.svg)
Morten Borgersen er tolv år og har vært i skogen sammen med bestefaren og sanket furu, einer og gran. De har båret alt hjem på ryggen, men arbeidsdagen er ikke over. Nå sitter de og lager bunter til juledekorasjoner.
Noen år senere jobber han hos faren, som selger blomster på Stortorvet i Oslo. Da må han opp i fire–femtiden for å sikre seg de fineste blomstene på Økern. Etterpå skal alt fraktes til torget, rigges opp og selges. Også under militærtjenesten drar han dit så fort han er ferdig for dagen.
Når kompisene samles foran TV-en på kvelden, sovner han.
– Hvis jeg satt stille, lukket øynene seg hver gang. Men jeg lærte å jobbe knallhardt. Og jeg lærte virkelig kremmerskap, sier han.
Det meste av det han tjener, sparer han.
Som ung solgte Morten Borgersen blomster hos faren på Stortorvet. Opp i fire–femtiden for å sikre seg de fineste blomstene, og her lærte han kremmerskapet som siden skulle prege hele karrieren. Foto: Privat
I dag forbindes navnet hans med Anton Sport, og de hvite Oakley-brillene på hodet har blitt et kjennetegn. Selv sier han at julemiddagen er unntaket.
Sportsinteressen går tilbake til oppveksten på Nordstrand. Morten spilte fotball og var tidlig bevisst på hva han hadde å bidra med.
– Jeg hadde en voldsom guts. Styrken min var å jobbe litt hardere enn de andre. Det bestemte jeg meg for å ta med inn i arbeidslivet også.
Morten Borgersen som liten. Han vokste opp på Nordstrand, der arbeidslysten og den voldsomme gutsen meldte seg tidlig. Foto: Privat
Satset sparepengene i «spøkelseskjelleren»
Som attenåring får han sin første jobb i G-Sport. Etter hvert blir han sikker på at han vil drive sin egen butikk.
Muligheten kommer på Colosseum på Majorstuen i 1995.
Lokalet ligger i «spøkelseskjelleren». Oppe går handelen bra. Nede har butikk etter butikk gått konkurs.
Morten starter sammen med en kompis. Sparepengene fra ungdomsårene går inn i satsingen. Fra G-Sport får de et omsetningsbudsjett på fire millioner kroner.
– Jeg husker at jeg sa: «Jeg har ikke tenkt å satse alle sparepengene mine for å selge for fire millioner.»
I dag leder Morten Borgersen Anton Sport, med de hvite Oakley-brillene som fast kjennetegn. Veien dit startet med kremmerskap i ung alder.
De er i butikken nærmest døgnet rundt. Kundene skal møte folk som kan sport.
Tre år senere omsetter butikken for 18 millioner kroner. Morten forteller om en resultatmargin på over 30 prosent på selve butikkdriften.
– Vi tok ikke ut all verden i lønn. Men vi var der hele tiden, hadde full kontroll på kostnadene og gjorde mange gode kjøp.
Det er i disse første butikkårene bankforholdet til Nordea begynner. Morten har egenkapital, men trenger kassekreditt. Banken han har brukt frem til da, har ikke tro på satsingen. Nordea sier ja.
Brevet fra G-Sport
Samtidig blir forholdet til kjeden stadig vanskeligere. Morten mener vareutvalget må tilpasses kundene lokalt, fremfor å være likt over hele landet.
Da han blir bedt om å skrive under på at butikken skal slutte å føre Nike, nekter han.
Så kommer det rekommanderte brevet. Han er ute av kjeden.
– Da hadde jeg en klump i halsen. Jeg gikk noen runder med meg selv og tenkte: «Hva faen har jeg gjort?»
Han forhandler frem en avtale med Sport 1.
Anton Sport har røtter helt tilbake til 1932, da Anton Hansen grunnla virksomheten. I dag bærer Morten Borgersen navnet videre.
Nike knytter han enda tettere til seg.
– Da giftet jeg meg med Nike. De ble en veldig stor del av reisen vår.
Etter hvert samles Mortens tre butikker og fire andre under Anton Sport-navnet. Flere butikker kommer til, og frem mot 2006 blir Morten omtalt som en «wonderboy» i bransjen.
