Ny finansavtalelov - dette betyr den for deg

Fra 1. januar 2023 erstatter den nye loven om finansavtalerÅpnes i nytt vindu (finansavtaleloven) gjeldende finansavtalelov fra 1999. Det er gitt forskrifter til den nye loven som du finner herÅpnes i nytt vindu. Det er også gitt en del overgangsregler for eksisterende avtaler. Disse overgangsreglene finner du herÅpnes i nytt vindu. Enkelte bestemmelser gjelder først fra 1. juli 2023.

Den nye loven får anvendelse på både nye og eksisterende avtaler. Dette betyr ikke at eksisterende avtaler må inngås på nytt, men noen regler i den nye loven kan gå foran avtalebestemmelser dersom disse ikke samsvarer med loven. Løpende avtaler er fortsatt gyldige. Dette betyr at dine avtaler med banken fortsetter å løpe og eventuelt fornyes på samme måte som tidligere.

For lovgiver (Stortinget) har det vært viktig å styrke forbrukervernet i den nye loven. De fleste endringene sammenlignet med i dag gjelder derfor forbrukerkunder og ikke næringskunder. Dette gjøres blant annet gjennom økte krav til den informasjon du som forbruker skal få før avtaleinngåelse. Dette vil du for eksempel kunne merke ved at banken, i en del tilfeller, vil stille deg flere spørsmål og gi deg flere dokumenter eller skjemaer enn tidligere. Dette kan være for å avdekke dine behov og ønsker og gi deg mer informasjon, samt forsikre seg om at du har forstått den viktigste informasjonen. Mengden informasjon og spørsmål vil variere etter hvilket produkt det er snakk om og din kundehistorie. 

Det vil også kunne skje andre endringer, ved at varsler du mottar underveis i en avtales løpetid kan se litt annerledes ut og ha et annet innhold. 

Den nye loven gjelder i utgangspunktet alle finansielle tjenester utenom forsikringer. Nytt er at loven også gjelder for investerings- og pensjonstjenester.

Loven dekker tjenester til både forbrukere og næringsdrivende. Reglene for forbrukeravtaler og næringsavtaler er ikke like. Banken kan ikke i avtalen gi en forbruker dårligere vilkår enn det som følger av loven. I avtaler med næringsdrivende kunder kan det avtales flere avvik fra det som følger av loven. Dette gjør at den nye loven innebærer færre endringer for næringsdrivende kunder enn forbrukere. 

Nedenfor skilles det mellom forbrukere og næringsdrivende kunder. Om en avtale anses som forbrukeravtale eller næringsavtale beror på hva som er formålet med avtalen. Lån til alle typer foretak vil være næringsavtaler. Kausjon i form av pant i bedriftseiers bolig eller fritidsbolig vil ofte være en forbrukeravtale, selv om kreditten det kausjoneres for er knyttet til næring. 

Sammenlignet med tidligere lov inneholder den nye loven omfattende bestemmelser om kundens rettigheter og plikter. Dette omfatter bestemmelser om:

• hvordan avtaleinngåelse skal skje,
• angrerett for forbrukere,
• rettigheter og plikter ved bruk av elektronisk signatur,
• hva som kan skje ved avtalebrudd eller lovbrudd, og
• regler om klagebehandling.

Finansavtaleloven gjennomfører «digitalt førstevalg» for nye avtaler. Det betyr at banken kan bruke elektronisk kommunikasjon når de sender deg melding eller varsel om kundeforholdet ditt. Hvis du allerede har avtalt bruk av elektronisk kommunikasjon, fortsetter kommunikasjonen som før. Det vil si at banken normalt vil kommunisere med deg i nettbank eller mobilbank. 

Hvis du ikke ønsker elektronisk kommunikasjon, kan du reservere deg mot at meldinger og varsler sendes elektronisk ved å ta kontakt med banken. Hvis du allerede har avtalt analog kommunikasjon fra Nordea, vil avtalen fortsette som før. 

Den nye loven pålegger banken å sende deg flere varslinger. Det betyr at for en del type informasjon til deg som kunde vil banken både sende deg melding i nettbank eller mobilbank og et varsel om at du har fått en melding fra banken. Dette kan blant annet gjelde meldinger om oppsigelse av avtale, sperring av konto og tvangsfullbyrdelse. Også i noen situasjoner vil banken varsle deg på tilsvarende måte, for eksempel ved endringer i avtaler og renter.

Det er viktig at du leser alle brev og meldinger fra banken. Husk samtidig at banken, offentlige myndigheter eller andre seriøse aktører aldri vil be deg om å oppgi passord/personlige koder via telefon, SMS eller annen type elektronisk kommunikasjon. Du vil heller aldri bli bedt om en følge en lenke som er tatt inn i meldingen. Du vil i stedet bli bedt om å logge deg inn i nettbanken for å kunne lese meldingen eller besøke bankens hjemmeside for generell informasjon.  

