Spare i hvilket navn?

Du kan spare i barnets eller i foreldrenes navn. Nedenfor har vi listet opp fordelene og ulempene ut fra dagens regler.

I barnets navn

Fordeler

• Årlig sparing opp til folketrygdens halve grunnbeløp kan skje uten arveavgift*. Foreldre kan således til sammen gi 1 G uten arveavgift.
• Barnets midler vil etter fylte 17 år ikke inngå i foreldrenes skattepliktige inntekt og formue.
• Barnets midler inngår ikke i boet ved foreldrenes skilsmisse eller død.

Ulemper

• Når sparebeløpet overstiger kr 75 000,- kan overformynderiet begrense foreldrenes/vergens disposisjoner over midlene, men dette kan unngås i et gavebrev.
• Netto formuer av en viss størrelse kan føre til redusert utdanningsstipend i Statens Lånekasse. Utdanningsstipendet er på kr 36 320,- per år (for 2011/2012) og blir redusert med 2% på netto formue over kr 278 589,- (2011) og kr 287 643,- (2012). Utdanningsstipendet bortfaller i sin helhet dersom netto formue er over ca. kr 461 000 (2011) og ca. kr 470 000 (2012). I slike tilfeller vil beløpet ikke bli omgjort til et utdanningsstipend, men forbli en del av studielånet.

I foreldrenes navn

Fordeler

• Foreldre kan disponere midlene friere og uavhengig av overformynderiet.
• Ingen begrensning på hvor mye man kan spare eller hvor ofte i forhold til arveavgift.
• Begrenser ikke muligheten for barnets rett til utdanningsstipend hos Statens Lånekasse.
• Midlene kan overføres som løpende periodisk ytelse til dekning av skolegang og levekostnader under barnets studietid uten arveavgift for barnet.

Ulemper

• Arveavgift påløper ved beløp over kr 470 000,- fra hver av foreldrene når midlene senere overføres til barnet. Høyere verdier på et senere gavetidspunkt kan medføre høyere arveavgift.
• Kan medføre høyere formuesskatt for foreldrene enn om sparingen inngår i barnets formue.
• Midlene kan inngå i boet ved foreldrenes skilsmisse eller død.

Spare i givers navn

Dersom giver er en annen enn foreldre, f.eks. besteforeldre, vil problemstillingen om å spare i eget kontra barnets navn stort sett ha de samme fordeler og ulemper som nevnt over. Sparer man i barnets navn kan giveren dessuten miste kontrollen med midlene etter at barnet har blitt myndig ved fylte 18 år, men dette kan reguleres nærmere i et gavebrev. Avgiftssatsene for arveavgift utover fribeløpet kr 470 000,- kan dessuten være høyere for andre givere enn foreldre.

Nærmere informasjon om avgift på arv og gave finner du på skatteetaten.

* Kr 75.641 for hele 2011, selv om G ble oppjustert 1.5.2011, jfr. arveavgiftsloven § 4 (1) b).