Renten på vei opp – hva nå?

2009.10.30For nøyaktig ett år siden startet Norges Bank med å redusere renten mot historisk bunnivå. Etter 132 dager med en styringsrente på 1,25 prosent er renten nå på vei opp igjen. Startskuddet for renteheving er gått og det er på tide å forberede privatøkonomien på høyere rentenivåer.

Onsdag 28. oktober ble renten satt opp med 0,25 prosentpoeng. Fortsatt kan vi glede oss over et historisk lavt rentenivå. Men økonomene er enige om at vi med stor sannsynlighet vil få jevnlige renteøkninger i tiden som kommer. Her er en tabell som viser hva økte renter vil bety i økte månedlige kostnader ved ulike lånevolum etter skattefradraget, netto rentekostnad :

Tett taket i godvær

Det lave rentenivået er et godt utgangspunkt for å gjøre grep i privatøkonomien slik at man står bedre rustet den dagen renten stiger. Her er noen råd:

• Bygg en buffer: Utnytt tiden mens renten fremdeles er lav til å bygge en solid buffer. Den bør være på minst 2-3 månedslønner (netto).
• Betal ned forbruks- eller kredittkortgjeld: Kvitt deg med dyre forbrukslån eller kredittkortgjeld, og ha som hovedregel at du alltid skal ha en buffer i bakhånd til uforutsette utgifter.
• Betale ekstra ned på lånet: De lave rentene kan ha medført ekstra reserver på kontoen utover en nødvendig buffer. Velger du å betale ned ekstraordinært på lånet, vil dette medføre reduserte renteutgifter og kortere nedbetalingstid på lånet. Er du i tvil om ny nedbetalingsplan på lånet ditt bør du kontakte banken din. 
• Kjøpe større bolig? - Ta høyde for økte renter: Ikke bruk dagens rentenivå som ramme for hvor mye du kan låne. Se til at privatøkonomien din lever godt med en rente på 6 prosent, og at du også overlever med en rente på 8 prosent. Fastrente er også et alternativ.
• Vurder fastrente: Fortsatt ligger fastrentene på et fornuftig nivå i forhold til hva som er kommunisert av Norges Bank som et normalrentenivå – sjekk vår fastrente. Spørsmål å stille seg er om privatøkonomien din tåler store svingninger i renten. Snakk med en rådgiver om konsekvensene ved fast og flytende rente.
• Strekke lånet over flere år: Dette alternativet gjør at du får ned de månedlige utgiftene. Forlenget løpetid medfører imidlertid at du totalt sett betaler mer for lånet. Vurder dette tiltaket først hvis det virkelig blir stramt. Hvis du av ulike grunner får problemer med økonomien din, ta alltid kontakt med banken i god tid. 
• Ta høyde for restskatt: Det lave rentenivået gjør at de som ikke har endret skattekortet eller fått arbeidsgiver til å trekke mer skatt kan forvente restskatt ved skatteoppgjøret for 2009. For et lån på to millioner kroner dreier dette seg om ca 8000 kroner, og halvparten hvis lånet er på én million. Regningen skal betales innen 31.mai neste år. Sett litt til side på en egen konto hver måned, så har du penger til restskatten skal betales.

Hilsen forbrukerøkonomen i Nordea
Christine Warloe