Hvordan påvirkes privatøkonomien din, og hvordan når du ditt budsjett?

Per jobber som bedriftsrådgiver i Nordea. Hans fokus og hovedområdet er små bedrifter og enkeltpersonforetak. Hver måned blir han kontaktet av flere, håpefulle gründere, de fleste av dem snekkere, murere og butikkeiere. I løpet av ett år gir han råd til selvstendig næringsdrivende innenfor alle bransjer, om alt fra privatøkonomi og budsjett til AS, enkeltpersonforetak og lønn. Uansett hvilken type bedrift han kommer i kontakt med så er situasjonen ganske lik: en person har drevet en hobbyvirksomhet, mens han eller hun har vært ansatt et sted, men ønsker nå gjøre hobbyen om til fulltidsjobb.

"De fleste nye gründere kjenner ikke alle detaljene rundt privatøkonomien sin.”

På spørsmål om små bedrifter har alt på stell når de går fra hobbyvirksomhet til fulltids virksomhet er Per veldig tydelig:

«De fleste nye foretak som kun har én eier, kjenner ikke alle detaljene rundt privatøkonomien sin. De har kanskje forretningsplanen klar, til og med et budsjett, men ofte glemmer de å inkludere de private kostnadene sine, slik som leie, telefon, transport, mat, elektrisitet og lignende. Noen av dem glemmer til og med å sette av penger til skatt og merverdiavgift knyttet til bedriften.»

Ifølge Per er det spesielt en ting som er viktig å gjøre før du kontakter banken. Kanskje også før du oppretter ditt eget foretak. Det er å sette opp en baklengs beregning.

«Det du må gjøre som en liten, privat virksomhet er dette: Se på ditt private budsjett, skriv ned alle månedlige inntekter og utgifter, og gjør beregningen. Se på resultatet. Nå skal du ha en ganske god idé på hva den årlige omsetning til foretaket ditt må være.»

Selvfølgelig kan du omstrukturere de private lånene dine for å holde kostnadene nede, men du bør kunne klare deg uten å gjøre dette. 

Når det gjelder å kunne leve av å være selvstendig næringsdrivende, har Per noen gode og motiverende råd: Hold oversikt over din ukentlige inntjening, utgifter og budsjett. Lei en regnskapsfører du har råd til. Hvis du har orden på dette, er det enklere å sette opp en plan B med en bedriftsrådgiver eller banken din, i tilfelle forretningene plutselig skulle gå tregt. Som Per også sier:

“Det er bedre å lage en realistisk plan B, og redde bedriften din, enn å risikere alt og i verste fall se gründerdrømmen dø. Bedrifter kommer og går, men som rådgiver liker jeg å se at folk lykkes.”

Å være oppmerksom på inntjeningen din er alltid viktig. Et fornuftig budsjett er essensielt, uansett om du driver et enkeltpersonforetak eller om du har ansatte som skal ha lønn. I tillegg har du kanskje pensjon og forsikringer som må betales. Vurder konsekvensene, tenk om noe skulle gå fryktelig galt og du ikke hadde forsikringer på plass, fordi du ikke tok det med i betraktningen da du ble selvstendig næringsdrivende. Derfor anbefaler vi alltid at du tar kontakt med både forsikringsselskapet ditt, og at du gjør avtale med en regnskapsfører, før du forlater den faste jobben din. Mens du er i gang, lag en plan B – bare sånn i tilfelle.

Vi ba Per om å gi fem gode råd til gründere med enkeltpersonforetak som de kan dra nytte av både når det gjelder bedriftens økonomi og privatøkonomien.

Pers fem råd

1.  Lag en grundig, baklengs kalkulering av din privatøkonomi – hva har du råd til og hvilke endringer kan du tåle?
2.  Sørg for å ha et realistisk budsjett både privat og forretningsmessig. Inkluder likviditet, skatt, merverdiavgift og resultater for bedriften. Hva er omsetningspotensialet og er du sikret tilgang på likviditet? 
   
3.  Lag en god forretningsplan – hva er målet og fokuset for bedriften? 
   
4.  Få på plass pensjonsavtale og forsikringer før du slutter i din faste jobb – å være forsikret kan vise seg å være mye viktigere en pensjonssparing. 
   
5.  Ha alltid en plan B hvis drømmen din ikke matcher virkeligheten.