Stresstestene - det var ikke det vi lurte på

Publisert på e24 26.07.2010

11.08.2010Poenget med stresstestene av de europeiske bankene, som akkurat er publisert, er finne ut hvordan det går med bankenes soliditet i et realistisk verst mulig scenario. Men testen inneholdt ikke noe mislighold av offentlig statsgjeld i ett eller flere euroland. Frykten for et slik mislighold og konsekvensene for banksystemet og økonomien av det har preget markedene det siste halve året. Dermed får vi ikke svar på det vi lurte mest på.

Flere eurolandene (Hellas, Spania, Portugal, Irland) må gjennom innstramninger på offentlige budsjetter vi knapt har sett maken til. Uten slike innstramninger vil gjelden forsett å vokse fort og på et eller annet tidspunkt vil landene misligholde gjelden. Ja selv med innstramminger er det en viss risiko for et mislighold.

De få landene som har gjennomført lignende innstramninger har fått hjelp av enten en kraftig svekkelse av sitt eget lands valuta eller sterk vekst hos nabolandene. Eksportsektoren har da bidratt til sterk vekst i økonomien noe som gir sterk skattevekst og langt større muligheter for å kutte i offentlige utgifter. Kraftig omlegging av pengepolitikken i form av kraftig rentekutt har også hjulpet land i tilsvarende situasjoner. Ingen av landene i eurolandene som sliter med for store underskudd kan håpe på noe lignende. Kanskje med unntak av Irland som har høy eksport ut av euroområdet og derfor får hjelp av svakere euro. Hellas eksporterer svært lite ut av euroområdet og sliter med så store problemer (for høyt kostnadsnivå osv) at de neppe kan håpe på noe stort løft som følge av bedre utvikling i de andre eurolandene.

Det er en klar sannsynlighet for at Hellas, Spania eller Portugal ikke greier/vil gjennomføre de nødvendige innstramningene og misligholder gjelden. Det er priset inn en relativt stor risiko for et slik mislighold.  Europeiske banker har gitt store lån til disse statene. Hvor store tap bankene vil få ved et mislighold og hvordan soliditeten i banken da vil være er helt avgjørende for å vurdere hvordan europeisk og dermed verdensøkonomien vil rammes av et eventuelt mislighold.

Dersom mislighold av et eller flere lands statsgjeld hadde vært del av stressscenarioene kunne vi fått en pekepinn på hva konsekvensen ville vært av et mislighold. Noe av usikkerheten ville forvunnet og vi kunne fått en rekapitalisering av de mest utsatte bankene slik at systemet ville bli bedre i stand til å takle et eventuelt mislighold. Men en valgte ikke å basere stressscenarioet på et slik mislighold. Riktignok faller verdien på en del av bankenes statsgjeld som følge av økte fare for mislighold, men det rammer i bare svært begrenset grad den samlede verdien av bankenes beholdning av statslån (store deler av statslånene har bankene intensjoner om å holde til forfall og verdien av disse nedskrives ikke dersom det ikke blir et faktisk mislighold).

Dermed svarer ikke testen på det mange fortsatt frykter som en av de store risikoene for det europeiske banksystemet.  Min gjetning er derfor at de får begrenset betydning for finansmarkedene og økonomien. De betyr ikke at de er helt verdiløse. Stresstestene er basert på langt svakere økonomisk vekst og, for noen land, kraftige fall i eiendomspriser.  De sier derfor noe om soliditeten med betydelig svakere vekst enn ventet (men ignorer at statlig mislighold da er langt mer sannsynlig). Vi får i forbindelse med publiseringen også mer innsikt i hvilke banker som har store beholdninger av statspapirer. Selv om en del tyske banker visstnok prøver å blokkere en slik offentliggjørelse.