Reglene om angrerett for finanstjenester for forbrukere er nå tatt inn i finansavtaleloven. Angrefristen for kredittavtaler og kausjon er 14 dager. Unntaket er boliglån der du har en særskilt betenkningstid på syv dager. Denne betenkningstiden er beskrevet nærmere under «Nytt ved kredittavtaler». 

Du har angrerett ved de fleste andre avtaler om finansielle tjenester (unntatt investeringstjenester) dersom de er inngått ved fjernsalg (på nettet eller på telefon) og utenom bankens faste forretningslokaler. Angrefristen er 14 dager og 30 dager for avtaler om individuell pensjonstjeneste. 

Bruk av angreretten vil være nærmere beskrevet i et eget skjema som du får når avtale inngås. 

Banker og andre finansforetak er pålagt å ha rutiner for behandling av klager og krav fra kundene. Disse rutinene skal ligge på hjemmesidene til banken. Se herÅpnes i nytt vindu for rutinen i Nordea.

Klager og krav fra kunder skal besvares skriftlig (brev eller digitalt). Innen 15 dager skal det gis et svar på klagen eller  opplyses når kunden vil motta endelig svar. Unntak er gjort om det foreligger ekstraordinære tilfeller utenfor bankens kontroll.

Tvister som ikke løses ved klagebehandling kan forbrukerkunder bringe inn for Finansklagenemnda for uttalelse. Forutsetningen for nemndas behandling er at nemnda er kompetent i tvisten og kunden har saklig interesse i å få nemndas uttalelse. Det samme gjelder tvist mellom kausjonist som er forbruker og kredittyter. 

Ved kredittavtaler har banken eller annen kredittyter plikt til å gi deg som kunde en del forklaringer før en avtale inngås/signeres. Dette kommer i tillegg til annen informasjon som gis. Den informasjonen omfatter:

• den tilbudte kredittavtalens viktigste egenskaper,
• betydningen av eventuelle vilkår om tilleggstjenester, og
• konsekvenser ved mislighold.

For å forsikre seg at om at de forklaringene som er gitt, er tilstrekkelig for at du kan vurdere om avtalen passer for ditt behov og din økonomi, kan banken stille deg kontrollspørsmål.

Forklaringene kan bli gitt i ulike format avhengig av hvordan og hvor avtalen inngås. Dette kan skje både muntlig og skriftlig, herunder digitalt. 

Når du søker om kreditt eller en større økning i rammekreditt, må banken eller annen kredittyter gjennomføre en grundig kredittvurdering av deg. Kredittyter må i tillegg sørge for er en verdivurdering av sikkerhet for kreditten som lånes til deg. Dette er ikke nytt i den nye loven, men presisert nærmere.

Om du som kunde holder tilbake opplysninger før kredittavtalen inngås, vil kredittyter ha et grunnlag for å si opp avtalen i ettertid.

Tar du opp kreditten sammen med en eller flere andre personer (samskyldnere) vil det gjøres en kredittvurdering av alle personene. 

Du får informasjon om resultatet av kredittvurderingen av deg. At du anses som kredittverdig betyr ikke at kredittyter automatisk vil innvilge søknad om kreditt. Om søknaden avslås eller innvilges er avhengig av flere vurderinger fra kredittyters side.

Kredittyter er nå pålagt å avslå en kredittsøknad dersom det er sannsynlig at du ikke vil kunne oppfylle forpliktelsene etter avtalen. Det vil si å tilbakebetale kreditten i samsvar med det som vil ligge i en avtale. Hva som anses som «sannsynlig» er det opp til kredittyter å vurdere ut fra den kredittvurdering som er gjort. Det er ikke nok at du kan stille sikkerhet som dekker lånet. Kredittyter må finne det sannsynlig at du har evne til å kunne nedbetale lånet etter avtale. Disse vurderingene vil også være avhengig av hva slags kredittavtale det er snakk om. 

Kredittyter er ikke pliktig til å gi noen begrunnelse for hvorfor søknad om kreditt avslås. 

Dersom kredittyter ikke gjennomfører sin kredittvurderingsplikt eller avslagsplikt i samsvar med loven, vil kundens ansvar etter avtalen kunne reduseres.

