Studenttilværelsen – en balansekunst

2009.08.13 Veldig mange ser tilbake på studenttilværelsen som en av de beste periodene i livet. Verden er full av muligheter. Frihetsfølelsen er enorm. Vennskapsbånd blir knyttet – mange for livet ut. Et forstyrrende element i denne idyllen er ofte stram økonomi og et stadig voksende studielån. Måtehold blir derfor gjerne gjennomgangsmelodien i studenttilværelsen. Her er noen råd for hvordan skape litt økonomisk pusterom.

Handl hos lavpriskjeder, prut på PC-en, og smør matpakke i stedet for å handle i kantina. Mange bekker små gjør en stor å.  Når dette blir en livsstil har du lagt grunnlaget for å komme deg godt ut av studenttilværelsen. Klarer du i tillegg å håndtere en liten ekstrajobb og litt jobbing om sommeren, blir det straks mer romslig på kontoen. Hva med å si ”jeg skal i alle fall tjene til husleie og strøm – da kan jeg unne meg litt ekstra til klær og moro”. Som student kan du tjene opp til 128.360 kroner per år uten å få avkortning i støtten fra Lånekassen (Kilde: Lanekassen.no, 08/2009).

Noen konkrete økonomiske råd

Med bevisste valg og litt egeninnsats kan det være mye å hente i et lite studentbudsjett:

• Lag budsjett. Få oversikt over inntekter og utgifter, og se hva du har til forbruk når alle de nødvendige utgiftene er betalt.

• Fortsett boligjakten. Fortsett boligjakten utover året om du måtte ta til takke med dyrt og dårlig ved studiestart. Det er tusener av kroner å spare mellom de dyreste og rimeligste boalternativene. Gode søkesteder er Studentsamskipnaden, Finn.no, Hybel.no, aviser og venner/bekjente. Vurder å dele leilighet med andre medstudenter. Det er både økonomisk og sosialt.

• Vurder å eie i stedet for å leie. På sikt er det mer lønnsomt å eie enn å leie et sted å bo. Har du noe egenkapital eller foreldre som kan stå som kausjonist eller medlånetaker, så er det lurt å vurdere muligheten for å eie. Du bør ha en tidshorisont på minst to til tre år for at dette skal komme gunstigere ut enn å leie. Forhør deg med en bankrådgiver hvis du vurderer å kjøpe.

• Ta ekstrajobb. Som student kan du tjene opp til 128.260 kr per år (2009-tall) uten å få avkortning i støtten fra lånekassen. Men det er dyrt å la jobbing gå utover studieprogresjonen. Da er det bedre å legge jobbingen til sommerferien.

• Kutt ned på kaffe latten. Hvis du bruker 50 kr dagen på kaffe latte og mat i farta gjennom studiemånedene tilsvarer dette 10.500 kr på ett år, eller nesten halvannen månedsutbetaling fra lånekassen.

• Søk legater og støtteordninger. Få tak i Legathåndboken. Hvert år deles det ut legater og støtteordninger for flere hundre millioner kroner. Det finnes et legat for nær sagt alle.

• Har foreldre noe å avse – be pent om et lite tilskudd. Det kan gis støtte til barn under studier uten at dette blir regnet som forskudd på arv. Støtte fra foreldre gir heller ingen avkortning i stipendet fra lånekassen. Det finnes ingen beløpsgrense, men støtten må ikke overstige det man kan regne som normalforbruk til studie- og boutgifter.

En balansekunst

Men for å ikke glemme det – studietiden er først og fremst en tid for investering i intellektuell kapital, som du skal ha glede av resten av livet. I tillegg skal vi bli hele mennesker, noe som krever at vi deltar aktivt i det sosiale liv. Det er den lille studentøkonomien som danner rammen for hva vi kan tillate oss av aktiviteter. Med andre ord handler det derfor om en balansekunst i det å avstå og å delta – vise måtehold – og det å unne seg noe.

Lykke til med studiene!

Hilsen forbrukerøkonom i Nordea,
Christine Warloe