Spørsmål og svar om pensjon
Om pensjon
Pensjonsreformen
1. januar 2011 ble nytt pensjonssystem innført. Hva er de viktigste endringene i denne reformen?
1. Det innføres fleksibel pensjonsalder fra 62 år. Jo tidligere man velger å gå av, jo mindre blir pensjonen. Dette innføres for å stimulere oss til å jobbe lengre.
2. Nytt opptjeningssystem: tidligere ble størrelsen på pensjonene utregnet på bakgrunn av de 20 beste lønnsårene. I det nye systemet teller alle år like mye. Dette medfører lavere pensjon for de aller fleste.
3. Det innføres "levealderjustering": For at myndighetene skal ha kontroll på utgiftene i forhold til at vi stadig lever lengre, blir opptjente pensjonsrettigheter fordelt på forventet levealder etter hvert som vi blir pensjonister.
2. Nytt opptjeningssystem: tidligere ble størrelsen på pensjonene utregnet på bakgrunn av de 20 beste lønnsårene. I det nye systemet teller alle år like mye. Dette medfører lavere pensjon for de aller fleste.
3. Det innføres "levealderjustering": For at myndighetene skal ha kontroll på utgiftene i forhold til at vi stadig lever lengre, blir opptjente pensjonsrettigheter fordelt på forventet levealder etter hvert som vi blir pensjonister.
Hvem omfattes av det nye systemet?
1. Alle som er født i 1963 eller senere får all pensjon opptjent i det nye systemet (også alle de år man allerede har jobbet).
2. De som er født mellom 1954 og 1963 får opptjening fra begge systemer.
3. De som er født i 1953 eller tidligere vil bli omfattet av innføringen av levealderjustering, men ingen av de øvrige elementene i reformen.
2. De som er født mellom 1954 og 1963 får opptjening fra begge systemer.
3. De som er født i 1953 eller tidligere vil bli omfattet av innføringen av levealderjustering, men ingen av de øvrige elementene i reformen.
Du finner mer utfyllende informasjon, samt spørsmål og svar om pensjonsreformen
på Nordea Liv sine nettsider.
Pensjon gjennom jobben
Jeg har tjenestepensjon på jobben. Da er jeg vel sikker på å få en god pensjon!
Alle arbeidstakere i Norge har tjenestepensjon betalt av arbeidsgiver. Det er store forskjeller i nivåer:
1. Ansatte i stat eller kommune er sikret 66 % av lønn (totalt) og bare delvis omfattet av reformen. Har du mindre enn 15 år igjen til du er 67 år er du sikret 66 %. Har du mer enn 15 år igjen til pensjonsalder (67) blir du omfattet av leveladerjusteringen, som i korthet betyr at du må jobbe lengre for å få det samme, alternativt få litt mindre pensjon.
2. Alle andre har en tjenestepensjon som kommer i tillegg til folketrygden. Når folketrygden blir mindre, blir det totalt mindre.
1. Ansatte i stat eller kommune er sikret 66 % av lønn (totalt) og bare delvis omfattet av reformen. Har du mindre enn 15 år igjen til du er 67 år er du sikret 66 %. Har du mer enn 15 år igjen til pensjonsalder (67) blir du omfattet av leveladerjusteringen, som i korthet betyr at du må jobbe lengre for å få det samme, alternativt få litt mindre pensjon.
2. Alle andre har en tjenestepensjon som kommer i tillegg til folketrygden. Når folketrygden blir mindre, blir det totalt mindre.
Jeg jobber i privat sektor og har tjenestepensjon på jobben. Da er jeg vel sikker på å få en god pensjon!
Alle i privat sektor har en tjenestepensjon som kommer i tillegg til folketrygden. Det betyr at når foketrygden svekkes påvirker det den totale pensjonsutbetalingen.
Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
Hva er OTP?
