Oljeverdens verste mareritt

Publisert i Kapital 3. mars 2011 

Økende politisk uro i Nord Afrika og Midt Østen – verdens oljeoase – har fått oljemarkedet til å skjelve og oljeprisen har fått et kraftig løft. 

Oljemarkedet er bekymret for at uroen som startet i Tunisia og Egypt skal spre seg til de store oljeproduserende landene i regionen å gi stopp i oljeproduksjonen og transporten av olje til verdensmarkedet. Midtøsten står alene for rundt 30 prosent av verdens samlede oljeproduksjon mens nord Afrika utgjør rundt 5 prosent av den totale produksjonen. Olje er verdens viktigste råvare og et kraftig kutt i oljeeksporten fra denne regionen vil derfor kunne få store følger for oljeprisen og veksten i verdensøkonomien.

Bekymringen viser seg ikke å være ubegrunnet. I Libya har deler av oljeproduksjonen blitt stoppet og oljeselskapene stenger ned kontor og tilbakekaller personell. Libya produserer rundt 2 prosent av verdens samlede oljeproduksjon eller 1,56 millioner fat per dag og er en viktig leverandør av olje til land som Italia, Tyskland, Frankrike og Spania. Oljekartellet OPEC har lovet å øke produksjonen av olje for å dekke produksjonsbortfallet uroen i Libya måtte medføre. Saudi Arabia er det eneste kartellmedlemmet som har en produksjonsbuffer av betydning. Saudi Arabia har tidligere vist at de er villige til å skru opp kranene hvis oljetilbudet i markedet blir faretruende lavt slik de gjorde under Gulf krigen i 1990-91, oljestreiken i Venezuela i 2002 og under USAs invasjon av Irak i 2003. Saudi Arabia kan med dagens produksjonsbuffer øke oljeproduksjonen med rundt 3,5 millioner fat olje hver dag.

Selv om Saudi Arabia historisk har vært en sikker oljeleverandør med stor leveringskapasitet er vi likevel ikke helt kvitt bekymringen rundt den samlede leveringssikkerheten og forskyningskapasiteten til oljemarkedet. Det er fremdeles en høy risiko for at oppreisingsspiralen som tvang lederne i Egypt, Tunisia og Libya til å gi fra seg makten kan fortsett til andre store oljeproduserende land i nord Afrika og Midtøsten som Algeria og Iran. Hvis den politiske uroen sprer seg og fører til produksjonsstans i andre store oljeproduserende land i regionen vil det fort kunne legge stort press på bufferkapasiteten til Saudi Arabia. Men selv ikke Saudi Arabia er fritatt for en mulig oppreising mot det sittende regimet. Kongedømmet er verdens største oljeeksportør og produserer rundt 12 prosent av verdens olje. Et betydelig kutt i oljeproduksjonen i Saudi Arabia vil kunne få svært alvorlige følger for oljemarkedet.  

Selv om uroen ikke skulle spre seg til de andre store oljeproduserende landene i nord Afrika eller Midtøsten kan likevel usikkerheten den siste tids turbulens ha skapt medføre at oljeselskapene vil være mer tilbakeholdende med å sette i gang nye prosjekter i dette området til de politiske forholdene stabiliserer seg. I tillegg vil det ta tid før det vil være nye regimer på plass i Libya, Tunisia og Egypt. Usikkerheten rundt hvordan de nye regjeringene vil utforme rammebetingelsene for oljesektoren i sine respektive land kan også føre til at oljeselskapene vil gå forsiktig frem med nye prosjekter i denne regionen for en periode. Oljeselskapene vil da måtte se etter nye muligheter i roligere deler av verden for eksempel kan oljeskifer i USA, oljesand i Canada og dypvannsproduksjon komme høyere opp på agendaen. Mangel på investeringer i tilstrekkelig produksjonskapasitet til å møte et økende behov for olje fremover kan i verste fall gi en skvis i oljemarkedet på mellomlang sikt og gi et betydelig løft i oljeprisen. 

Det er dermed en risiko for at den politiske uroen i nord Afrika og Midtøsten kan gi høyere oljepriser på både kort og mellomlang sikt. Høyere priser på råolje øker ikke bare prisene på bensin, diesel, fyringsolje og flybensin, men øker også produksjonskostnadene på de varene og tjenestene vi bruker. Høyere oljepriser vil kunne virke som en ekstra skatt på oss forbrukere og sette veksten i verdensøkonomien på prøve. I tillegg kan produksjons- og leveranseusikkerhet føre til at de store oljeforbrukerne begynner å hamstre olje for å bygge opp sikkerhetslagrene. Dette kan føre til økt etterspørsel etter olje som vil gi en ytterligere tilstramming i tilbuds/etterspørselsbalansen i markedet. Økende politisk uro som gir kutt i oljeproduksjonen eller eksporten fra nord Afrika og Midtøsten kan få store følger for det globale oljemarkedet og verdensøkonomien.