Standardpakken man sier ja til: Felleseie og likedeling
Hvis man ikke avtaler noe annet, og annet heller ikke er bestemt av en giver eller arvelater, vil ektefellenes samlede formue anses som «felleseie».
«Felleseie» sier ikke noe om eierforholdet, og må ikke forveksles med «sameie» som betyr at man eier noe sammen. En ektefelle som før ekteskapet eide en hytte alene, eier fortsatt hytta alene, selv om hytta er «felleseie». Begrepet «felleseie» sier noe om hvorvidt verdien skal deles med den andre ved en skilsmisse, og ved en ektefelles bortgang.
Lovens hovedregel er at ektefellenes samlede formue skal deles likt («likedelingsregelen»), etter at gjeld er trukket fra. Dette gjelder som hovedregel alle typer eiendeler, også virksomhet som en ektefelle har bygget opp under ekteskapet.
Lovbestemte unntak: Skjevdelingsregler – utfordrende i praksis
Loven inneholder unntak fra likedelingsregelen, såkalte skjevdelingsregler. En ektefelle kan kreve at verdier som man har på tidspunkt for samlivsbruddet, og som «klart» kan føres tilbake til nettoverdier man enten hadde med seg inn i ekteskapet, og/eller som man har ervervet ved arv/gave fra andre enn ektefellen underveis i ekteskapet, holdes utenfor delingen. Skjevdelingsreglene kan se tilsynelatende enkle og greie ut, men byr imidlertid ofte på utfordringer i praksis. Skjevdelingsregelen er for det første en verdiregel, og gir dermed ikke rett til å holde selve eiendelen utenfor delingen.
Videre er skjevdeling noe som må kreves – det er ikke noe som skjer automatisk. Det er den som krever skjevdeling som må bevise at man har et slikt krav, samt omfanget av slikt krav. Dette byr ofte på bevismessige problemer, særlig ved langvarige ekteskap hvor skjevdelingsmidler har blitt ombyttet, og/eller sammenblandet med andre midler underveis. Tvil rundt et skjevdelingskrav, fører til at man faller tilbake på hovedregelen om likedeling.
Et typisk eksempel er at man har arvet et pengebeløp. Årene går, og de arvede midlene blir sammenblandet med oppsparte lønnsmidler på konto, og andre felleseiemidler. Underveis er det gjort flere uttak fra kontoen. Den dagen samlivsbruddet er et faktum, er det ikke godt å si om det er igjen arvede midler, og eventuelt hva som er arvede midler, og hva som er andre midler. Resultatet kan bli at midlene på konto likedeles.
Et annet eksempel er en ektefelle som hadde med seg en hytte inn i ekteskapet, og som vedkommende ønsker at holdes utenfor delingen ved skilsmisse. Da ekteskapet ble inngått hadde imidlertid ektefellen også gjeld som oversteg verdien av hytta. Hytta representerte derfor ingen nettoverdi inn i ekteskapet. Resultatet blir at verdien av hytta skal likedeles.
Det siste eksempelet jeg vil nevne gjelder næringsvirksomhet. En ektefelle har etablert en virksomhet før ekteskapsinngåelsen. På tidspunkt for ekteskapsinngåelsen var verdien av virksomheten relativt beskjeden. Underveis i ekteskapet har ektefellen nedlagt betydelig arbeidsinnsats og verdien av virksomheten har mangedoblet seg. Praksis fra Høyesterett viser at det i slike tilfeller vil kunne bli utfordrende for ektefellen å nå frem med et krav om at hele verdien av virksomheten skal holdes utenfor delingen. Skjevdeling av verdien ved ekteskapsinngåelsen er kanskje kurant, men den var beskjeden. Utfordringen knytter seg dermed til verdistigningen under ekteskapet. Verdistigning som skyldes ektefellenes arbeidsinnsats under ekteskapet skal nemlig likedeles.
Manglende uttak av markedsmessig lønn for ektefellens arbeidsinnsats i virksomheten kan bli likestilt med at ektefellen har skutt inn likedelingsmidler i virksomheten. Dette øker dermed risikoen for at ektefellen ikke når frem med skjevdelingskravet. Å avklare hvilke deler av verdistigningen som skyldes ektefellens innsats og hvilke deler som skyldes markedsmessige forhold kan bli svært utfordrende og kostbart i praksis.
Til slutt er det også verdt å nevne at selv om vilkårene for skjevdeling er oppfylt, kan retten til skjevdeling falle bort dersom skjevdeling i det konkrete tilfellet vil virke urimelig overfor den andre ektefellen.
Hvilken adgang har man til å avtale seg bort fra standardpakken?
Ektefeller har ikke full avtalefrihet når det gjelder å skrive en avtale om formuesordningen/delingen seg imellom i en ektepakt.
Formkrav
Avtaler om formuesordningen må være skriftlige, og de må gjøres i ektepakts form for å være gyldige. Avtaler mellom ektefeller skiller seg således fra samboeravtaler. Er ikke lovens formkrav oppfylt, er ektepakten ugyldig.