I den nye loven innføres det et krav om betenkningstid for deg som kunde ved søknad om boliglån eller dersom du skal være kausjonist ved et slikt lån. Dette betyr at kredittyter er bundet av tilbudet som er gitt deg i syv dager fra du mottar dette. Det betyr at du kan bruke syv dager til å tenke deg om, men loven stiller ikke krav om at du må bruke hele denne betekningstiden før du inngår avtale med banken. Du kan derfor akseptere lånetilbudet når som helst innenfor disse syv dagene. For andre typer kredittavtaler enn boliglån, har forbruker en angrerett. Dette kan du lese mere om under avsnittet «angrerett».

Inngår du en låneavtale med flytende rente, vil kredittyter sende deg et varsel ved renteendring. Det samme gjelder om det er avtalt at kredittyter kan gjøre endringer i avtalte gebyrer eller andre kostnader. Gjøres det slike endringer, skal kredittyter gi en begrunnelse for endringene. Du trenger ikke aktivt gjøre noe ved varsel fra kredittyter om endring av avtalen. Om du ikke foretar deg noe, vil dette anses som et passivt samtykke til endringen som kredittyter foreslår.

For endringer før 1. juli 23, har banker og kredittforetak tatt forbehold om ensidig endring av renter, gebyrer og andre kredittkostnader etter den gamle finansavtaleloven. Endringene må være saklig begrunnet i de alminnelige kredittvilkårene, og kan gjøres med seks ukers varsel. 

For endringer av renter som varsles fra og med 1. juli 23, vil forslag om endring av renter, gebyrer og andre kredittkostnader sendes med to måneders varsel etter den nye finansavtaleloven. Endringen må være saklig begrunnet i de alminnelige kredittvilkårene. Endringen aksepteres ved passivt samtykke (det vil si at du ikke trenger å gjøre noe om du aksepterer den foreslåtte endringen). Hvis du ikke ønsker å samtykke til endringen, må du innen den fristen som er oppgitt i varslet, ta kontakt med kredittyter. Dersom du nekter å samtykke til en endring, kan det medføre at kredittyter sier opp avtalen med deg. Oppsigelsesfristen vil i så fall være to måneder fra oppsigelsesvarsel. Nærmere informasjon om dette vil følge av varslet om renteendring fra kredittyter. 

Den samme forklaringsplikten, kredittvurderingsplikten og avslagsplikten som kredittyter har overfor låntaker ved inngåelse av en kredittavtaler, gjelder også overfor kausjonist når en forbruker stiller kausjon i forbindelse med en kredittavtale. Ved kausjon knyttet til boliglån har også kausjonist en betenkningstid på sju dager. Dette kan du lese mere om under avsnittet «nytt ved kredittavtaler».

Banker og andre betalingstjenesteytere kan ikke uten saklig grunn nekte avtale om betalingstjenester på vanlige vilkår. Dette forutsetter at du har lovlig opphold i Norge og at det ikke er andre lover og regler som er til hinder for avtale. 

Denne plikten gjelder overfor kunder som er bosatt eller registrert i Norge eller i et annet EØS-land. Betalingstjenesteyter kan uten å måtte oppgi en saklig grunn, nekte å inngå avtale med en kunde som ikke er bosatt eller registrert i EØS. 

Retten til betalingstjenester forutsetter at du som kunde gir alle opplysninger som er nødvendige for å kunne gjennomføre en tilfredsstillende kundekontroll. Om en slik kontroll ikke kan gjennomføres, eller om det følger av lovregler at en kunde skal avvises, gjelder ikke denne retten.

Ved søknad om betalingskonto skal banken eller betalingstjenesteyter svare deg, som forbruker, innen ti virkedager etter at alle nødvendige opplysninger for å avgjøre søknaden er mottatt.

«Betalingstjenester» omfatter en betalingskonto og vanlige betalingstjenester som for eksempel innskudd og uttak av kontanter og betalingstransaksjoner ved bruk av bankkort og nettbank. 

Det er en forutsetning at banken eller betalingstjenesteyter generelt tilbyr slike tjenester. BankID er ikke et betalingsinstrument og omfattes derfor ikke av retten til betalingstjenester. Loven gir heller ingen rett til kreditt. 

Er du interessert i de nærmere reglene om betalingstransaksjoner, betalingstjenester og kontoforhold finner du dette i ny finansavtalelov kapittel 4. Der finner du også regler om kontobytte, oppsigelse og sperring av konto f.eks. i form av kredittkort.

I ny finansavtalelov er det tatt inn regler om plikter og rettigheter ved avtaler og bruk av elektronisk signatur (som regel i form av BankID). 

