Pest, eller pest og kolera for Hellas

2010.05.31|Det er nok av de som mener at EU aldri burde reddet Hellas fra å gå ”konkurs”. EU og IMF har imidlertid ikke reddet Hellas fra en ”konkurs” eller mer presist et mislighold av lånene. De har gitt Hellas tid til selv å redde seg fra et mislighold.  Jeg har fundert litt på hvorfor ikke Hellas kvitter seg med deler av statsgjelden ved å nedskrive verdien av den slik en rekke land har gjort opp gjennom årene.

Med en enorm og hurtigvoksende statsgjeld var det stor fare for at Hellas ikke greide å tilbakebetale lån som forfalt til betaling. Hellas har derfor fått lån fra IMF og eurolandene for å dekke sine forpliktelser i noen år. Men lånene gis under forutsetning av at de kutter underskuddet på offentlige budsjetter fra 13,6 % av BNP i 2009 til 2,6% i 2014. Det er nesten utenkelig at utgiftskutt/skatteøkninger i denne størrelsesorden ikke følges av et kraftig fall i produksjonen og massearbeidsløshet. Faren for sosial uro er stor og det er en risiko for at den greske staten ikke vil/kan innfri kravene IMF/EU har satt. Hva som da skjer er for å si det forsiktig svært usikkert.

Land går ikke konkurs i vanlig forstand, men kan velge å endre lånevilkårene. En slik endring av lånevilkårene kan bety alt fra en ordnet prosess der långiverne for eksempel frivillig går med å forlenge løpetiden uten at de tar store tap til en kaotisk prosess der verdien av lånene skrives kraftig ned. I det første tilfellet kjøper Hellas seg tid, men må betale tilbake gjelden. I det andre kvitter de seg med gjeld og kommer dermed tilsynelatende bedre ut. Hvis det siste er mulig, og det er det skal vi dømme etter historien, hvorfor i all verden gjør ikke Hellas det nå?

Skulle Hellas gjennomføre en kraftig nedskrivning av verdien av gjelden vil neppe noen låne dem penger, i alle fall ikke i den nærmeste framtid. Hellas ville sluppet å betale avdrag og renter, men selv etter betalte renter har Hellas i dag et underskudd tilsvarende nær 8 % av BNP. Med andre ord, inntektene i offentlig sektor er ikke store nok til å dekke utgiftene. Uten nye lån ville Hellas over natten tvinges til å gjennomføre en innstramming tilsvarende 8 % av BNP. IMF/EU kravene gir Hellas to tre år på å gjennomføre tilsvarende innstramming. 

Men det stopper ikke der. Skulle Hellas gjennomføre en kraftig nedskriving av gjelden, vil etter alt å dømme banksystemet i landet kollapse. Dels fordi bankene har store utlån til den greske staten. Dels fordi bankene neppe lenger vil få tilgang til euro i sentralbanken i euroområdet (ECB). Gresk gjeld ville neppe lenger kunne brukes som sikkerhet ved lån i ECB (at ECB nå har strukket seg langt i å akseptere gresk gjeld som sikkerhet er under forutsetning at Hellas innfrir IMF/EU kravene). All historisk erfaring tilsier at bankkollaps gir kraftige langvarige økonomiske nedturer.

Noen lurer kanskje på hvorfor Hellas ikke ”melder” seg ut av euroen og innfører en drachme 2. Den kunne de så nedskrevet i verdi (devaluere) i forhold til euroen slik at greske produkter ble billigere i andre land. En voksende eksportsektor ville sørge for vekst i økonomien noe som ville gjort det lettere å redusere offentlig underskudd. Det er ingen tvil om at veldig mange av landene som har kommet seg ut av tilsvarende problemer som Hellas har hatt stor nytte av å nedskrive verdien av valutaen. Men å endre pengesystem? Bare snakk om å gjøre det kan så vidt jeg kan forstå velte det greske banksystemet.  Jeg ville i alle fall løpt rett til banken for å sikre meg en euro istedenfor å risikere å få en drachme 2 som skulle introduseres bare for å tape seg i verdi. Hvem ville i det hele tatt akseptere den nye valutaen som betaling? Husk også at gjelden vil være i euro så enten ville gjeldsbyrden øke kraftig eller så måtte de gjennomføre en massiv nedskrivning av gjelden. 

Å gjennomføre IMF/EU kravene vil etter alt å dømme bety et kraftig økonomisk tilbakeslag. At grekeren likevel har gått med på kravene er fordi alternativene ser langt verre ut. Om de greier det og fortsatt vil være av samme oppfatning om noen år er en helt annen sak.