Testament – ensidig, felles eller gjensidig?

Ektefeller

Når en avdød ektefelle etterlater seg livsarvinger, har gjenlevende ektefelle en arverett på ¼ av det førstavdøde etterlater seg eller minimum 4 G, (kr 496 112 per 1. mai 2024), jfr. arveloven § 8. Gjenlevende ektefelle arver både av førstavdødes særeiemidler og av førstavdødes andel av felleseiemidlene. Dersom førstavdøde ektefelle ikke etterlater seg livsarvinger, men etterlater seg kun ektefelle og foreldre, har gjenlevende ektefelle en arverett på ½ av det førstavdøde etterlater seg eller minimum 6 G (kr 744 168 per 1. mai 2024), jfr. arveloven § 9. Gjenlevende ektefelle vil ha rett på alt førstavdøde etterlater seg, dersom førstavdøde ektefelle kun etterlater seg arvinger i tredje arvegangsklasse, dvs. besteforeldre eller til livsarvinger etter dem, jfr. arveloven § 6. 

Det kan være ulike årsaker til at ektefeller ønsker å opprette testament som fraviker arvelovens generelle løsning. Det er mulig å begrense ektefellens arverett i testament, så lenge ektefellen har fått kunnskap om testamentet før arvelateren faller fra (med mindre det var umulig/urimelig vanskelig å varsle ektefellen), jfr. arveloven § 10. Ønsker den andre ektefellen derimot å tilgodese sin ektefelle ytterligere enn det som følger av arvelovens regler, er det ikke noe krav om at ektefellen skal gjøres kjent med testamentet.

Samboere

Det økonomiske forholdet mellom samboere er i stor grad ikke lovregulert, og samboere har derfor ikke de samme rettigheter som ektefeller, både ved et samlivsbrudd og/eller ved død. Samboere er ikke likestilt som ektefeller etter arvelovens bestemmelser. Samboere uten felles barn har ikke arverett etter hverandre etter loven, og har heller ikke rett til å sitte i uskiftet bo etter førstavdøde. For samboere med felles barn eller som venter barn, har samboeren en rett på 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (kr 496 112 per 1. mai 2024). Videre har samboere med felles barn en begrenset rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig og innbo, fritidsbolig med innbo samt bil som har tjent til felles bruk, jfr. arveloven § 32.

For samboere kan det derfor være spesielt viktig å opprette testament, for å sikre at gjenlevende samboer har tilstrekkelig med midler til å leve for dersom den ene faller fra, både i forhold til en evt. utvidet uskifterett og/eller retten til arv etter førstavdøde. Mange samboere er ikke klar over at uskifteretten etter førstavdøde etter arveloven for eksempel ikke inkluderes avdødes bankkonti, aksjer mv., og at med mindre samboerne har utvidet uskifteretten ved testament, skal denne skiftes med førstavdødes arvinger. 

Livsarvinger

Livsarvinger har i utgangspunktet rett på 2/3 av midlene etter arvelater. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (kr 1 860 420 per 1. mai 2024) etter arvelater, jfr. arveloven § 50. Avhengig av din familiesituasjon, har du derfor, innenfor arvelovens regler om pliktdelsarv for livsarvinger og ektefeller/samboere, mulighet til å fordele arven slik du ønsker

Enkelt testament

Når en person utarbeider et testament som kun gjelder fordelingen av ens egne verdier, er dette å anse som et ensidig testament. Dette er den vanligste formen for testament. Ensidig testament kan velges som testamentsform uavhengig av om du er enslig, gift/partner, eller samboer, så lenge man testamenter innenfor lovens rammer.

En av fordelene med å opprette et ensidig testament, er at det er kun testators bestemmelser og ønsker som skal tas hensyn til og nedfelles i testamentet. Dersom det for eksempel er to ektefeller som har ulike ønsker om hvordan arven skal fordeles, kan det i enkelte tilfeller være mer hensiktsmessig å skrive hvert sitt ensidige testament enn et felles testament. 

Vi får ofte spørsmål om ektefeller skal skrive et ensidig eller et gjensidig testament. Det kan være greit å tenke over at arvingene etter førstavdøde i et gjensidig testament vil få innsyn i hele testamentet når førstavdøde faller fra. Dette innebærer at arvingene også vil få innsikt i lengstlevende ektefelles disposisjoner i testamentet. Det kan være ulike årsaker til at lengstlevende ektefelle ikke ønsker at arvingene til førstavdøde skal få innsyn i dette så lenge lengstlevende ektefelle selv er i live, hvilket kan tilsi at det kan være aktuelt å opprette hvert sitt ensidige testament. 

Felles testament

Et felles testament innebærer at to eller flere personer oppretter testament i samme dokument. Til forskjell fra gjensidige testament, testamenterer man ikke til fordel for hverandre i et felles testament. Vår erfaring er derfor at de færreste ønsker å skrive et testament sammen med mindre de skal testamentere til fordel for hverandre, og velger derfor å opprette et gjensidig testament. 

Gjensidig testament

Når to eller flere personer oppretter testament til fordel for hverandre, er det et gjensidig testament, jfr. arveloven § 60. Arveloven inneholder de samme formkravene for opprettelse av gjensidig testament som for ensidige testament. Men for gjensidige testamenter har vi i tillegg særskilte bestemmelser for tilbakekall/endringer av testamentet, se nærmere nedenfor. 