Selv husker han langt hår, stor selvtillit og få betenkeligheter med å si akkurat hva han mener.
– Jeg var bombesikker på at jeg skulle skape noe stort. Jeg hadde jo rett. Men det tok femten år lenger enn jeg trodde.
Fra 25 på hovedkontoret til fem
Anton skal bli landsdekkende, men ekspansjonen blir for dyr.
I 2007 må Morten møte i banken hver måned og vise at han leverer det han har lovet.
– Vi var millimetre unna konkurs. Men jeg tror ikke jeg skjønte hvor galt det var. Jeg var vel den eneste som trodde at dette skulle vi klare.
Løsningen blir en avtale med Sport 1, som Anton måtte forlate under ekspansjonen. Kjeden overtar virksomheten utenfor Oslo og leieavtaler for butikker som ennå ikke har åpnet. Anton blir igjen en del av samarbeidet.
På hovedkontoret blir 20 av 25 ansatte permittert. De fem som er igjen, må ut i butikkene, selge unna gamle varer og få orden på driften.
– De jeg hadde med meg, var villige til å stå i det. Men det ble ekstremt mye på oss.
Både 2007 og 2008 blir knallharde år.
Armbåndene på håndleddet sitter ikke helt tilfeldig. Morten Borgersen innrømmer at han er litt overtroisk når det gjelder hvordan han bruker dem.
De siste kreftene gikk til guttene
Hjemme har han to små gutter. Den yngste er født i 2006, like før de vanskeligste årene begynner.
Morten har alltid jobbet mye og stort sett trivdes med det. Nå består arbeidsdagen av problemer som må løses. Han rekker ikke over alt i butikkene. Samtidig vet han at han er lite hjemme.
Den dårlige samvittigheten følger ham begge steder.
– Det var ikke sånn at jeg aldri var hjemme. Men jeg var totalt utslitt når jeg kom hjem. Da brukte jeg den energien jeg hadde igjen, på guttene.
Samboeren står ved hans side gjennom hele perioden. De har nå vært sammen i 30 år.
– Jeg hadde aldri klart denne reisen uten henne. Hun har vært helt avgjørende. Og hun er en fantastisk mor. Vi har to flotte gutter som jeg er utrolig stolt av.
Fra 2009 kommer selskapet gradvis på beina igjen. Kundeklubben blir et av de viktigste prosjektene.
Da ti millioner ble til tap
Anton vil gi kundene gode grunner til å komme tilbake og satser hardt på bonus.
– Vi ga altfor mye bonus de første årene, sier Morten.
Han husker særlig en jul da selskapet ser ut til å gå med rundt ti millioner kroner i overskudd. Så kommer beskjeden om hvordan bonusforpliktelsene overfor kundene må tas inn i regnskapet.
Overskuddet blir til tap. Juleferien må vente.
– Det var en tung periode. Men sett i ettertid fikk vi en haug med lojale kunder og medlemmer. Det har vi hatt glede av siden.
Morten Borgersen har alltid et par hvite Oakley-briller på hodet. Det eneste unntaket er julemiddagen.
I 2015 kjøper Bjørn Rune Gjelstens Sport 1-gruppe 70 prosent av selskapet. Morten selger seg noe ned, men fortsetter som eier og leder.
– Det var helt avgjørende at han kom inn. Jeg fikk full tillit, og vi fikk økonomiske muskler.
Med hjelp til administrative oppgaver fra det som i dag er Sport Holding, kan Morten og kollegaene bruke mer av tiden på butikkene.
Du får ikke et lag av elleve spisser
Morten ser gjerne mulighetene før problemene. Derfor setter han pris på kollegaer som vil gå noen ekstra runder før de setter i gang.
– Jeg hadde ikke tenkt sånn i 2006. I 2015 var jeg blitt mer bevisst på det. Menneskene rundt meg er helt avgjørende for at vi lykkes.
Flere av de nærmeste kollegaene har vært i Anton i nærmere 20 år. De har gått fra deltid til heltid, butikkledelse og større ansvar.
Når Morten forklarer hvordan en butikk skal fungere, bruker han et bilde fra fotballen.
– Du kan ikke stille med elleve spisser. Superselgerne våre kan være de som roter mest. Da må du ha noen som er gode på å rydde opp også.