Du som kunde plikter å bruke din elektroniske signatur (BankID) i samsvar med vilkårene i BankID-avtalen. Du må ta alle rimelige forholdsregler for å beskytte kodebrikke, personlige innlogging og passord. Dette betyr at du ikke skal dele passord og kode for kodebrikken med noen under noen omstendigheter. Dersom du oppdager misbruk av BankID, bankkort eller kredittkort må du varsle banken så fort som mulig. Dersom du ikke varsler misbruk, kan du få et større ansvar for tap.

En tilbyder av BankID plikter å ha løsninger tilgjengelig slik at det til enhver tid kan mottas varsel om misbruk av brukerens BankID. Mottak av varsel skal bekreftes skriftlig av banken. Informasjon om hvordan misbruk skal varsles skal ligge lett tilgjengelig på bankens nettsider. Se herÅpnes i nytt vindu for rutinen i Nordea.

Dersom BankIDen din er blitt misbrukt, kan du bli ansvarlig for en egenandel på inntil kr. 450,- dersom du anses å ha vært uaktsom og inntil kr. 12 000,- om du anses å ha vært grovt uaktsom ved unnlatelse av å oppfylle dine plikter ved bruk av BankID. Dersom du anses å ha utvist forsett ved mislighold av dine plikter og måtte forstå at misligholdet kunne innebære nærliggende fare for at BankIDen kunne bli misbrukt, kan du få et større ansvar for tapet.

Tilsvarende regler gjelder i stor grad ved ikke godkjente betalingstransaksjoner. Ved misbruk eller tilfeller av ikke godkjent betalingstransaksjon må du melde fra til banken så snart som mulig, slik at banken kan ta stilling til kravet og følge lovens regler om tilbakeføring.  

Ny finansavtaleloven innebærer færre endringer for næringsdrivende kunder enn for forbrukerkunder. I avtalene må det imidlertid gjøres en del endringer og presiseringer for å gjøre avtalene tilpasset næringsforhold siden lovens bestemmelser i stor grad er tilpasset forbrukere. Noen bestemmelser i loven er bindende også for avtaler mellom banken eller tjenesteleverandørene og næringsdrivende kunder. En oversikt over hvilke bestemmelser i loven som er gjort bindende i næringsforhold, fremgår i lovens § 1-9 annet ledd.

Siden avtalene kan avvike fra lovens bestemmelser så er det derfor viktig for næringsdrivende kunder å gå igjennom tilbud fra banken før avtaleinngåelse for å kartlegge hvilke rettigheter og plikter som gjelder.

Selv der banken har plikter etter loven overfor en næringsdrivende kunde, vil ikke disse pliktene innholdsmessig alltid gå like langt som overfor en forbrukerkunde. Dette fordi det forventes at en næringsdrivende er bedre i stand til å forstå innholdet og konsekvensene av ulike avtaler enn en forbrukerkunde. Banken vil for eksempel ikke ha samme plikt til å forsikre seg at en næringsdrivende har forstått de viktigste egenskapene i et produkt. Det er derfor viktig at næringsdrivende selv spør dersom noe er uklart. 

Søker du lån eller en større økning i en rammekreditt som næringskunde, må banken (kredittyter) gjennomføre en grundig kredittvurdering av bedriften. Dette omfatter også en verdivurdering av sikkerhet for kreditten.

Tilbakeholder kunden opplysninger før inngåelse av kredittavtale, vil banken kunne ha grunnlag for å si opp avtalen i ettertid.

Kredittyter vil ikke ha forklaringsplikt i forbindelse med inngåelse av kredittavtale med en næringskunde. Kredittyter vil heller ikke ha avslagsplikt på samme måte som for en forbrukerkunde. Den næringsdrivende må selv gjøre en nøye vurdering av den risiko som ligger i et låneopptak.

Dersom en eller flere eiere i bedriften, eller en annen privatperson, skal stille som kausjonist for lån i som skal tas opp av bedriften, vil kredittyter ha plikt til å behandle disse som forbrukere dersom dette f.eks. dreier seg om pant i bolig eller fritidseiendom. Dette betyr at kredittyter vil ha forklaringsplikt og avslagsplikt overfor disse, i tillegg til en kredittvurderingsplikt.

Kredittyter kan endre renten på avtaler med flytende rente. Kredittyter skal sende skriftlig varsel som opplyser om hva endringen går ut på og tidspunktet for ikrafttredelse av endringen. 

Når det gjelder regulering av med fast rente og med referanserente vises det til den enkelte avtale. 

Loven fastsetter at en betalingstjenesteyter må ha saklig grunn til å avslå å yte betalingstjenester på vanlige vilkår til en næringskunde. Plikten gjelder overfor kunder som er registrert i Norge eller i et annet EØS-land. Betalingstjenesteyter kan uten å måtte oppgi en saklig grunn, nekte å inngå avtale med en kunde som ikke er registrert i EØS.