Ung økonomi 2009
2009.11.16Finanskrisen ser ut til å ha påvirket de unges økonomi i negativ retning. Mens lommepenger fra foreldre har stått mer eller mindre stille de siste to årene, så er det inntekt fra ekstrajobb som svikter. Gutter i alderen 15-17 år er de som betaler prisen. De har vanskeligere for å finne seg ekstrajobb nå sammenlignet med for to år siden.
Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2007. Årets undersøkelse viser en del interessante utviklingstrekk.
- Jentene har gått forbi guttene og tjener nå 40 prosent mer (summen av ekstrainntekt og lommepenger)! Årsaken ligger i at flere jenter har ekstrajobb, mens gutter i alderen 15-17 år jobber i mindre grad. Har finanskrisen gjort det vanskeligere å skaffe arbeid?
- Foreldre dekker opp for manglende ekstrajobb. Flere gutter i alderen 15-17 år får lommepenger enn for to år siden.
- Hardere økonomiske tider har påvirket de unge. Flere ser viktigheten av å spare og ”ufornuftige sparemål” er tonet ned.
Lommepenger og læring
58 prosent av alle tenåringer får i snitt 570 kroner av sine foreldre i måneden. Beløpet er omtrent på nivå med 2007, men det er en økning i andelen som får penger (52 prosent fikk i 2007). Denne økningen har gått til guttene i alderen 15-17 år. Det kan tyde på at foreldrene dekker opp for manglende inntekt hos denne gruppen. Se hva norske tenåringer får i snitt i lommepenger per aldersnivå.
Lommepenger har en oppdragende effekt, men da må det være knyttet tydelige arbeidsoppgaver til dem. I løpet av tenårene bør foreldre legge opp til at barna tar et økende ansvar for økonomien sin. Med egen inntekt kan de sette seg sparemål, lære å disponere og prioritere innenfor de midlene de har til rådighet.
Hva brukes pengene til?
Fortsatt er det slik at de aller fleste tenåringer bruker penger på brus, godteri og fornøyelser som kino, kafé eller lignende. Den største nedgangen i forhold til 2007 finner vi for postene transport og mobil. Det er ikke utenkelig at en del foreldre har gått inn og betalt for månedskortet og mobilregningen når ekstrajobben uteblir. Mitt råd er at man heller gir lommepenger slik at barna selv må disponere i forhold til denne type utgifter. Spesielt mobilregningen, hvor de selv er med å påvirke hvor stor den blir. Alt i alt handler det om å gi ansvar til barna, men at samtidig engasjerer seg i hva de er opptatt av og bruker penger på.
Bankkort og nettbank på full fart frem hos de unge
Som 13-åring kan man i dag få sitt eget bankkort med bilde. Det er klart det er stas å få dette på plass i lommeboken, og i overkant av 30 prosent av 13-åringer har sitt eget bankkort. Flere foreldre jeg har snakket med uttrykker skepsis til at man kan få dette så tidlig. Andelen som har bankkort øker betraktelig blant 14-åringer – 70 prosent har da sitt eget kort. Det er ikke noe fasitsvar for hva som er riktig alder. Gjør en vurdering og snakk med barna om bruken av kortet og hvilket ansvar det innebærer.
Fra 13 års alder kan man også få tilgang til å se bevegelser på kontoen via nettbank (mulighet for å betale regninger får man først når man er 15 år). Sammen med bankkort har man da mulighet til å skape seg en bedre oversikt over egen økonomi: Hva bruker jeg penger på? Hvor mye har jeg spart? Det er motiverende å se det vokse på sparekontoen, og med nettbank blir det lettere å følge med.
Økt motivasjon for sparing
Finanskrisen kan ha bidratt til økt motivasjon for sparing. I snitt har tenåringenes sparekonto vokst fra 12.600 kroner til 16.200 kroner på to år. Den største økningen finner vi hos jenter mellom 15-17 år. De har gått forbi sine jevnaldrende gutter og har nå over 20.000 på konto. Resultatene viser også at færre sparer til ”ufornuftige” mål som dyre merkeklær og tilbehør. I stedet er det mange som har svart at de ikke har noe bestemt formål. Dette kan være et uttrykk for den økonomiske krisen har lært de unge noe: Alt går ikke bare oppover – det er lurt å ha en økonomisk reserve.
Christine Warloe
Forbrukerøkonom, Nordea
