.svg)
Økt fokus på generasjonsskifter og usikkerhet rundt fremtidige skatteregler, blant annet frykt for gjeninnføring av arveavgiften, har ført til at mange har startet overføring av verdier til neste generasjon.
Når eiendom, aksjer, selskaper eller annen formue skifter eier, oppstår det ofte behov for nye avtaler og dokumenter som sikrer verdiene videre. Er du en av dem som har arvet formue, ligger dette ansvaret nå hos deg.
Ved å få på plass nødvendige avtaler og dokumenter tidlig, kan du bidra til å beskytte verdiene, redusere risikoen for konflikter og legge til rette for at en fremtidig overføring til neste generasjon blir en smidig prosess.
Nedenfor får du en oversikt over noen av forholdene du bør se nærmere på.
Start med å avklare om det følger bindinger med arven
Har du mottatt arv eller gave, bør du først undersøke om giver har stilt vilkår som du må følge opp, eller som begrenser hva du selv kan bestemme.
Mange testamenter og gavebrev inneholder bestemmelser om at arven skal være mottakerens særeie, eller at bestemte eiendeler bare skal kunne gå videre til bestemte personer eller grener av familien.
Slike vilkår kan påvirke hvordan familieøkonomien bør organiseres, hvilke rettigheter en ektefelle eller samboer har, og hvem som kan arve verdiene videre. I noen tilfeller forutsetter vilkårene også at du oppretter egne dokumenter, for eksempel testament eller ektepakt.
Det er derfor viktig å få oversikt over hvilke bindinger som følger med arven før du oppretter egne dokumenter, gjør større investeringer eller disponerer verdiene på en ny måte.
Dette er særlig viktig før arvede midler eventuelt investeres i eiendeler som du eier sammen med ektefelle eller samboer.
Sørg for at nødvendige dokumenter er på plass og oppdaterte
Det å motta en større arv eller gave er ofte en god anledning til å vurdere om du har de dokumentene du trenger for å sikre deg selv og dine nærmeste i ulike situasjoner.
Har du et testament som er tilpasset dagens familie- og formuessituasjon? Har du en fremtidsfullmakt som sikrer at noen kan håndtere eiendommer, investeringer og selskaper dersom du selv blir ute av stand til det? Har du en samboeravtale eller ektepakt som regulerer hvem som eier vesentlige eiendeler, og om verdiene skal deles med ektefellen?
En vanlig misforståelse er at arv automatisk er særeie og beskyttet mot deling ved samlivsbrudd mellom ektefeller. Dersom arven eller gaven ikke ble gitt med påbud om særeie fra giver, eller dette ikke er dokumentert i gavebrev, testament eller lignende, bør du selv sørge for å få på plass en ektepakt dersom du ønsker at verdiene ikke skal deles ved et eventuelt samlivsbrudd.
Har du allerede en ektepakt, er det viktig å vurdere om den bør oppdateres i lys av den endrede formuessituasjonen.
Er du samboer, bør du sørge for at du har en oppdatert samboeravtale.
Dersom arven består av aksjer som du har mottatt gjennom ditt personlige holdingselskap, er det ikke tilstrekkelig at giver har bestemt i gavebrev eller testament at aksjene skal være særeie. Når holdingselskapet er mottaker av aksjene, bør du opprette en ektepakt som gjør aksjene i holdingselskapet til ditt særeie.
Dersom arven er investert i en felles bolig, kan et særeiepåbud fra giver i enkelte tilfeller begrense samboerens eller ektefellens mulighet til å sitte i uskiftet bo ved din bortgang. Det er derfor viktig å avklare hvilke virkninger særeiepåbudet får, og om det er behov for tiltak som ivaretar gjenlevende samboer eller ektefelle på annen måte.
Har du mindreårige barn, vil Statsforvalteren forvalte arv utover 2G frem til barna fyller 18 år. Dersom du ønsker at noen andre skal forvalte arven, kan dette bestemmes i testament. For pliktdelsarven kan du i tillegg bestemme at arven skal forvaltes frem til barna fyller 25 år. For arv som overstiger pliktdelsarven, kan du bestemme forvaltning enda lenger.
Har giver lagt føringer på hvem som kan arve verdiene ved din bortgang, for eksempel at aksjene i familieselskapet bare kan arves av dine barn eller barnebarn, krever dette oppfølging fra din side. I slike tilfeller må du opprette testament som regulerer dette.
