Sommeren, et tidskille

Publisert i Finansavisen

2010.07.07|Eurosonens akutte problemer med budsjettunderskudd og statsgjeld har stilt problemene i amerikansk økonomi i skyggen. For et års tid siden var det de amerikanske statsfinansene som skapte mest bekymring. Dollaren ble svekket og euroen styrket. Det siste halve året har imidlertid frykten for at eurosamarbeidet skal bryte sammen og euroen forsvinne, ridd finansmarkedene som et mareritt. Uansett tilstanden til de amerikanske statsfinansene er det ingen som frykter at dollaren vil være borte om ti år, mens det er mange finansmarkedsaktører som tror det vil være tilfellet med euroen. Sterk økonomisk vekst ga dessuten håp om at amerikanerne vil vokse seg ut av sine gjeldsproblemer, mens utsiktene til at det ville skje i eurosonen fremstod som heller små. Nå før sommeren er det imidlertid kommet klare faresignaler fra amerikansk økonomi.

Det er ikke sjelden vi har sett økonomisk tidsskille om sommeren. IT-boblen sprakk og regnskapskandelen kom til overflaten sommeren 2002. I løpet av sommeren 2007 var det subprime-krisen som eskalerte. Etter sommeren 2008 kom resesjonen og nesten-kollapsen i finansmarkedene. Så i fjor ble sommeren et positivt tidskille. De spede tegnene til vekstoppgang vi så på våren forsterket seg til overraskende sterke vekstrater utover høsten. Optimismen var tilbake.

Jeg tror ikke på noen årsakssammenheng mellom sommeren og økonomiske vendepunkter. Fordi sommeren er ferietid blir det imidlertid så synlig når små signaler og tendenser vi så før ferietiden har forsterket seg når vi er tilbake igjen. Jeg er redd sommeren 2010 kan bli et tidsskille for veksten i USA. Vi vil oppdage at vinterens sterkt vekstoppgang har ebbet ut.

Den økonomiske veksten i USA ble i fjor høst og i første kvartal i år i stor grad drevet av midlertidige faktorer. Bedriftene økte produksjonen for å bedre lagersituasjonen. Husholdningene opplevde en svak bedring i boligmarkedet fordi boligkjøpere nøt godt av gunstige, men tidsbegrensede skattelettelser. Husholdningenes inntekter ble bedret på grunn av store skatterefusjoner og gunstig inflasjonsjustering av sosiale stønader. Effektene av stimulansetiltakene som ble gjennomført over statsbudsjettet for å bremse nedgangskonjunkturen, dør samlet sett ut etter sommeren. Ja, det amerikanske statsbudsjettet vil være noe tilstrammende fra og med fjerde kvartal i år. Og så vil ikke bedriftene fortsette å øke produksjonen for å ha flere varer på lager. Den økonomiske veksten i USA kan bli svært middelmådig i andre del av 2010. Også andre kvartal kan bli svakt, noe vi får de første samlede tallene for i siste del av juli.

Jeg er spesielt bekymret for utviklingen i det amerikanske boligmarkedet. Avviklingen av skattekredittordningene 30. april har gitt skremmende raske negative utslag i ulike boligmarkedsindikatorer. Igangsettingen av nye boliger falt, boligentreprenørenes fremtidstro falt igjen til et lavmål og omsetningen av boliger gikk mer ned enn ventet. Dette skyldes at den underliggende situasjonen i boligmarkedet hele tiden har vært svært svak. Mengden misligholdte lån har ennå ikke flatet ut og svært mange boliger er i ferd med å komme på tvangsauksjon. Bankene har imidlertid holdt tilbake på tvangssalgene fordi kjøpere mangler. Det er ikke lenger subprim-lån som er hovedproblemet. Misligholdene på ordinære boliglån, såkalte prime-lån, er blitt store og øker fortsatt. Det er i tillegg omfanget av alvorlige mislighold som øker, det vil si mislighold som har vart mer enn 90 dager eller hvor bankene er i ferd på i overta boligen. Økningen i misligholdet på prime-lån er en konsekvens av den høye arbeidsledigheten, at i utgangspunktet solide låntakere har mistet jobben.

Boligmarkedet i USA vil trolig fremover greie seg dårlig uten ekstraordinære støtteordninger. Sannsynligvis vil prisene begynne å falle igjen. Vi får en såkalt dobbelt dip eller W i boligprisene. Dette vil være ille for amerikanske husholdninger da nær ¼ av boligeierne allerede har større lån på sine boliger enn det som er boligenes verdi. I Florida og Arizona har omtrent halvparten av boligeierne negativ egenkapital, og i Nevada hele 2/3 av boligeierne. New Yorkerne er i en langt bedre situasjon. Blant dem er det bare 6-7 prosent som har negativ egenkapital på boligene sine.

Et nytt fall i boligprisene må en regne med vil dempe veksten i privat forbruk. Folk vil føle seg fattigere og forsøke å spare mer. Når i tillegg lønnstilleggene til den jevne amerikaner har falt og nå snaut nok holder følge med prisstigningen, er det grunn til å vente mye lavere forbruksvekst fremover enn det vi så i vinter. Og arbeidsledigheten kan begynne å stige igjen og ytterligere forverre situasjonen for husholdningene.

I overskuelig fremtid er det små utsikter til at amerikanske økonomi skal vokse seg ut av den store og økende gjelden i offentlig sektor. Viser det seg at skatteinntektene igjen svikter og underskuddene på statsbudsjettet blir større enn ventet kan resultat bli høyere renter også på lange amerikanske statsobligasjoner, og fortsatt uro i valutamarkedet. Store investorer kan neppe rømme fra euro og dollar, i tillegg til japanske yen. I valutamarkedet blir det nok et spill om hvilken valuta som til enhver tid vurderes som den minst utrygge. Det vil nok kunne svinge noe frem og tilbake, men dollaren vil fortsatt ha fordel av å være valutaen til en statsdannelse, noe euroen ikke er. Den amerikanske regjeringen vil aldri misligholde sin gjeld. Den er jo i dollar som de bare kan trykke mer av. Frykten for at pengetrykking tilslutt blir løsningen er det som vil kunne drive opp de lange rentene på amerikanske statsobligasjoner.

Utsiktene for den økonomiske utviklingen internasjonalt fremstår som ganske middelmådige, og har potensiale til å bli ganske ille. Det er godt vi har en sommer i mellom til å samle krefter.