OTP betyr obligatorisk tjenestepensjon og ble innført i 2006. Ordningen betyr at alle har en tjenestepensjon. Lovens minstekrav til nivå er innbetaling lik 2 % av lønn over 1 G.
Sparing til pensjon
Hvordan sparer jeg mest fornuftig til pensjon?
Det er mange måter å spare på. Det viktigste er at man har en plan, følger den, og at det man sparer i kan benyttes til pensjon. Vi nordmenn sparer generelt mye i hus og hytter. Det blir det ofte lite pensjon av: Huset selger vi og flytter i leilighet: Som ikke er billigere. Hytta ønsker vi å være mer på når vi får mer fritid.
Nordea anbefaler at man sparer i IPS - den nye skattegunstige spareordningen som myndighetene har etablert i forbindelse med pensjonsreformen:
Spar kr 1.250,- hver måned og få kr 4.200 i redusert skatt. Da du avkastning på sparing betalt av staten (skattefradraget) og det blir dermed den mest lønnsomme måten å spare til pensjon på.
Nordea anbefaler at man sparer i IPS - den nye skattegunstige spareordningen som myndighetene har etablert i forbindelse med pensjonsreformen:
Spar kr 1.250,- hver måned og få kr 4.200 i redusert skatt. Da du avkastning på sparing betalt av staten (skattefradraget) og det blir dermed den mest lønnsomme måten å spare til pensjon på.
Om IPS
Generelt
Hva er IPS?
IPS (individuell pensjonssparing) er spareordningen med skattefordeler myndighetene har etablert for å stimulere til privat pensjonssparing. Du kan spare til egen pensjon med inntil
kr 15.000,- i året, og få 28 % (inntil kr 4200,-) av sparebeløpet i lavere skatt. Sparepengene er bundet frem til pensjonsalder som er fleksibel fra 62 til 75 år, og utbetales da månedlig over minimum 10 år, og må i tillegg vare frem til fylte 77 år.
kr 15.000,- i året, og få 28 % (inntil kr 4200,-) av sparebeløpet i lavere skatt. Sparepengene er bundet frem til pensjonsalder som er fleksibel fra 62 til 75 år, og utbetales da månedlig over minimum 10 år, og må i tillegg vare frem til fylte 77 år.
Hvem kan opprette en IPS pensjonsavtale?
Alle over 18 år.
Hvem bør vurdere å opprette en IPS pensjonsavtale?
Folk flest må nå i større grad enn tidligere ta ansvar for egen økonomi i pensjonisttilværelsen. Mange som undersøker hva de som pensjonist vil få utbetalt fra folketrygden, oppdager at dette ikke utgjør mer enn ca. 40 % av inntekten. Det vil derfor for de fleste være et økende behov for å supplere med egen pensjonssparing for å opprettholde et inntektsnivå i nærheten av det man har vært vant til.
Er det noen IPS ikke passer for?
Noen få vil ha en så høy pensjonsinntekt at de også betaler toppskatt. Da kan det være at avkastning og skattelette på IPS-midlene ikke veier opp for den samlede skatten man skal betale som pensjonist. Som annen sparing, må IPS-pengene få tid til å forrente seg/oppnå avkastning før utbetaling og beskatning. Denne tidshorisonten avhenger av konjunkturer og rentenivå, men mange opererer med en minimumsperiode på ca. 10 år. Litt avhengig av når man planlegger å pensjonere seg, er derfor etablering av IPS i utgangspunktet ikke egnet for personer over ca. 55 år.
Jeg har en IPA-avtale fra da denne ordningen ble avviklet 12. mai 2006. Hva gjør jeg hvis jeg nå ønsker å etablere en IPS-avtale?
Det er ikke lenger verken mulig eller tillatt å betale inn på gamle IPA-avtaler. Videre pensjonssparing gjøres ved å etablere en ny IPS-avtale. Saldo på gammel IPA-avtale blir stående til det er aktuelt med uttak.