Morten Borgersen sammen med de ansatte Hedda Brandt Henriksen og Herman Blichfeldt Sundheim. Han mener de unge gir gass og vil at også de som leder Anton om ti–tjue år, skal ha vokst frem i selskapet.
– Jeg tror alle vi ansetter, har lyst til å gjøre en god jobb. Vår oppgave er å legge til rette for at de får det til.
Han har tro på de unge.
– Vi ser så mange unge som gir gass. De bryr seg og har masse gode innspill som vi eldre bør høre på. De kan mye av det vi ikke kan.
Ifølge Morten har alle som leder butikkene i dag, kommet fra egne rekker. Han vil at også de som leder Anton om ti–tjue år skal ha vokst frem i selskapet.
Foreldre forteller om ungdommer som snakker så mye om sin første jobb i Anton rundt middagsbordet at andre knapt kommer til orde.
– Jeg blir like stolt hver gang.
Ser fortsatt på hver faktura
Konkurranseinstinktet har han beholdt.
Kravet til dem som jobber i Anton, oppsummerer han med ordet «okse»: offensiv, kunnskapsrik, sulten og entusiastisk.
Morten oppgir en omsetning på rundt to milliarder kroner. På hovedkontoret er de likevel færre enn da selskapet omsatte for 300–400 millioner.
Også kostnadene følger han tett. Fakturaene til hovedkontoret går fortsatt innom ham.
– Skal vi bruke en krone, skal den krona gjøre en jobb. Det lærte jeg av bestefaren og faren min, og det har jeg aldri sluttet med.
Samtidig tåler selskapet mer. En dårlig vinter trenger ikke lenger utløse en krise.
– Før var jeg livredd for å tape alt jeg hadde satset. Nå er jeg mer redd for at ting skal stå stille i Anton.
På kontoret, omgitt av idrettsøyeblikkene Anton Sport lever av, følger Morten Borgersen fortsatt tett med på driften. Konkurranseinstinktet er like sterkt som da han startet.
Samme klubb hele karrieren
Hjemme fortjener familien mer av tiden hans, mener Morten.
I sommer klarte han tre ukers ferie med samboeren og sønnene. De fulgte fotballandslaget i USA, en opplevelse han beskriver som noe av det største han har vært med på.
– Jeg tror jeg kan bli en bedre leder av å være litt mer til stede hjemme også. Jeg trenger ikke være med på absolutt alt lenger. Det er så mange flinke folk her.
Han vet at familien har hørt lignende før.
– Jeg har sagt det i tjue år, så vi får se om jeg får det til. Men nå skal det bli mer enn tomme ord.
Salgstallene sjekker han fortsatt i ferien. Etter tre uker kribler det i beina. Han har bestemt seg for å være med når Anton Sport fyller hundre år i 2032.
Det har kommet fristende tilbud underveis. Når han forklarer hvorfor han blir, vender han tilbake til fotballen.
– Jeg synes det er ekstremt kult med fotballspillere som er i samme klubb hele karrieren. Det er klasse. Sånn har jeg lyst til å være i Anton også.
Et blikk på formuen utenfor Anton
I Nordea Private Banking er Henrik Munthe-Kaas rådgiveren hans. Han trekker særlig frem Mortens evne til å fornye seg gjennom mange år i en bransje med sterk konkurranse.
– Morten har bygget en merkevare folk har et forhold til, og som de oppsøker for ekspertise. Det krever at du kjenner kundene dine godt og tør å ta beslutninger før markedet tvinger deg til det, sier Munthe-Kaas.
Morten følger selv tett med på markedet og har egne synspunkter. De går grundig gjennom porteføljen én til to ganger i året og har ellers kontakt ved behov.
For rådgiveren er det viktig å se privatøkonomien og eierskapet i sammenheng.
– Når mye av formuen er knyttet til egen virksomhet, blir det enda viktigere at resten forvaltes bevisst og med riktig risiko. Vår rolle er å være en kvalifisert sparringspartner og bidra med analyse, bredde og et perspektiv utenfra.
Morten vet hvor han skal henvende seg når noe dukker opp.
– Henrik er der når jeg trenger ham. Da tar jeg kontakt, og så blir det løst, avslutter Morten Borgersen.
Artikkel produsert av Schibsted Partnerstudio.