beror utelukkende på hvordan verket er bedømt kunstnerisk. Således en subjektiv oppfatning som kan forandres fra den ene dagen til den andre. Men én ting er sikkert: Den som kjøper kunstverket har det fysisk i sin eie – for å kunne nyte det eller selge det videre. Til en pris som noen er villige til å betale. Hvordan blir det da med digitale kunstverk, som kan omsettes flerfoldige ganger? Hvem er gal nok til å betale høye summer for noe som ikke er unikt?     

Spørsmålet har havnet i søkelyset i det siste – siden flere digitale kunstverk har oppnådd rekordbeløp på auksjoner. Det mest omtalte, «Everydays – The First 5 000 Days», ble nylig solgt av auksjonsfirmaet Christie’s for drøyt 69 millioner dollar.

.

Den amerikanske kunstneren Beeple, pseudonym for Mike Winkelmann (født i 1981), begynte daglig i 2007 å sette sammen et lite, digitalt kunstverk. I begynnelsen dreide det seg om enkle skisser som med tiden ble utviklet til mer avanserte kreasjoner, ofte som en kommentar til en eller annen dagsaktuell hendelse i samfunnet.

"Disse 5000 små verkene ble satt sammen til en collage, som siden havnet hos Christie’s med en utropspris på 100 dollar. Og det vinnende budet var altså på – ja, vi tar det en gang til – nesten 590 millioner kroner. For et verk som ikke eksisterer fysisk, men som bare kan sees på en skjerm. Og som kan dupliseres med et tastetrykk. "  

Hva er det som har gjort dette mulig? Jo, det er NFT. Det er forkortelsen for «non fungible token», og er et slags digitalt stempel som registreres i et lignende digitalt register. NFT bygger på samme type teknologi med krypterte blokkjeder som kryptovaluta, som for eksempel bitcoin.  

Det man i praksis kjøper er den krypterte registreringen av eierskapet til en unik NFT. Kunstneren selger en NFT, men kan allikevel beholde opphavsretten og skape flere unike NFT-er av samme kunstverk. Kjøperen får altså ikke tilgang til originalen i form av den digitale filen som utgjør selve kunstverket.

Flere markedsplasser for NFT-handel har dukket opp (for eksempel Zora, SuperRare og Nifty Gateway), og diskusjonen går i skrivende stund varm om hvorvidt dette er en spekulasjonsboble som kommer til å sprekke. Under pandemien har interessen for digital kunst – på linje med ”malerier” som musikk – økt raskt, og med NFT-teknologien har den fått en slags forankring i det tradisjonelle økonomiske systemet.  

I den senere tid har selv debatten om kryptovalutaens miljøpåvirkning skutt fart. Å fremstille bitcoin eller tilsvarende krever enorme mengder elektrisitet til de datamaskinene som lager nye blokkjeder.

Ifølge beregninger fra Centre for Alternative Finance ved universitetet i Cambridge forbruker fremstillingen av bitcoin hvert år nesten 130 terawattimer, hvilket er nesten like mye som hele Sveriges årsforbruk (134 tWh i 2020). Dessuten befinner datamaskinene seg ofte i land med lave strømpriser og uren strømproduksjon.  

At et klassisk auksjonshus som Christie’s har sluttet seg til den nye metoden å kjøpe og selge kunst på, viser allikevel at dette ikke bare er en hype blant en gjeng med teknologinerder.  

Så hva gjør kjøperen med kunstverket sitt? Man kan selvfølgelig vise frem en digital kopi på en skjerm, akkurat som man kan viser frem et hvilket som helst maleri. Men kanskje handler det først og fremst om å kunne fortelle omgivelsene at man eier rettighetene og dermed har støttet kunstneren.

Den følelsen kan være verdt ganske mye.

Millionomsetning & digital kunst

  • Den kanadiske musikeren og kunstneren Grimes, som for øvrig er samboer med Teslas CEO Elon Musk, solgte digital kunst via Nifty Gateway for drøyt 5 millioner dollar i slutten av februar i år. Det dyreste enkeltkunstverket ble solgt for nesten 389 000 dollar. To andre verker ble solgt i et tusentalls kopier for 7500 dollar per stykk.
  • Kunstneren Beeple, som nylig slo rekorden for digital NFT-kunst på en auksjon på Christie’s, solgte allerede i 2020 digital kunst for cirka 3,5 millioner dollar.
  • NFT-teknologien innebærer at kunstneren kan få provisjon også av fremtidige salg.
  • Internettfenomenet «Nyan Cat», som er en animert, løpende katt med en regnbue i bakgrunnen, ble skapt i 2011, og har siden blant annet blitt benyttet i en musikkvideo som kan sees på YouTube. I slutten av februar i år solgte skaperen av Nyan Cat, Chris Torres, en digital kopi av gif-filen for 590 000 dollar.

Tekst: Eric Lund

Kilder: Christie’s, The Verge, Svenska Dagbladet, Wikipedia

Kontakt oss

Har du spørsmål om Private Banking og hva vi kan hjelpe deg med?

Kontakt oss

Disclaimer

Artiklene på siden "Nye perspektiver" er ment å gi deg som leser innblikk i tankevekkende nyheter innenfor økonomi, innovasjon og bærekraft. Publikasjonen gir ikke et fullstendig bilde av egenskapene eller risikoene knyttet til ulike produkter og tjenester. Informasjonen i publikasjonen er ikke ment som et råd om å investere. Informasjonen er heller ikke ment som et tilbud eller en oppfordring om å kjøpe, selge eller bytte et finansielt instrument. Du må ikke ta investeringsbeslutninger kun med utgangspunkt i informasjonen i publikasjonen. Verdien på et individuelt finansielt instrument kan øke eller synke i henhold til svingninger i markedet, og historisk avkastning er ikke en garanti for fremtidig avkastning.

Kontakt oss

Mandag – fredag 08.00-18.00.  

Private Banking

Når du ringer utenfor åpningstid vil du bli betjent av kundeservice Privat. Som Private Banking kunde vil du alltid oppleve å bli prioritert.