Kvinners forhold til langsiktig sparing
2009.10.02| Nylig spurte vi 1000 kvinner og menn om deres atferd og holdning til sparing. Ikke overraskende finner vi at kvinner er mer trygghetssøkende og har lavere forventning til avkastning. Vi, jeg er selv kvinne, holder oss i større grad til bankkonto og er mer forsiktige med alternative spareformer. På ett område tar vi imidlertid risiko uten å kanskje vite det selv; - vi sparer mindre i private pensjonsordninger enn det menn gjør. Dette til tross for at vi kan forvente oss mindre utbetalt som pensjonister enn menn. Hva er årsaken til dette?
Å ta risiko
Vi tar risiko gjennom hele livet. Vi gifter oss selv om statistikken sier at nesten halvparten vil skilles. Vi kjører bil selv om det er en viss risiko for å bli utsatt for en ulykke. Men når det kommer til sparing, så sier flertallet av kvinnene at de ikke vil være utsatt for svingninger underveis selv om det kunne gitt en bedre avkastning på sikt. Spareatferden til mange kvinner vitner om liten grad av planlegging og stor grad av kortsiktighet. Vi er gode til å spare til ferie og andre konkrete, men nært forestående hendelser. Som spareform benytter vi da gjerne bankkonto, som selvsagt er vel og bra. Pengene er lett tilgjengelige og kontosparing er vel helt risikofritt - eller hva? På lengre sikt tæres noe av avkastningen opp av inflasjon og skatt på renteutbytte og eventuell formue. Dermed øker ikke kjøpekraften på sparepengene like mye som man kanskje tror. Lett tilgjengelige midler er også mer utsatt for å bli tært på til ordinært forbruk som fine klær eller nye møbler, altså en risiko for at midlene er brukt opp den dagen man skal leve av pensjon.
Virkeligheten kaller
Her er noen av realitetene som kan helle kaldt vann i blodet på våre drømmer om pensjonstilværelsen: Alle som er født etter 1963 må belage seg på opptil 43 år i arbeidslivet for å oppnå like god eller bedre rettigheter som dagens offentlige pensjonsordning gir (ny ordning trer i kraft fra 2011). For en kvinne som er 35 år i dag, vil det være 42 prosents sannsynlighet for at hun vil bli ufør før fylte 65 år. Opptjeningstiden vil da bli redusert og pensjonen bli tilsvarende lavere.
Hvordan er det da med våre drømmer? De handler for mange av oss om reiser, opplevelser og en lettstelt bolig med høy komfort. Hva da med ønsket om å tre ut av arbeidslivet før man er 67 år? Sistnevnte er spesielt aktuelt for kvinner, som gjerne vil gå av med pensjon samtidig med sine ektefeller. Som kjent er jo mennene i snitt noen år eldre.
Realitetene, som vi alle må forholde oss til, utgjør altså risikoen for at vi ikke kan nyte den pensjonstilværelsen vi forestiller oss. Men det finnes et enkelt grep for å øke sannsynligheten for at vi kan leve det livet vi ønsker; - lag en spareplan!
Tre enkle råd for å komme i gang:
1. Gå inn på www.norskpensjon.no og sjekk hva du kan forvente å få i pensjon.
2. Tenk gjennom når du kan tenke deg å tre ut av arbeidslivet og hvilken pensjon du ønsker å oppnå (vær realistisk). Finn ut hvor mye du må spare for å oppnå målet ditt om ønsket pensjon.
3. Kom i gang med en langsiktig spareavtale som er tilpasset din tidshorisont og risikoprofil. Kontakt gjerne en rådgiver for å få hjelp til hvilke sparealternativer som finnes.
PS – jeg oppfordrer selvfølgelig menn til å følge de samme rådene. Dere er litt bedre på privat pensjonssparing enn kvinner – men bare litt.
Hilsen forbrukerøkonomen i Nordea
Christine Warloe