Sparing/innbetaling
Hvor mye kan jeg spare?
Inntil kr 15 000 pr. år. (Du kan ikke spare f.eks. kr 30 000 et år og få skattereduksjon for
kr 15 000 i år og kr 15 000 neste år).
kr 15 000 i år og kr 15 000 neste år).
Kan jeg spare kr 30 000 et år og få skattereduksjon forkr 15 000 i år og kr 15 000 neste år?
Nei, det er ikke tillatt å betale inn mer enn kr 15 000 årlig.
Må jeg spare et årlig minimumsbeløp?
Ja, det må etableres en spareavtale på min. kr 500 pr. mnd. eller min. kr 6 000 pr. år.
Kan jeg stoppe innbetalingene for en periode?
Hvis man ønsker å endre innbetalingsplan eller helt/delvis unnlate å betale inn for en angitt periode, må dette meldes til selskapet. Man kan, uten å måtte melde fra til selskapet, foreta innbetalinger som er 25 % høyere eller lavere enn avtalt i innbetalingsplanen. Den totale årlige innbetalingen kan imidlertid ikke overskride maksimumsgrensen på kr 15 000. Det er heller ikke mulig å ta igjen de innbetalingene som ikke er benyttet tidligere år (av skattemessige grunner).
Hva skjer hvis jeg stopper å innbetale?
Spareavtalen stoppes, og det utstedes et pensjonskapitalbevis for sparesaldoen. Disse pensjonsmidlene utbetales ved pensjonsalder etter IPS-modellen.
Hvordan plasseres sparepengene?
Pengene plasseres i ett valgfritt Aktiva-fond. Dette er aktivt forvaltede porteføljer med varierende andel aksjer, slik at man kan velge ønsket risikoprofil. Aktiva-fondene har en automatisk nedtrapping av risiko som starter 10 år før pensjonsalder. Denne nedtrappingen er viktig for at avkastningen som er skapt gjennom et langt arbeidsliv blir sikret før pensjonsutbetalingen starter. Ved utbetalingsstart flyttes sparesaldoen til Nordea Livs Garantiportefølje som er en risikofri plassering med en forventet avkastning noe over bankrenten. Man kan kostnadsfritt bytte Aktiva-fond underveis i spareperioden. Det er heller ikke gevinstbeskatning ved fondsbytte. Det er også mulig å plassere sparepengene i en vanlig bankkonto.
Hvordan vokser sparepengene mine?
I spareperioden vokser sparepengene etter hvor godt fondet pengene er plassert i presterer. I utbetalingsperioden tilføres sparesaldoen den avkastningen som Nordea Livs Garantiportefølje oppnår.
Er jeg garantert avkastning på pengene mine?
Fra det tidspunkt pensjonsutbetalingen starter vil sparesaldoen bli plassert i Nordea Livs Garantiportefølje med garantert minsteavkastning før kostnader på 1,6 %. I spareperioden vil pengene dine være plassert i det fondet du har valgt, og oppnå avkastning etter hvor godt fondet presterer. Det er imidlertid - som med all aksjesparing - ingen garanti for avkastning, selv om erfaring og historikk viser at dette over tid gir en høyere avkastning enn f.eks. vanlig banksparing.
Kostnader og skatt
Er det kostnader forbundet med etablering av spareavtalen?
Det belastes en innskuddskostnad på 1,5 % av innskuddet. Kunder i Nordeas fordelsprogram oppnår rabatt på innskuddskostnaden.
Er det kostnader forbundet med forvaltning av sparepengene?
Det belastes et årlig forvaltningsgebyr på mellom 0,49 % og 1,59 % av saldo, avhengig av hvilket Aktiva-fond som velges.
Hvor stor skattereduksjon får jeg hvert år?
28 % av årets sparebeløp, dvs. inntil kr 4 200 pr. år, etter gjeldende skatteregler.
Betaler jeg formueskatt av sparepengene?
