2008 - et unntaksår

2009.01.21Året 2008 vil skrives inn som et av vår tids mest turbulente år. Kanskje vil man en gang i fremtiden se bilder i historiebøkene av engelske bankkunder i lange køer utenfor Northern Rocks bankfilial for å ta ut sparepengene sine – på lik linje med den store depresjonen på 30-tallet?

2008 er året da ”finanskrisen” var det heteste temaet i norske hjem. Det var året da ordet subprime kom inn i det norske språk, og mannen i gata skulle få sterke meninger om både pengepolitikk, kapitaldekning, pengemarkedsrente og kredittspreader.

Nye retningslinjer for långivning

Grunnlaget for krisen vi har vært vitne til i 2008 ble lagt da forrige krise var på sitt verste, tilbake i 2001. USA fryktet på det tidspunktet at landet skulle gå inn i en periode med resesjon. For å lette på situasjonen innførte den tids sentralbanksjef, Alan Greenspan nye retningslinjer for långivning. Når en amerikaner skulle låne 1 million til kjøp av bolig,  ville bankene typisk gi et lån på 1.2 millioner med den tro at verdien på huset uansett ville stige. Det overskytende beløpet skulle hjelpe å dra i gang hjulene i økonomien forøvrig.

Lån ble også utstedt til folk med lav betalingsevne, nemlig ”subprime” segmentet, etter hvert som konkurransen blant bankene økte. Når så husprisene begynte å synke i 2007 og refinansiering av nye lån ble umulig, fikk mange amerikanere store problemer med å betale sine lån. Bankenes sikkerhet i låntakernes hus viste seg samtidig å være langt under lånets størrelse.

Finansinstitusjoner gikk over ende

Ved hjelp av de store finanshusene fikk bankene packet inn lånene som verdipapirer og solgte dem videre som
lavrisikolån. Finansinstitusjoner over hele verden ble dermed direkte berørt.

I løpet av første halvår 2008 ble det tydelig at disse lånene hadde ført til enorme tap. Ingen visste hvilke banker som satt på hvilke tap. Resultatet ble at ingen tok sjansen på å handle med andre banker i frykt for at de skulle være den neste til å gå over ende.

Mistilliten til bankenes balanse førte til at selv de banker som var ansett som meget trygge måtte begynne å betale høye renter for å låne penger i markedet. Obligasjoner og sertifikater ble priset lavere på grunn av at investor krevde høyere rente for å påta seg risikoen. Dette har ført til en utvikling i rentemarkedet som vi aldri har opplevd tidligere.

Redusert forbruk

I andre halvår 2008 har vi for alvor sett at bråstoppen i kredittmarkedet har gjort seg gjeldende i realøkonomien. Vanlige folk har mistet verdier i form av sine eiendomsverdier.  De er ikke lenger optimistiske med tanke på fremtiden, og har dermed redusert sitt forbruk. Dette fører igjen til at vanlige bedrifter må kutte i både arbeidsplasser og produksjon, noe som bidrar til lavere selskapsverdier. Totalt har dette ført til en av
de mest dramatiske og globale børsfallene i historien.

Det svinger...

Til tross for at verdifallet på verdens børser har vært unormalt kraftig i 2008, skal man ikke glemme at det er kurssvingninger som gjør at investor over tid kan hente ekstra avkastning. Siden begynnelsen av 1980-tallet har sparekundene fått en gjennomsnittlig årlig avkastning på cirka 11 prosent. Som investor får du betalt for å leve med disse svingningene i form av meravkastning.