IEA i et hamskifte: Verdens oljepoliti

Publisert i DN 21.07.2011

2011.08.16|Det Internasjonale Energibyråets (IEA) beslutning om å gjøre tilgjengelig 60 millioner fat olje av medlemslandenes nødlagre for å oppveie for produksjonsproblemene i Libya kom mildt sagt som en overraskelse. Den politiske uroen og de militære kampene har medført et kraftig kutt i Libyas oljeproduksjon og gitt et betydelig strammere marked, men rettferdiggjør dette at IEA åpner for bruken av kriselagrene?.

Frem til 1970 var Amerikas reservekapasitet det viktigste elementet for energisikkerhet i den vestlige verden. Etter dette overtok OPEC stafettpinnen som verdens oljetilbyder av siste skanse. Tyngdepunktet for verdens oljeproduksjon, kontroll av globale oljestrømmer og oljeinntektene flyttet fra USA til Midtøsten. Den globale avhengigheten av Midtøsten overførte en politisk makt til oljeprodusentene i denne regionen som savner sidestykke.

OPECs målsetting er å stabilisere oljemarkedet for å sikre et effektivt, økonomisk og regelmessig tilbud av olje til forbrukerne, en stabil inntekt til oljeprodusentene og en rettferdig avkastning til investorene. Men samarbeidsproblemer mellom OPEC landene og fravær av disiplin har tidvis redusert kartellets evne til å balansere oljemarkedet og kontrollere oljeprisen. OPECs mangel på vilje til å prøve å få ned oljeprisen for å lette situasjonen for verdens oljeimportører har ført til at forholdet mellom IEA og OPEC har skrantet over lengre tid. Skuffelsen var stor da kartellet i starten av juni ikke klarte å enes om å øke oljetilbudet.

IEAs målsetting for bruk av kriselagrene er å dempe negative effekter av en uventet produksjonsforstyrrelse som kan gi oljeknapphet. En oljeprisøkning i seg selv er ikke en grunn god nok. I den grad Libyas produksjonsproblemer har vært kjent en stund burde OPEC, som verdens svingprodusent med ekstra produksjonskapasitet tilgjengelig kunne dekke opp for Libyas produksjonsbortfall. Etter min mening er det derfor vanskelig å se at faren for en oljekrise alene ligger til grunn for IEAs beslutning. I tillegg har nok den kraftige økningen i oljeprisen, som truer med å slå bena under den økonomiske vekstoppgangen hos verdens oljeimportører, og høye bensinpriser, som truer President Obamas popularitet, vært avgjørende.

IEAs avgjørelse fremstår derfor som en mistillitserklæring til OPEC og et forsøk på å overstyre markedets egne mekanismer til å hanskes med de strukturelle og politiske problemene som har preget oljemarkedet over lengre tid. Handlingen kan derfor sees som et forsøk på å dempe de høye oljeprisene på kort sikt. Selv om Saudi Arabia i ettertid har lovet å øke produksjonen må IEAs beslutning tolkes som en kraftig irettesettelse av oljekartellet og en maktdemonstrasjon.

Selv om IEAs frigjøring av kriselagre kan bidra til å dempe prisoppgangen på kort sikt kan det bidra til å skape en enda større prisoppgang på lengre sikt. Den viktigste årsaken til den kraftige oljeprisoppgangen siden september i fjor er at utbyggingstakten av ny produksjonskapasitet ikke har holdt tritt med veksten i forbruket. En lavere oljepris vil stimulere til økt etterspørsel i tillegg til å bremse investeringene i olje- og andre konkurrerende energiformer. Ved å overstyre markedets egen mekanisme kan IEAs handling bidra til å forsterke de strukturelle utfordringene vi har i oljemarkedet og dermed gi en sterkere prisoppgang når IEA stenger tilgangen til kriselagrene. En økt bruk av nødlagrene nå vil gjøre oss mindre rustet til å takle en krisesituasjon i fremtiden. Siden de viktigste driverne av oljeprisoppgangen er av mer varig karakter vil IEA med svært begrenset ressurstilgang kun få en tidsbegrenset mulighet å øke tilgangen til olje fremover.

Etter min mening står vi i fare for at IEA ved å frigjøre deler av nødlagrene for å dempe oljeprisen og hjelpe i gang den økonomisk veksten i oljeimporterende land som USA, kan skape større ubalanser i oljemarkedet. Dette kan gi oss et enda strammere markedet på litt lengre sikt og gjøre oss mer sårbare hvis en virkelig stor krise inntreffer.