Norges Bank i ferd med å komme bakpå
Publisert i Finansavisen 14. mai 2011
2011.05.16 |Ferske tall viser at arbeidsmarkedet strammer seg til raskere enn Norges Bank har ventet. Når i tillegg inflasjonen etter vårt syn vil komme opp langt raskere enn Norges Bank anslår, er jeg redd sentralbanken er i ferd med å komme bakpå med rentehevingene. Det kan gi overoppheting av økonomien med kraftig lønnsvekst og prisvekst over inflasjonsmålet noe frem i tid.
For første gang på litt over et år satte Norges Bank opp styringsrenten med en ”kvarting” (0,25 prosentpoeng) til 2,25 prosent på torsdag. Overraskende lav prisstigning er hovedårsaken til at Norges Bank valgte å la renten bli værende på lave 2,00 prosent i så lang tid, til tross for god vekst i økonomien og bedring i arbeidsmarkedet.
Norges Bank styrer pengepolitikken etter et mål om inflasjon på 2,5 prosent på mellomlang sikt. En kraftig kronestyrking siden sommeren 2009, moderat lønnsvekst og dempede prisimpulser fra utlandet har alle bidratt til å bringe inflasjonen ned på nivåer langt under inflasjonsmålet. Underliggende inflasjon (målt som prisveksten renset for energipriser og avgiftsendringer) har falt fra 2,5 prosent sommeren 2009 til 0,8 prosent de siste månedene. Ifølge Norges Banks prognoser skal ikke underliggende inflasjon komme opp på målet igjen før i siste halvdel av 2014.
Jeg tror inflasjonen vil komme opp raskere enn det og at Norges Bank dermed vil få seg en overraskelse. Bak vårt anslag ligger en forventning om at prisveksten både på importerte og norskproduserte varer vil tilta.
Prisene på importerte konsumvarer har variert mye de siste to årene som følge av kraftig bevegelser i kronekursen. Ser man gjennom kronekurseffektene har prisveksten på importerte varer vært svært svak i flere år. Det har sammenheng med stadig vridning av importen mot lavkostland. Norges Bank skriver i siste Pengepolitisk Rapport at de venter fortsatt vridning i importen mot lavkostland og at det vil bidra til at prisutviklingen på importerte varer vil holde seg svak. Jeg mener derimot at den såkalte Kina-effekten er på hell. Det skyldes både at det er sterk kostnadsvekst og prispress i Kina, men også at importandelene fra lavkostland er blitt svært høye for de forbrusksvarene landene typisk eksporterer. For eksempel importerer vi allerede nesten 70 prosent av klærne våre og nesten 60 prosent av skoene våre fra lavkostland i Asia. Det meste av potensialet er med andre ord tatt ut. I tillegg tror jeg ikke på noen ytterligere kronestyrking og at priseffekten fra sterk kronekurs nå i all hovedsak er uttømt.
Konsumprisene på norskproduserte varer, særlig mat, har utviklet seg svært moderat de siste to årene. I samme periode har produsentprisene på den samme varegruppen økt, ikke minst den siste tiden hvor råvareprisene har steget kraftig. Tidligere har det vært god sammenheng mellom produsentprisene og konsumprisene, men de siste to årene har det oppstått et betydelig gap mellom disse, se figur. Marginene til utsalgsstedene må nå være under press og vi ser det derfor som lite sannsynlig at denne utviklingen skal fortsette. Konsumprisene på norskproduserte varer vil komme opp.
I sum vil dette bringe underliggende inflasjon opp og oppgangen vil komme raskere enn Norges Bank anslår. Jeg venter at inflasjonen er tilbake på målet på 2,5 prosent i løpet av høsten neste år. Det er to år tidligere enn Norges Banks inflasjonsanslag. Det i seg selv er grunn til å gå raskere frem med renteøkningene enn det som per i dag ligger i Norges Banks renteprognoser.
I tillegg har vi som nevnt fått sterke tall fra arbeidsmarkedet den siste tiden. Arbeidsledighetsraten er nå falt til 3,1 prosent, mens Norges Bank har ventet en gjennomsnittlig ledighet på 3,5 prosent i år. Ledighetsnivået nå er ikke langt unna de ekstremt lave nivåene vi hadde under konjunkturtoppen i 2007-2008. Da var ledigheten 2,3-2,5 prosent og bedriftene meldte om store problemer med å skaffe nok arbeidskraft. Konsekvensen ble svært kraftig lønnsvekst på hhv. 5,4 og 6,3 prosent i 2007 og 2008 og kraftig prisvekst på norskproduserte varer.
Med renteøkningen som kom på torsdag er riktignok Norges Bank på rett spor. Men det virker underlig at sentralbankens prognoser indikerer en pause i renteøkningene helt frem til oktober. Det er ikke tid til flere lange pauser nå.

