Har du økonomisk kontroll på samboerforholdet ditt?
Norsk lov har ivaretatt de juridiske sidene for ektefeller og partnere på en tilfredsstillende måte, men for samboere er det en del fallgruver.
Ofte kommer den ene parten i et samboerforhold svært dårlig økonomisk ut ved et samlivsbrudd eller den andres død. Det er derfor viktig å regulere hvem som eier hva av felles bolig og andre verdier, gjennom en skriftlig samboeravtale som oppdateres ved endringer.
"Flytter inn"
I utgangspunktet bør begge stå registrert som eiere av felles bolig, men i mange tilfeller er det kun den ene som står oppført som eier. Den ene parten eier kanskje boligen fra før, og en ny samboer flytter inn. Dette kan være praktisk og ”billig”, men ved et samlivsbrudd vil den parten som ”flytter inn” risikere å stå relativt ribbet tilbake når man flytter ut. Dette til tross for at man i løpet av samboerforholdet har vært med på å dele alle utgiftene (renter/avdrag/vedlikehold og ande driftsutgifter).
Kjøper man bolig sammen, vær oppmerksom på følgende:
- Egenkapital som legges inn i boligkjøpet - hvem bidrar med hva?
- Verdistigning på boligen i den tiden man eier boligen sammen
- Rentefordeling - hvem betaler rentene på boliglånet?
- Samboeravtalen bør ta hensyn til at forventet verdistigning skal gjenspeile egenkapitalen som den enkelte har skutt inn - se eksempel.
Eksempel på fordeling av gjeld og renter
Ola og Kari har kjøpt en bolig som koster 1.800.000 kroner. Ola bidrar med 100.000 kroner, og Kari bidrar med 500.000 kroner. Resten - 1,2 mill. kr. - blir finansiert med lån som begge har likt ansvar for - altså 600.000 kroner på hver.
Her eier Kari 500.000 + 600.000 = 1.100.000 kroner (61% av boligen) og Ola = 100.000 + 600.000 = 700.000 kroner (39% av boligen). Dette eierforholdet må fremkomme klart i en samboeravtale. Fordelingen tar hensyn til at både egenkapital og lånte penger skal ha «riktig» avkastning. Dersom samboerforholdet skulle ta slutt, og verdien på boligen har steget, skal verdien på bruddtidspunktet fordeles med 61% til Kari og 39% til Ola. At begge opptok et like stort lån ved kjøp av boligen, har ikke betydning i forhold til hvor mye man eier i boligen.
Gjeldsavtale
- Når begge står som låntager, men bare den ene har inntekt og betaler hele lånet:
Viktig at den som betaler all gjeld også får hele rentefradraget. Dette reguleres gjennom en gjeldsavtale som sendes til skattemyndighetene. - Når den ene står som låntager, men begge har inntekt, og begge betaler for lånet:
For at begge skal få rentefradrag for det man faktisk betaler, må gjeldsavtale sendes til skattemyndighetene også i dette tilfellet.
Dersom det allerede er inngått en muntlig avtale, er det i dag fullt lovlig å skrive at dere dag/måned/år inngikk følgende avtale. Signer avtalen og legg den ved selvangivelsene.
Arv
Skulle den ene samboeren dø, er det ingen arverett mellom samboere med mindre det er opprettet et testament. Samboere har ikke anledning til å sitte i uskiftet bo (som gjenlevende ektefeller kan gjøre). Har man vært samboere i mer enn 2 år, har gjenlevende samboer rett til å overta boligen, mot å betale ut avdødes livsarvinger tilsvarende avdødes verdi på eierandelen i boligen. Har man felles barn, er det de som er livsarvinger og ikke den gjenlevende samboeren. Er barna under 18 år, kommer overformynderiet inn i bildet.
Alle samboere med felles bolig bør tegne en gjensidig livsforsikring som begunstiger hverandre. Det gir trygghet, samtidig unngår man mye økonomisk ubehag hvis man i tillegg blir aleneforsørger.
