Tamt statsbudsjett? Get used to it!

Publisert i Finansavisen 15.10.2011

2011.10.15 |Regjeringen la nylig frem statsbudsjettet for 2012. Statsminister Jens Stoltenberg var i forkant av fremleggelsen ute i mediene og varslet et stramt budsjett. Budsjettet som ble lagt frem kan vanskelig betegnes stramt, men tamt er kanskje det rette ordet.

I 2012 legges det opp til en økt oljepengebruk tilsvarende 10 milliarder kroner. Det tilsvarer 3,9 % av verdien av Statens Pensjonsfond – Utland (oljefondet) ved inngangen til 2012. Den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger sier at det over tid i gjennomsnitt skal brukes 4 % av verdien av oljefondet til å dekke underskuddet på statsbudsjettet. Regjeringen legger altså pengebruken så vidt under handlingsregelen. Det kan kanskje høres stramt ut, men i 2011 lå pengebruken faktisk bare på 3,5 % av pensjonsfondet. Som andel av verdiskapningen i Fastlands-Norge øker oljepengebruken fra 5,3 % til 5,6 %. Det er endringen i sistnevnte størrelse som normalt brukes for å angi om budsjettet er av ekspansiv eller kontraktiv karakter.  Den økningen i oljepengebruken det legges opp til i 2012 viser at budsjettet slett ikke er stramt, men svakt ekspansivt. Ifølge Finansdepartementets beregninger vil sammensetningen av inntekter og utgifter gjøre at budsjettet har en om lag nøytral virkning på norsk økonomi.

Så hva mente statsministeren da han varslet at budsjettet ville være stramt? Kanskje han blandet ordene litt og egentlig ønsket å varsle et tamt budsjett, ikke stramt. Et tamt budsjett i den forstand at det manglet friske penger til nye gode formål eller spesielle satsningsområder. Bak oss har vi 10 år preget av et stort handlingsrom i budsjettpolitikken med overskudd av midler til å bruke på gode formål og nye satsninger. Det er tre hovedgrunner til det: God vekst i norsk økonomi, høye oljeinntekter og dermed kraftig vekst i pensjonsfondet og en gunstig utvikling forholdet mellom antall eldre og antall personer i yrkesaktiv alder.

Rammevilkårene for handlingsrommet i budsjettpolitikken er i ferd med å endres betydelig og 2012 er det første året hvor dette trer tydelig frem. Den største og viktigste endringen er at det fra og med 2012 stadig vil bli flere eldre per person i yrkesaktiv alder.  Andelen eldre anslås å øke fra i overkant av 20 per 100 personer i yrkesaktiv alder i dag til i overkant av 25 i 2020 og videre til 40 per 100 personer i 2060. Det er lett å se at denne utviklingen vil føre til betydelig vekst i pensjonsutbetalinger og utgifter til eldreomsorg i årene fremover. I budsjettet for 2012 går hele 11,5 milliarder kroner til økte pensjonsutbetalinger og beslaglegger så mye som ¼ av utgiftsveksten i budsjettet (utenom investeringer i petroleumsvirksomheten).

En annen interessant observasjon er at handlingsregelen, dvs. 4 % av Statens pensjonsfond, i faste priser tilsvarte 127,2 milliarder kroner i 2011 og 124,6 milliarder kroner i 2012. Etter flere år med kraftig vekst i midlene tilgjengelig gjennom handlingsregelen ligger det nå an til mindre midler fra 2011 til 2012. Og det til tross for en avsetning til pensjonsfondet på 235,2 milliarder kroner i 2011. Årsaken er rett og slett en svak markedsutvikling på de aksjer og obligasjoner som pensjonsfondet er investert i. Statens pensjonsfond er nå blitt så stort at markedsutviklingen på de aktiva fondet er investert i blir mer og mer avgjørende for handlingsrommet i budsjettpolitikken. Tidligere var det størrelsen på de årlige avsetningene til fondet fra petroleumsvirksomheten som betydde mest.
Når regjeringen likevel legger opp til å bruke vel 10 milliarder mer oljepenger neste år, så skyldes det at pengebruken i 2011 lå under handlingsregelen. Hadde man lagt seg på handlingsregelen i 2011, ville det altså vært mindre midler til disposisjon i 2012. Ville man i en slik tenkt situasjon klart å holde seg til handlingsregelen?

Statsbudsjettet for 2012 var tamt og tammere vil de bli fremover. Mer og mer av utgiftsveksten i budsjettene i årene fremover vil gå til å dekke økte utgifter til alderspensjoner og eldreomsorg. Og verre blir det hvis standarden på tjenestene i eldreomsorgen heves fra dagens nivå. Det vil bli mindre og mindre midler tilgjengelig for å bruke på nye formål og satsninger. Politikerne kan faktisk bli nødt til å prioritere fremover. Velge noen satsningsområder og redusere bevilgningene til noe annet. Lenge har politikerne sluppet unna de tøffe prioriteringene fordi man har hatt handlingsrom til nye formål uten å måtte kutte merkbart på andre områder.

Den tiden er forbi.