Avtaler om formuesordningen/delingen som for eksempel er inntatt i en aksjonæravtale vil ikke være gyldig.
Det er ikke et krav om at ektepakten må være tinglyst for å være gyldig, men tinglysing gir rettsvern overfor ektefellenes kreditorer.
I forbindelse med en aktuell skilsmisse har imidlertid ektefellene langt større frihet til å inngå avtaler om delingen.
Særeie kan også bestemmes av giver/arvelater
At eiendeler skal være særeie kan også bestemmes av en giver i forbindelse med overføring av gave/forskudd på arv. Det kan også være bestemt i testament at arv skal være mottagers særeie. I slike tilfeller er ikke mottager avhengig av at ektefellen går med på å avtale særeie i en ektepakt, men vi anbefaler likevel at mottager følger opp særeiepåbudet i en ektepakt med sin ektefelle.
Det er ikke adgang til å bestemme at en gave/arv skal være særeie i etterkant av at gaven/arven er gitt. Vi anbefaler derfor alltid at det utarbeides et gavebrev i forbindelse med gaveoverføringen, og at betingelsen om at gaven skal være mottagers særeie inntas i dette.
Hva kan man avtale?
Det er bare de avtalevarianter som er angitt i ekteskapsloven kapittel 9 som er tillatt å avtale om formuesordningen.
Ektefeller kan avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling med sin ektefelle (særeie). Man kan avtale fullt særeie, slik at alt man eier nå og i fremtiden er særeie, eller delvis særeie.
Delvis særeie kan avtales for bestemte eiendeler, for eksempel at aksjene i familiebedriften skal være eierektefellens særeie. Særeiet kan også knytte seg til et bestemt beløp eller en brøk. Man kan for eksempel avtale at av ektefelle A’s formue skal kr 3 000 000 være vedkommendes særeie, mens verdier utover dette skal være felleseie som likedeles. Man kan også avtale at ¼ av ektefelle A’s formue skal være vedkommendes særeie, mens de resterende ¾ skal være felleseie.
Man kan imidlertid ikke avtale en brøkdeling av ektefellenes samlede formue, for eksempel at ektefelle A skal ha 2/3 av ektefellenes samlede formue som sitt særeie.
Videre kan man avtale at eiendeler som er ervervet på en bestemt måte, for eksempel ved arv eller gave, skal være den enkeltes særeie.
En avtale om særeie kan også gjøres tidsbegrenset slik at særeiet går over til å bli felleseie på et bestemt tidspunkt. Man kan imidlertid ikke avtale tidsbegrenset felleseie, dvs. at felleseiet går over til særeie etter en bestemt tid. Man kan også avtale at særeie skal være betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.
Videre er det verdt å presisere at man kun kan avtale særeie på eiendeler som man selv eier. Man kan for eksempel ikke avtale at ektefelle A skal ha særeie på en andel av ektefelle B sine aksjer.
En ting vi ofte ser at går igjen er at ektefeller ønsker å avtale hvem som skal ha rett til å overta bestemte eiendeler ved en skilsmisse. Dette gjelder typisk hvem av ektefellene som skal ha rett til å overta den felles boligen. Slike forhåndsavtaler om hvem av ektefellene som skal ha rett til å overta bestemte eiendeler ved en skilsmisse vil som hovedregel være ugyldige. Hvem som skal overta hvilke eiendeler kan først avtales når ektefellene står i en aktuell skilsmissesituasjon.
Når det gjelder hva som kan avtales i en ektepakt er det også viktig å være oppmerksom på at det bør være en viss balanse i det som avtales. En ektepakt kan nemlig helt eller delvis settes til side, hvis den vil virke «urimelig» overfor en av partene.
Avkastning og ombytting av særeie vil også være særeie
Etter dagens ekteskapslov er det slik at har man først bestemt at en eiendel er særeie vil avkastning av særeiet, samt det som trer i stedet for særeiet, også bli særeie. Har man avtalt særeie på aksjene, vil dermed utbytter på aksjene og en eventuell aksjegevinst, også være særeie, med mindre man har avtalt noe annet i ektepakten.
Delvis særeie: Unngå sammenblanding av særeiemidler og felleseiemidler
Har man delvis særeie er det viktig å være bevisst på hvilke midler man bruker på hva. Bruker man felleseiemidler, til å forøke verdien av eget særeie, vil ektefellen på nærmere vilkår kunne få rett til å kreve vederlag. Man bruker for eksempel lønnsmidler til å oppgradere hytta som man har avtalt særeie på. Det samme gjelder dersom din ektefelle i vesentlig grad bidrar til å øke verdien av eiendeler som er ditt særeie. Ektefellen kan fremsette krav om vederlag i forbindelse med en skilsmisse men også ved en ektefelles bortgang.