For at testamentet skal anses som gjensidig, må testatorene få testamentert mer enn det man har krav på etter arveloven. Gjenlevende ektefelle må derfor arve noe mer enn det som fremgår av arvelovens bestemmelser, dvs. mer enn ¼ når avdøde etterlater seg livsarvinger. Det kan for eksempel være at man i et gjensidig testament øker ektefellens arverett når man etterlater seg livsarvinger, fra ¼ til 1/3, da vil ektefellen bli tilgodesett med mer enn det man har krav på i arv etter arveloven.   

Den gjenlevende ektefelle har en ubetinget rett etter arveloven til å sitte i uskiftet bo med felleseie overfor felles livsarvinger med den avdøde. Dersom førstavdøde etterlater seg særskilte livsarvinger, vil lengstlevende måtte innhente samtykke fra de særskilte livsarvingene for å kunne sitte i uskiftet bo med arven etter førstavdøde. 

Dersom gjenlevende ektefelle velger å sitte i uskiftet bo med alt som førstavdøde etterlater seg, vil arveoppgjøret utsettes frem til lengstlevende faller fra, eller til den lengstlevende velger å skifte boet helt eller delvis. Dersom boet ikke skiftes før lengstlevende faller fra, er utgangspunktet etter arveloven at alt som både førstavdøde og gjenlevende ektefelle etterlater seg, skal fordeles likt mellom arvingene etter den førstavdøde og den lengstlevende. Dersom gjenlevende ektefelle for eksempel mottar fremtidig arv etter at førstavdøde har falt fra, vil denne som et utgangspunkt gå inn i uskifteboet og fordeles mellom både førstavdødes og gjenlevende ektefelles arvinger. 

Mange ønsker derfor å foreta et helt eller delvis skifte når førstavdøde faller fra, slik at arvingene etter førstavdøde mottar sin arv med en gang, og ikke potensielt må vente i mange år på arven. Ved å foreta et arveoppgjør etter førstavdøde, vil lengstlevende heller ikke måtte innhente samtykke fra førstavdødes særskilte livsarvinger. Mange ektefeller velger derfor å opprette et gjensidig testament, fordi man har et ønske om å sikre at lengstlevende ektefelle har tilstrekkelig med midler til å leve for, hvor lengstlevende ektefelle sikres utover det man har krav på etter arveloven og da på bekostning av arv (utover pliktdelsarven) til livsarvingene. Til forskjell fra å sitte i uskiftet bo, vil lengstlevende arve førstavdøde, og vil, som et utgangspunkt, kunne disponere arven fritt, med mindre testamentet inneholder nærmere angitte vilkår for arven.

Gjensidig testament med sekundærdisposisjoner

En viktig grunn til å opprette et gjensidig testament er også muligheten til å bestemme hvordan arven skal fordeles etter at den lengstlevende faller fra. Ofte ønsker både ektefellene og samboere at det den lengstlevende har arvet etter førstavdøde skal tilfalle førstavdødes arvinger. Ved å lage et gjensidig testament er det mulig å «låse» fordelingen av arven etter den lengstlevendes bortgang. 

Ofte vil derfor et gjensidig testament inneholde sekundærdisposisjoner, dvs. bestemmelser om hvordan arven skal fordeles etter at lengstlevende har falt fra. Testamentet kan for eksempel inneholde bestemmelser om at gjenlevende ektefelle skal arve fritidsboligen som førstavdøde eier, men når lengstlevende faller fra, skal fritidsboligen arves av førstavdødes livsarvinger. På denne måten sikrer man at lengstlevende kan benytte seg av fritidsboligen fritt, samtidig som man har muligheten til å bestemme hvordan arven skal fordeles til slutt. 

Endring og tilbakekall av gjensidig testament

Utgangspunktet er at en testator fritt kan tilbakekalle et ensidig  testament, med mindre noe annet fremgår av arveloven. For tilbakekall av gjensidige eller felles testament, er utgangspunktet at den andre testatoren må ha fått kunnskap om dette før vedkommende faller fra, jfr. arveloven § 61. 

Videre gjelder det særskilte tilbakekallsregler dersom testamentet inneholder sekundærdisposisjoner. Utgangspunktet er at lengstlevende kun kan foreta endringer i forhold til arv som skal arves etter lengstlevende, med mindre testatorene har gitt lengstlevende en snevrere eller videre adgang til å foreta endringer i testamentet, jfr. arveloven § 61 annet ledd. Det kan for eksempel tenkes at testamentet gjøres ugjenkallelig, og at det ikke er adgang til å foreta noen endringer etter at førstavdøde har falt fra. 

Hvorvidt testamentet begrenser den lengstlevendes rett til å gjøre endringer eller tilbakekall av testamentet, vil derfor avhenge av hvem som er satt inn som sekundærarvinger, og hva de er tilgodesett med, samt om det er inntatt noen særskilte føringer i testamentet. Hvis for eksempel aksjene i familieselskapet var førstavødes særeie, og det er bestemt at det skal arves av førstavdødes arvinger når lengstlevende faller fra, vil ikke lengstlevende kunne foreta endringer eller tilbakekalle testamentet. 

Dersom du ønsker å skrive et testament, vil vurderingen om hvorvidt du skal opprette et ensidig eller et gjensidig/felles, avhenge av en konkret vurdering knyttet til din familiesituasjon og dine ønsker.