Uro i markedet - hvordan takler vi det?
2008.03.10Gjør finansiell uro i verdenssamfunnet noe med norske forbrukere? I Norge tar vi det hele med fatning, viser en undersøkelse Nordea har gjennomført i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Norge er på bekymringsbunnen blant disse nordiske landene.
Til tross for meldinger om store banktap i utlandet og fall på verdens børser, inklusiv Oslo, sier over halvparten av dem som ble spurt at de ikke er engstelige. De følger med i media og har et realistisk syn på det som skjer, men uroe seg gjør de i liten grad.
Kvinner bekymrer seg mer
Men når vi i Norge først uroer oss, så er det i all hovedsak for høyere bensinpriser (31 prosent) og oppvarming av bolig (28 prosent). Vi liker heller ikke høyere rente (28 prosent), mens synkende boligpriser ser ikke ut til å skremme forbrukerne. Dette til tross avisenes krigstyper om temaet. Kun seks prosent ser ut til å la seg skremme av avisskriveriene.
Bekymringen i Norge er ulikt fordelt. Geografi, alder, kjønn og inntektsnivå er alle faktorer som spiller inn på hvor bekymret man er og hva man bekymrer deg for. Unge er mest opptatt av for lav inntekt, mens de eldste ser med frykt på økte oppvarmingskostnader. Kvinner bekymrer seg mer enn menn, enslige mer enn samboende og de med lav inntekt mer enn de med høy. Kanskje ikke så overraskende?
Ulike sparetiltak
Hvilke forholdsregler tar vi for å forberede oss på trangere tider? Svaret fra nesten halvparten av de spurte er at de vil spare mer. Her er det ingen demografiske forskjeller, men når det kommer til hvor mye vi vil spare finner vi forskjeller. Samboere legger blant annet opp til å spare mer enn andre.
Andre ting vi vil gjøre dersom vi får mindre penger å rutte med, er at å kjøpe rimeligere mat og skru ned temperaturen innendørs. Noen av oss vil tære på oppspart kapital, andre vil arbeide ekstra. Mange enslige sier at de er forberedt på å skaffe seg rimeligere leilighet – i motsetning til samboere og gifte.
Vi ser også at kvinner i større grad enn menn vil gjøre tiltak ved å kjøpe rimelige mat, bruke mindre på oppvarming, forandre sine forbruksvaner, slik som kjøp av klær, restaurantbesøk etc.
Undersøkelsen gir et entydig svar i alle de fire nordiske landene når det gjelder barna - vi lar ikke sparekniven ramme dem. Kun én av femti vurdere dette. Barna skal få fortsette sine fritidsaktiviteter som tidligere, uavhengig av foreldrenes økonomi.
Noen økonomiske råd:
- Lag et budsjett med både faste og variable utgifter.
- Har du dyr smågjeld, for eksempel på kredittkort eller avbetalingskontrakter. Snakk med din bank om løsninger.
- Spar til en økonomisk buffer- ca en månedslønn.
- Lag en spareplan- gjør dine drømmer mulige.
Med hilsen
Forbrukerøkonomen i Nordea
Fakta om undersøkelsen:
Nordea har ved hjelp av Synovate spurt i alt 4.182 personer over 18 år i Norge, Sverige, Finland og Danmark om hvordan stigende priser påvirker vår hverdag.