Formuesordningen har også betydning ved en ektefelles bortgang
Når en ektefelle faller bort gjennomføres det et skifte i to steg – også kalt sammensatt skifte. Først må man fordele verdiene mellom ektefellene. Dette gjøres i hovedsak på samme måte som man ville gjort ved en skilsmisse. Formuesordningen man har avtalt vil derfor avgjøre hvordan verdiene fordeles mellom ektefellene. Deretter fordeler man avdøde ektefelles andel mellom vedkommendes arvinger.
De verdier som er felleseie deles likt mellom avdøde og gjenlevende ektefelle. Avdødes særeie går fullt ut inn i avdødes dødsbo, mens gjenlevende ektefelle beholder sine særeiemidler.
Ektefellene har adgang til å avtale at man skal ha særeie så lenge man lever, men at man skal ha felleseie ved død slik at verdiene deles likt når en ektefelle faller bort. Dette kalles ofte skilsmissesæreie. En slik avtale kan gjelde uavhengig av hvem som dør først, eller man kan begrense den til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først.
Betydning for ektefellens rett til å sitte i uskiftet bo
Formuesordningen har også betydning for gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo. Uskifte innebærer enkelt sagt at gjenlevende ektefelle kan utsette arveoppgjøret etter førstavdøde. Ektefeller har etter arveloven rett til å sitte i uskiftet bo med verdier som er felleseie. Rett til å sitte i uskiftet bo med særeiemidler, forutsetter at at det er avtalt i ektepakt, i et testament eller at livsarvingene samtykker til det.
Det er imidlertid viktig å være klar over at dersom giver eller arvelater har stilt som betingelse for gaven/arveforskuddet/arven at midlene skal være særeie, kan ikke ektefellene selv uten videre bestemme at ektefellen skal kunne sitte i uskiftet bo med særeiemidlene. Dette vil avhenge av en tolkning av særeiepåbudet. I de tilfeller hvor særeiemidlene er investert i felles bolig, kan dette skape utilsiktede konsekvenser. Det er derfor viktig at giver/testator er bevisst på hvordan betingelsen om særeie formuleres i gavebrevet/testamentet. Dersom man ønsker at mottager selv skal kunne bestemme om vedkommendes ektefelle skal få sitte i uskiftet bo med særeiemidlene, så må dette fremgå av særeiepåbudet.
Ektefellen arver også av særeiemidlene
Én ting mange ikke er klar over er at ektefellen også arver av særeiemidler. Ektefellearven beregnes av alle verdiene til avdøde ektefelle. Det betyr at selv om man avtaler særeie på aksjene, så vil verdien av aksjene inngå i beregningen av ektefellearven. Vi ser ofte at det i aksjonæravtaler, og/eller vedtekter er bestemt hvem som kan eie aksjer, for eksempel at aksjene i familiebedriften kun kan overføres til slektninger i opp- eller nedadstigende linje. Aksjonæren kan ha fulgt opp dette i sitt testament og bestemt at aksjene skal tilfalle barna. I den grad aksjene har en verdi som overstiger ¾ av de totale verdiene til avdøde, så vil barna måtte betale ut avdødes ektefelle for å kunne overta aksjene. Dette fordi ektefellearven på ¼ også inkluderer verdien av aksjene. For mange kan dette bli en svært ubehagelig overraskelse, da det kan være snakk om store verdier som det ikke er mulig å løse ut.
Dersom man ønsker å sikre at barna kan overta aksjene uten å måtte betale ut gjenlevende ektefelle, må man regulere dette i testament. Så lenge ektefellen blir gjort kjent med det, kan man etter loven i testament begrense ektefellens arverett helt ned til 4G (Folketrygdens grunnbeløp) dersom man har barn, og ned til 6G hvor avdødes nærmeste slektninger er foreldre eller søsken. Dette kan gjøres på mange ulike måter, avhengig av hva det er man ønsker å sikre. Man kan for eksempel i testament bestemme at ektefellearven skal beregnes av alle verdier utenom aksjene, eller at verdien av aksjene skal tas med i beregningen av den ¼ ektefellen skal arve, men bare så langt det ikke medfører at barna som skal arve aksjene må betale noe til ektefellen for å få overta dem. I de tilfeller hvor man begrenser ektefellearven i testament anbefaler vi at man sikrer dokumentasjon for at ektefellen har fått kunnskap om dette, aller helst ved en signatur fra ektefellen på selve testamentet, eller i en separat erklæring.
Anbefaling: Avtal særeie på de verdier du ønsker at skal holdes utenfor likedeling
De utfordringer vi ser i praksis med skjevdelingsreglene gjør at den klare anbefaling er at i den grad man ønsker å holde verdier utenfor deling, så bør man sikre særeie på slike verdier. Dette kan ektefellene selv avtale i en ektepakt, men det kan også bestemmes ensidig av en giver eller arvelater i forbindelse med utdeling av gaver og/eller arv.
.svg)