Nei, sparepengene er fritatt for formueskatt.
Betaler jeg skatt av avkastningen på sparepengene?
Nei, sparepengene er fritatt for gevinstbeskatning i spareperioden. Ved pensjonsalder/utbetalingstidspunkt blir imidlertid utbetalingene (inkludert godskrevet avkastning) beskattet som pensjonsinntekt med lav trygdesats.
Beskatningen av pensjonsutbetalingene er høyere enn skattereduksjonen på innskuddet. Hvor lønnsomt kan da IPS være?
Denne differansen er begrenset da de fleste pensjonister ikke betaler toppskatt. Samtidig har innskuddet på dette tidspunkt stått i en årrekke og oppnådd avkastning som ikke har blitt beskattet, verdien har vært fritatt for formuesskatt og det er blitt gitt skattereduksjon for hvert års innbetalinger.
Betaler jeg skatt av utbetalingene?
Ja, når utbetalingene starter ved pensjonsalder, beskattes disse som pensjonsinntekt med lav trygdesats.
Utbetaling
Når kan jeg få pengene utbetalt?
Pengene er bundet som pensjonsmidler frem til folketrygdens pensjonsalder som er fleksibel fra 62 - 75 år.
Kan jeg ta alle pengene ut i et engangsbeløp?
Nei, utbetalingsperioden må være på minimum 10 år. I tillegg kan ikke utbetalingen avsluttes før fylte 77 år. Men dersom den årlige utbetalingen blir mindre enn 20 % av G kan det antall år pensjonen skal utbetales over, reduseres slik at det årlige beløpet blir på ca. 20 % av G..
Kan pengene utbetales ved uførhet?
Har kunden rett til uføreytelser fra folketrygden, kan kunden kreve at utbetaling av opptjent alderspensjon starter på dette tidspunktet. Årlig ytelse fastsettes i samsvar med uføregraden, og utbetales så lenge kunden har rett til uføreytelser fra folketrygden. Dersom denne årlige utbetalingen blir mindre enn 20 % av G kan det antall år pensjonen skal utbetales over, reduseres slik at det årlige beløpet blir på ca. 20 % av G. Gjenværende pensjonskapital utbetales etter reglene om alderspensjon.
Kan jeg ta pengene ut tidligere hvis jeg trenger disse til f.eks. huskjøp?
Nei, pengene er dedikerte pensjonsmidler og låst til pensjonsalder. I tillegg er utbetalingsperioden på minimum 10 år. I tillegg kan ikke utbetalingen avsluttes før tidligst fylte 77 år.
Kan avtalen pantsettes?
Pensjonskapitalen og retten til utbetaling av ytelser etter pensjonsspareavtalen kan ikke overdras eller pantsettes av kunden, eller på annen måte benyttes til dekning av kundens kreditorer.
Kan jeg utsette utbetalingene?
Det er mulig å ha høyere pensjonsalder enn 67 år, slik at utbetalingene starter senere. Dette gir også mulighet til å stå lengre i arbeid.
Hvem får pengene dersom jeg dør?
Pensjonskapitalen skal først benyttes til å sikre pensjon til evt. barn kunden ved sin død forsørger eller plikter å forsørge. Årlig pensjon er maksimert til 1 G pr. barn og opphører den måned barnet fyller 21 år. Hvis pensjonskapitalen overstiger det som trengs for å sikre pensjon til etterlatte barn, eller hvis ingen barn har rett til pensjon, skal pensjonskapitalen benyttes til å sikre pensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer. Dette utbetales med varighet som avtalt med berettigede, dog minimum over 10 år. Dersom kunden ikke etterlater seg barn, ektefelle, registrert partner eller samboer, skal pensjonskapitalen utbetales som et engangsbeløp til dødsboet.
Kan avtalen flyttes til et annet selskap?
Ja.
Våre rådgivere kan gi deg gode råd om din pensjon.
