Oljemarkedet og valutapuslespillet

Publisert i Kapital 27. mai

2010.05.27|Den svake euroen gjør oljen dyrere for europeiske forbrukere.

Vi står overfor en todelt vekstoppgang i verdensøkonomien. Todelingen er også ventet og gjenspeiles i verdens valuta- og oljemarkeder. Solid økonomisk vekst i oljehungrige Kina er ventet å føre til en gradvis styrking av den kinesiske valutaen (Renminbi) mot amerikanske dollar. Denne utviklingen står i sterk kontrast til middelmådige vekstutsikter for de etablerte industrilandene. Spesielt har usikkerheten rundt gjeldsproblemene i Hellas skapt bekymring for vekstutsiktene i euroområdet. I tillegg har frykten for at disse problemene kan eskalere og skape en ny global krise ført til at investorene søker seg ut av mer risikofylte verdipapirer som olje og nå euro, og inn i tryggere havner som amerikanske dollar. Dette har ført til at euroen siden starten av året har svekket seg mot et bredt utvalg av valutaer, mens verdien av dollaren har svinget i kapp med endringer i risikoappetitten i markedet. La oss se på hvordan de ulike brikkene i dette valutapuslespillet kan påvirke oljeetterspørselen for to av verdens største oljeforbrukere/importører – Euroområdet og Kina.

Den Europeiske Union importerer i underkant av 60 % av sitt daglige forbruk av olje eller rundt 8,6 millioner fat om dagen. Endringer i oljeprisen merkes derfor godt på handelsbalansen. Det kraftige oppsvinget i oljeprisen som følge av sterk økonomisk vekst og dermed økende behov for olje i de fremvoksende økonomiene har gitt europeerne ytterligere hodebry. Som kjent prises olje i dollar, og så langt i år har snittprisen ligget rundt 80 dollar fatet. Men selv om oljeprisen fremdeles må stige med nesten 80 % for å nå toppnivået fra juli 2008, har sjeføkonomen i det Internasjonale Energi Byrået (IEA) uttrykt bekymring for landene i eurosonen hvis oljeprisen skulle stige ytterligere. For den kraftige svekkelsen av euroen har ført til at oljeprisoppgangen relativt sett har blitt mye sterkere for den importtunge eurosonen. Målt i euro må oljeprisen kun stige med rundt 40 % for å nå toppen fra 2008. Med en oljepris på 80 dollar fatet og en valutakurs på EUR/USD 1,24 vil oljeimporten daglig koste den europeiske union rundt 554 millioner euro. Hvis våre prognoser holder stikk kan vi vente en ytterligere svekkelse av euroen og en oppgang i oljeprisen fremover. Om et års tid vil oljeimporten bli hele 102 millioner euro dyrere - dette kan bli en tung byrde å bære for europeerne. Svakere vekstutsikter, høyere oljepriser og en svakere euro er ventet å legge en demper på oljeforbruket i eurolandene.

På den andre siden av jordkloden venter vi at den sterke økonomiske veksten vil fortsette. Industriproduksjonen hos de sørøst asiatiske tigerne ledet an av Kina har allerede nådd nivåer vi så før finanskrisen. Dette har bidratt til at Kinas import av råolje har økt i et voldsomt tempo det siste året. Kina har lenge hatt sin valuta bundet mot dollaren til en fast kurs. Med et ulmende inflasjonspress venter vi nå en gradvis styrking av renminbien mot dollaren. Dette har lenge vært et ønske fra USA for å øke konkurranseevnen mot Kina i det internasjonale markedet. En revaluering av den kinesiske valutaen kan dermed sakke tempoet i eksportveksten noe. Men en gradvis styrking av den kinesiske valutaen mot amerikanske dollar er ikke entydig negativt for oljemarkedet. Siden olje er priset i dollar betyr en styrket renminbi at oljen blir rimeligere å importere for kineserne. Importen kan dermed øke. Kina importerer i dag rundt 55 % av sitt oljeforbruk.

Hva nettoeffekten på oljeetterspørselen vil bli når alle brikkene i valutapuslespillet er lagt er vanskelig å si. Men med et todelt vekstbilde venter vi at det økonomiske tyngdepunktet og dermed oljeetterspørselen forskyves fra de vestlige industrilandene til de fremvoksende økonomiene.