Steinar Juel og Fredrik Wilander svarer om uroen i finansmarkedene

2011.08.10|Sjeføkonom Steinar Juel og Senior Strateg Fredrik Wilander svarer på hvorfor det er uro i finansmarkedene og hvordan dette vil påvirke norsk økonomi.

• Hvorfor faller børsene over hele verden?

• Fredrik Wilander: Det er to hovedgrunner til at børsene faller, tror vi. For det første er investorer redde for utviklingen i eurosonen, der flere land sliter med å betale sin statsgjeld, og andre land sliter med å overbevise investorer om at de vil klare det. Markedet frykter at gjeldsproblemene kan spre seg til europeisk banksektor, som har lånt ut mye penger til flere land i Sør-Europa. For det andre frykter man også for at amerikansk økonomi vil falle tilbake i resesjon, etter at makroøkonomiske indikatorer peker på at den økonomiske veksten er, og vil være, svakere enn tidligere antatt. Det vil i så fall svekke selskapenes inntjening, som foreløpig er meget sterk, noe som tynger aksjemarkedene.

• Hvorfor faller Oslo Børs mer enn andre børser?

• Fredrik Wilander: Oslo Børs er en relativt liten børs. Global usikkerhet får ofte stor effekt på kursene, særlig hvis internasjonale investorer reduserer sin eksponering. Oslo Børs har historisk svingt mer (både på oppsiden og nedsiden) enn andre store børser, og dette ser vi også denne gangen. I tillegg er en stor del av markedsverdien på Oslo Børs innenfor olje/energi og oljeservice, og i det siste har frykten for svakere vekst ført til fall i oljeprisen. Dette blir da ekstra negativt for Oslo Børs. For mange andre land er olje ikke en inntekt, men en kostnad, slik at det alt annet likt er positivt at oljeprisen faller.

• Hva betyr det at USAs kredittverdighet er nedgradert?

• Fredrik Wilander: Globalt finnes det tre store selskaper (Standard & Poor's, Moody's og Fitch) som prøver å hjelpe obligasjonsinvestorer ved å sette en karakter (rating) på låntakere (både land og selskaper). Jo bedre karakter, jo lavere sannsynlighet for at en låntaker skal misligholde sine obligasjonslån. Før fredag kveld hadde alle de tre store ratingselskapene den høyeste karakteren på USA og amerikansk statsgjeld. Men fredag ettermiddag besluttet Standard & Poor's å nedgradere USA sin karakter fra AAA (den høyeste) til AA+ (den nest høyeste). Det betyr at de vurderer sannsynligheten for at USA skal misligholde sin statsgjeld som litt høyere, men fremdeles svært, svært liten. Motivet for denne nedgraderingen var blant annet den, i Standard & Poor's øyne, uryddige politiske debatten rundt hevingen av USA sitt gjeldstak, som førte USA kun dager fra å gå tom for penger. Obligasjonsmarkedene virker dog, foreløpig, ikke å ha endret oppfatning om USA sin betalingsdyktighet. Mandag falt amerikanske statsrenter, noe som betyr at investorer var villige å låne USA penger til enda lavere rente enn før nedgraderingen, og at USA og amerikanske statsobligasjoner fortsatt anses som en 'trygg havn'.

• Hva betyr nedgraderingen av USA for Norge?

• Steinar Juel: Nedgraderingen av USA bidro til den finansuroen som også har rammet Oslo Børs. Ellers gjør det norske statspapirer mer attraktive (de er AAA), og bidrar til at kronen er sterk. Hvis uroen går utover den økonomiske veksten internasjonalt vil det også rammer norske eksportbedrifter.

• Hvordan påvirker uroen i sør-Europa den norske økonomien?

• Steinar Juel: Krisen i Eurosonen er svært alvorlig, og det er vanskelig å se en klar og rask vei ut av den. Den bidrar uroen på børsen, til en sterk norsk krone og vil gjøre at veksten i flere land i Sør-Europa vil oppleves svak økonomisk vekst. Usikkerheten om håndteringen av krisen gjør også at interbankmarkedet i Europa fungerer dårligere. Dette øker bankenes lånekostnader.

• Hvordan påvirker uroen den norske renten?

• Steinar Juel: Uroen fører til at vi får en renteoppgang i pengemarkedet uten av Norges Bank hever renten. Dersom det holder seg, må en regne med at bankene også vil heve sine kunderenter. Det gjør at det blir mindre behov for at Norges Bank hever sin styringsrente. Sterk krone og svakere økonomisk vekst internasjonalt vil også bidra til langsommere renteoppgang i Norge.

• Er det en reell fare for en ny finanskrise?

• Steinar Juel: Ja, risikoen for en ny finanskrise er reell, og da særlig knyttet til situasjonen i Eurosonen. Men ingen ønsker det, så alt som er mulig vil nok gjøres for å unngå det.

• Hva betyr uroen for norske bedrifter?

• Steinar Juel: Noen bedrifter vil oppleve svakere etterspørsel fra utlandet etter sine produkter. Når kronekursen styrkes, vil norske bedrifters konkurranseevne også svekkes. Bedrifter som ikke har topprating vil også kunne oppleve at det er vanskeligere å få lån.

• Hvordan burde småsparere og privatpersoner forholde seg fremover?

• Fredrik Wilander: Vi anbefaler privatpersoner å alltid investere i en diversifisert (godt spredt) portefølje av både norske og internasjonale aksjer, norske statsobligasjoner, selskapsobligasjoner og korte renter (bankkonto eller pengemarkedsfond). Fordelingen mellom disse forskjellige investeringene vil være avhengig av investorers risikotoleranse, investeringshorisont og eventuelle avkastningskrav. Ved å ha forskjellige typer investeringer i porteføljen har man investeringer som ikke utvikler seg helt likt. Det har vi sett også denne gang; aksjemarkedene har falt kraftig, mens sikrere obligasjoner har gitt svært god avkastning. Hvis aksjeandelen i porteføljen nå har falt betraktelig, mens obligasjonsdelen har steget, anbefaler vi privatpersoner å begynne å rebalansere sin investeringsportefølje tilbake til den avtalte fordelingen som passer med risikoprofil og investeringshorisont. Dette betyr da at man tar gevinst i obligasjonsmarkedet og kjøper aksjer. Børsfallene kan fortsette, og svært få investorer vil klare å treffe bunnen på denne dype korreksjonen vi nå er inne i. Men det er nettopp nå man skal følge sin langsiktige investeringsstrategi, og kjøpe aksjer også etter kraftige fall, til tross for at risikoaversjonen er høy og nedgangen kan fortsette. Hvis ikke risikerer man at man kun investerer i aksjer når de blir dyrere og dyrere, det vil si etter at børsene har steget mye.