Nordmenn må i større grad ta ansvar for egen pensjon

2007.11.08 I Norge bekymrer vi oss relativt lite for vår fremtidige pensjon – betraktelig mindre enn i resten av Norden. Men med den ny pensjonsreformen som nå trer i kraft, må vi nordmenn i større grad begynne å ta ansvar for vår egen pensjon.

I 1967 fikk vi Folketrygden, før den tid måtte den enkelte ta et større ansvar for sin pensjon. Da Folketrygden ble innført, fikk man en garantert minstepensjon. Den gang var det 3,9 yrkesaktive per pensjonist, i dag er det 2,6 per pensjonist, mens det i 2050 vil det bare være 1,6 yrkesaktiv per pensjonist.

Dette betyr at hver enkelt arbeidstaker må bidra i mye større grad i dag enn for 40 år siden for at pensjonistene skal få en anstendig pensjon. Staten har i lang tid prøvd å finne en ny måte å lage et rettferdig pensjonssystem.

Et samlet Storting ønsker at det skal lønne seg å arbeide. Hvert år i arbeid skal derfor telle med under opptjeningen av den offentlige pensjonen. Det er derfor viktig at man tjener mer enn 1G.

Noen kommer dårligere ut av den nye reformen enn andre, og da spesielt kvinner. Dette fordi:

• de ofte tjener mindre enn menn
• mange kvinner arbeider deltid i perioder
• kvinner har flere har avbrekk i arbeidslivet på grunn av omsorg enn menn
• en del kvinner arbeider i familiens bedrift uten å motta formell lønn.

Hva betyr det for deg at din pensjon blir mye lavere enn den lønnen du har når du går av med pensjon?

Livet blir svært endret og du har ikke lenger en jobb å gå til. Det betyr lavere transportkostnader og et lavere klesbudsjett, men det betyr også mer fritid.

Undersøkelser Nordea har gjort viser at pensjonister gjerne vil reise, dyrke sine hobbyer eller ha enbolig i Syden. Fritiden koster med andre ord penger. Vi lever stadig lenger og de fleste av oss ønsker å bli boende i egen bolig lengst mulig. Da er det godt å ha midler nok til å få noen til å male huset, måke snø og klippe gresset og kanskje må man til og med bygge om litt slik at boligen blir mer tilpasset behovet personer i høy alder kan ha.

Virkeligheten innhenter også oss i vakre Norge. Vi har riktignok et pensjonsfond som er meget stort, og som andre land misunner oss, men det holder ikke lenge hvis det skulle betale hele vår pensjon. Det er nå blitt obligatorisk med tjenestepensjon, noe som betyr at arbeidsgivere skal betale inn i en pensjonssparing for deg, som kommer i tillegg til den offentlige pensjonen. Likevel vil dette sannsynligvis ikke være nok til at du får opprettholdt dagens levestandard, og det betyr at vi selv må ta ansvar. Og her er langsiktig sparing løsningen. Hver enkelt av oss bør ha en egen langsiktig sparekonto, og i perioder der en av partene i familien er hjemme eller arbeider deltid for å få familiekabalen til å gå opp, bør noen litt ekstra midler settes inn i denne personens langsiktige sparing. Det vil oppleves mest rettferdig dersom man ser på det totale bildet.

Flere sparealternativer

Det finnes flere måter å spare på. Nordmenn sparer ofte i mur og tre - hus og hytte. Det har vist seg å være en god investering for de fleste, men er følelsesmessig vanskelig å realisere. Problemet kan løses ved å ta opp en boligkreditt. Andre måter å spare på er i rene bankinnskudd, fond eller aksjer. Jo yngre man er når man starter den langsiktige sparingen, jo lavere månedlig beløp trenger man å spare, og jo høyere risiko kan man ta. Sparere som er middelaldrende og eldre bør ha lavere risiko i sparingen. For dem må det oppsparte beløpet være mest mulig tilgjengelig.

En av de beste investeringene du kan gjøre, er å få oversikt over din egen økonomi. Snakk med bankrådgiveren din, diskuter, få en årlig servicegjennomgang. Banken er der for deg i dag, og den dagen du blir pensjonist.

Mennesket gjør mange viktige valg gjennom et langt liv, og det å ikke ta standpunkt er også et valg. Valget er ditt om du ønsker å ha det litt romsligere økonomisk den dagen du blir pensjonist.